advokatwulff

Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

av
Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

I § 2-3 gir loven hjemmel for barnevernstjenesten og helsenemnda til å vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt.

Dette betyr at dersom det er behov for å undersøke nærmere om det foreligger grunnlag for å ta over omsorgen for et barn i alderen 0 til 6 år, kan barnevernstjenesten vedta at barnets omsorgssituasjon skal utredes i et senter for foreldre og barn. En slik utredning kan vare i inntil tre måneder, og den krever lovhjemmel selv om samtykke fra partene foreligger.

Det første leddet av bestemmelsen gjelder når det foreligger samtykke til utredning av barnets omsorgssituasjon gjennom døgnopphold i senter for foreldre og barn. Det er Bufetat som kan tilby slik utredning til barnevernstjenesten, i henhold til § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Det er derfor Bufetat som avgjør om utredningstilbudet skal gis. Barnevernstjenesten må fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn, og det må foreligge samtykke fra de aktuelle foreldrene. Det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra foreldre som ikke skal omfattes av utredningen. For at utredningen skal kunne gjennomføres, må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Det innebærer at det må være en reell tvil om hvorvidt disse vilkårene er til stede. Barnevernstjenesten bør derfor avvente med å fatte vedtak om utredning inntil Bufetat har bekreftet at døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn er tilgjengelig i den aktuelle saken.

Det andre leddet av bestemmelsen gir hjemmel til å pålegge utredning i senter for foreldre og barn uten samtykke fra foreldrene. Også i slike tilfeller må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Å pålegge foreldrene en døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn mot deres vilje er et mer inngripende tiltak enn når samtykke foreligger. Dette må tas hensyn til i vurderingen av nødvendigheten av tiltaket. Prinsippet om forholdsmessighet innebærer at kun nødvendige og hensiktsmessige tiltak skal settes i verk, og det må vurderes om det finnes mindre inngripende alternativer. En grundig vurdering av den konkrete situasjonen må derfor gjennomføres før det blir besluttet å pålegge utredning i senter for foreldre og barn.

Når det gjelder saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda, vises det til §§ 14-3 og 14-16 i barnevernloven. Disse paragrafene gir nærmere regler om hvordan nemndas behandling av saken skal foregå. Det er viktig at barnevernstjenesten har avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn før nemnda tar endelig avgjørelse i saken. Dette sikrer at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for familien dersom utredningen blir pålagt.

Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen setter en begrensning på tre måneders varighet for pålegget om utredning i senter for foreldre og barn. Varigheten av utredningen kan imidlertid være kortere dersom det er hensiktsmessig i den konkrete situasjonen. Det er viktig å ta hensyn til hvordan Bufetats tilbud er formulert og tilpasses til barnets behov og utvikling.

Den nye barnevernloven § 2-3 om utredning i senter for foreldre og barn gir barnevernstjenesten og helsenemnda nødvendig hjemmel til å gjennomføre grundige utredninger av barnets omsorgssituasjon. Enten det er ved samtykke fra partene eller ved pålegg uten samtykke, må det foreligge nødvendighet for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Prinsippet om forholdsmessighet og grundig vurdering av alternative tiltak må veie tungt i beslutningsprosessen. Gjennom en balansert anvendelse av denne bestemmelsen kan man bidra til å sikre barnets beste og trygge omsorgssituasjoner som fremmer barnets trivsel og utvikling.

§ 2-3. Utredning i senter for foreldre og barn

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, og samtykke foreligger, kan barnevernstjenesten vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn.

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, kan barneverns- og helsenemnda vedta utredning i senter for foreldre og barn uten at partene har samtykket til det. Slikt pålegg kan vedtas for inntil tre måneder

Den nye barnevernloven § 2-2: Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

av
Den nye barnevernloven § 2-2: Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder etter at fristen på én uke i § 2-1 første ledd er utløpt. Dette gir barnevernstjenesten en rimelig tidsramme til å undersøke saken grundig. I spesielle tilfeller kan undersøkelsestiden utvides til inntil seks måneder totalt, dersom det er nødvendig.

Formålet med undersøkelsen er å få en helhetlig forståelse av barnets omsorgssituasjon og behov. Barnevernstjenesten skal gjennomføre undersøkelsen systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Dette innebærer at undersøkelsen skal være tilstrekkelig omfattende for å få en klar innsikt i barnets situasjon. Samtidig skal undersøkelsen gjennomføres på en skånsom måte for å begrense eventuelle negative virkninger den kan ha for barnet og familien.

I planleggingen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten utarbeide en plan. Denne planen fungerer som et verktøy for å sikre at relevante opplysninger blir samlet inn og vurdert på en systematisk måte. Barnevernstjenesten kan også engasjere sakkyndige for å bistå i undersøkelsen, og de kan benytte seg av tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år.

Foreldrene eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, selv om foreldrene motsetter seg det. Dette gjelder spesielt når det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep. I slike tilfeller kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Den nye barnevernloven § 2-2 inneholder viktige bestemmelser som regulerer barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser. Formålet med disse undersøkelsene er å skaffe til veie tilstrekkelig informasjon for

å vurdere barnets omsorgssituasjon og behov på en grundig og systematisk måte. Undersøkelsen skal gjennomføres innen en rimelig tidsramme, normalt innen tre måneder etter at fristen på én uke fra § 2-1 første ledd er utløpt. I spesielle tilfeller kan denne tidsrammen utvides til inntil seks måneder, dersom det er nødvendig for en fullstendig vurdering av saken.

Under undersøkelsen skal barnevernstjenesten samle inn relevante opplysninger og vurdere disse på en grundig og systematisk måte. Formålet er å få en helhetlig forståelse av barnets omsorgssituasjon, herunder vurdere om det er behov for å iverksette tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen skal være tilstrekkelig omfattende for å få en klar innsikt i barnets situasjon, samtidig som den skal gjennomføres på en skånsom måte for å begrense eventuelle negative virkninger for barnet og familien.

I planleggingen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten utarbeide en plan som sikrer at relevante opplysninger blir samlet inn og vurdert systematisk. Det kan også være aktuelt å engasjere sakkyndige for å bistå i undersøkelsen, samt benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0 til 6 år.

Foreldrene eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, selv om foreldrene motsetter seg dette. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep. I slike tilfeller kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for en kortvarig medisinsk undersøkelse.

Den nye barnevernloven § 2-2 er viktig for å sikre at barnevernstjenesten har klare rettigheter og plikter når det gjelder å gjennomføre undersøkelser. Dette bidrar til å ivareta barnets beste og sikre en grundig vurdering av barnets omsorgssituasjon og behov for eventuelle tiltak.

§ 2-2. Barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og den skal være avsluttet senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt.

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.

Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Bestemmelsene i femte ledd første og annet punktum gjelder også for utredning etter § 16-3 fjerde ledd bokstav a

Den nye barnevernloven § 2-1: Barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger

av
Den nye barnevernloven § 2-1: Barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger

I dagens blogginnlegg skal vi se nærmere på en viktig bestemmelse i den nye barnevernloven, nemlig § 2-1 som omhandler barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger. Denne bestemmelsen setter klare retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal håndtere innkomne bekymringsmeldinger og vurdere behovet for oppfølging.

Først og fremst fastslår § 2-1 at barnevernstjenesten skal gjennomgå bekymringsmeldinger så raskt som mulig, og senest innen en uke etter at de er mottatt. Dette sikrer at bekymringsmeldinger blir håndtert effektivt og at det ikke oppstår unødig forsinkelse i saksbehandlingen. Det er viktig å merke seg at denne fristen regnes fra det tidspunktet bekymringsmeldingen faktisk er mottatt.

Videre pålegger bestemmelsen barnevernstjenesten å vurdere om en bekymringsmelding skal følges opp med en undersøkelse i henhold til § 2-2 i barnevernloven. Dette innebærer at tjenesten skal nøye vurdere alvorlighetsgraden av bekymringen og behovet for ytterligere undersøkelser. Det er gjennom slike undersøkelser at barnevernstjenesten kan få mer informasjon og klarhet i en sak.

I tillegg skal barnevernstjenesten vurdere om en bekymringsmelding krever umiddelbar oppfølging. Dette er et viktig punkt som understreker at noen situasjoner kan være så akutte at det er behov for øyeblikkelig inngripen fra barnevernstjenesten. Det er derfor avgjørende at tjenesten alltid vurderer behovet for umiddelbar oppfølging og sikrer at barnet får nødvendig hjelp og beskyttelse.

Dersom barnevernstjenesten velger å henlegge en bekymringsmelding uten å gjennomføre en undersøkelse, skal det skriftlig begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger som ligger til grunn for beslutningen. Dette sikrer åpenhet og etterprøvbarhet i saksbehandlingen. Det er verdt å merke seg at åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger kan henlegges uten skriftlig begrunnelse.

Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen ikke medfører noen realitetsendringer i forhold til dagens lovverk. Tekniske språklige endringer er foretatt for å tydeliggjøre og presisere lovteksten. Formålet med § 2-1 er å sikre en effektiv og grundig gjennomgang av bekymringsmeldinger, samt å ivareta barnets beste i situasjoner som krever umiddelbar handling for å sikre at barnets behov og rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.

Dersom barnevernstjenesten kommer fram til at en bekymringsmelding ikke krever videre undersøkelse, må de skriftlig begrunne henleggelsen. Dette betyr at det skal foreligge en dokumentert og faglig vurdering som forklarer hvorfor beslutningen om henleggelse er tatt. Denne praksisen sikrer at det er åpenhet og etterprøvbarhet i beslutningsprosessen. Det er likevel viktig å merke seg at åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger kan henlegges uten krav om skriftlig begrunnelse.

Det er verdt å merke seg at den nye barnevernloven § 2-1 ikke medfører noen reelle endringer i forhold til gjeldende lovverk. Lovteksten har gjennomgått språklige justeringer for å gjøre den mer presis og forståelig. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at bekymringsmeldinger blir håndtert på en effektiv måte, samtidig som barnets beste alltid blir prioritert.

En viktig ny tilføyelse i bestemmelsen er kravet om at barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding krever øyeblikkelig oppfølging. Dette understreker betydningen av å identifisere akutte situasjoner der barnet er i umiddelbar fare eller trenger øyeblikkelig beskyttelse. Barnevernstjenesten har derfor en avgjørende rolle i å vurdere behovet for umiddelbar handling og å sikre at nødvendig hjelp blir tilbudt raskt.

I sum gir den nye barnevernloven § 2-1 klare retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal håndtere bekymringsmeldinger. Det legges vekt på rask gjennomgang, grundig vurdering av behovet for undersøkelser og oppfølging, samt tydelig begrunnelse ved henleggelse. Bestemmelsen styrker beskyttelsen av barn og understreker barnevernstjenestens viktige rolle i å ivareta deres beste interesse.

Den nye barnevernloven § 2-1. Barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger

Barnevernstjenesten skal gjennomgå innkomne bekymringsmeldinger snarest, og senest innen en uke etter at de er mottatt. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding skal følges opp med en undersøkelse etter § 2-2. Barnevernstjenesten skal vurdere om en bekymringsmelding krever umiddelbar oppfølging.

Dersom barnevernstjenesten henlegger en bekymringsmelding uten undersøkelse, skal den begrunne henleggelsen skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger. Henleggelse av åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger trenger ikke å begrunnes

Den nye barnevernloven § 1-10: Tidlig innsats

av
Den nye barnevernloven § 1-10: Tidlig innsats

Den nye barnevernloven § 1-10 om tidlig innsats er en viktig bestemmelse som setter barnets behov i fokus. Dette prinsippet viderefører dagens lovgivning og understreker at det er avgjørende å handle raskt når det oppstår bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferd.

Tidlig innsats handler om å avdekke og forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker før det blir for sent. Barnevernet har en plikt til å iverksette tiltak som er tilpasset barnets behov og som er egnet til å ivareta barnets interesser. I noen tilfeller kan det være nødvendig å iverksette inngripende tiltak tidlig for å sikre barnets beste.

Det er viktig at barnevernet samarbeider tett med andre instanser, barnet og foreldrene så tidlig som mulig i saken. Dette vil bidra til å skape en helhetlig og koordinert tilnærming til barnets situasjon. Det vil også gjøre det lettere å sette inn tiltak som er tilpasset barnets behov og som er egnet til å ivareta barnets interesser på best mulig måte.

Tidlig innsats er spesielt viktig når det gjelder de yngste barna. Barn som opplever omsorgssvikt eller atferdsproblemer i tidlig alder, har større risiko for å utvikle alvorlige problemer senere i livet. Derfor er det avgjørende å handle raskt og sette inn tiltak som kan forebygge og avhjelpe problemene på et tidlig stadium.

For å sikre at tidlig innsats blir ivaretatt på en forsvarlig måte, er det også viktig at barnevernstjenesten iverksetter tilstrekkelige undersøkelser. Dette vil bidra til å avdekke eventuell omsorgssvikt eller atferdsproblemer tidlig i saken, slik at tiltak kan settes inn så raskt som mulig.

I sum er den nye barnevernloven § 1-10 om tidlig innsats en viktig bestemmelse som understreker barnevernets plikt til å handle raskt og sette inn tiltak som er tilpasset barnets behov. Dette vil bidra til å forebygge og avhjelpe alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker, og sikre at barnets beste blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Den nye barnevernloven § 1-10. Tidlig innsats

Barnevernet skal sette inn tiltak tidlig for å forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker

Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

av
Den nye barnevernloven § 1-9.Samarbeid med barn, familie og nettverk

Den nye barnevernloven i Norge har flere bestemmelser som er ment å ivareta barns interesser og rettigheter. En av disse bestemmelsene er § 1-9 som handler om samarbeid med barn, familie og nettverk. Barnevernet skal etter denne bestemmelsen legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk. Dette er viktig fordi familie og nettverk kan være en stor ressurs for barnet og foreldrene i en vanskelig situasjon.

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 1-7 som omhandler samarbeid med både barn og foreldre og at barnevernet skal behandle dem med respekt. Dette er viktige prinsipper som skal følges i alle faser av en barnevernssak. Det nye i § 1-9 er at barnevernet nå også skal legge til rette for involvering av barnets familie og nettverk.

Det er viktig å presisere at bestemmelsen ikke pålegger barnevernet å involvere familie og nettverk, men at det skal legge til rette for det. Det er opp til barnevernet å vurdere om det er hensiktsmessig å involvere familie og nettverk i den enkelte sak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med omfattende involvering, for eksempel ved bruk av metoder som familieråd.

Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i vurderingen av i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale. Det er derfor viktig å ha en fleksibel tilnærming til hvordan involveringen av familie og nettverk skal skje, og dette må vurderes konkret i den enkelte sak.

Det er også viktig å være oppmerksom på at barnets familie inkluderer både nære familiemedlemmer og utvidet slektskap. Dette kan ha spesiell betydning i samiske samfunn, hvor storfamilie og utvidet slektskap står sterkt. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet som kan ha en aktiv rolle i barnets liv. Derfor må det også vurderes konkret hvem som omfattes av barnets familie og nettverk i den enkelte sak.

Alt i alt er § 1-9 en viktig bestemmelse som skal sikre at barnets familie og nettverk blir involvert der det er hensiktsmessig og til barnets beste. Barnevernet har en viktig rolle i å legge til rette for dette samarbeidet og i å vurdere hvilken involvering som er nødvendig og hensiktsmessig i den enkelte sak.

Den nye barnevernloven § 1-9. Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre og skal behandle dem med respekt.

Barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

av
Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.

Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

av
Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.

Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

av
Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og «tjenester» når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet «tjenester» er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet «barnevernstiltak» som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.

Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Den nye barnevernloven § 1-5. Barns rett til omsorg og rett til familieliv

av
Den nye barnevernloven § 1-5. Barns rett til omsorg og rett til familieliv

Den nye barnevernloven § 1-5 gir uttrykk for barns rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie, samt retten til familieliv. Bestemmelsen er en synliggjøring av eksisterende rettigheter som allerede følger av Grunnloven og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Imidlertid vil bestemmelsen kunne være en veiledning for barnevernet i deres saksbehandling og vurdering av tiltak.

Bestemmelsen understreker at barn skal vokse opp i egen familie, og at hjelp primært skal gis i hjemmet. Dette innebærer at barnevernets inngrep i familielivet bør være så minimale som mulig. Dette prinsippet er synliggjort i bestemmelsens andre ledd, som fastslår at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig.

Denne bestemmelsen er overordnet og gjelder både på systemnivå og i enkeltsaker. På systemnivå betyr det at barnevernstjenesten må organisere sitt arbeid og styrke sin kompetanse på forebyggende arbeid. På enkeltsaksnivå betyr det at barnevernet må vurdere alle alternativer til tvangstiltak før det kan iverksettes.

Det er viktig å merke seg at barnevernets tiltak skal være til barnets beste, slik det er fastslått i § 1-3. Dette betyr at barnevernet må ta hensyn til barnets beste når det vurderer og iverksetter tiltak. Barnevernets arbeid skal være preget av en grundig og individuell vurdering av hvert enkelt barn og dets situasjon.

I praksis kan dette innebære at barnevernet må tilby familien hjelp og støtte for å hjelpe dem med å håndtere utfordringer i hjemmet før det blir nødvendig å iverksette tiltak. Hvis det likevel er nødvendig med inngrep, skal det skje på en måte som minst mulig påvirker barnets rett til omsorg og familieliv.

Konklusjonen er at den nye barnevernloven § 1-5 gir uttrykk for barns rett til omsorg og beskyttelse, samt retten til familieliv. Bestemmelsen gir en veiledning for barnevernets arbeid og understreker betydningen av å begrense barnevernets inngrep i familielivet så langt det er mulig. Barnevernets arbeid skal alltid være preget av hensynet til barnets beste og en grundig individuell vurdering av hvert enkelt barn og dets situasjon.

§ 1-5. Barns rett til omsorg og rett til familieliv

Barn har rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie.

Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

av
Barnets rett til medvirkning - den nye barnevernloven § 1-4

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

av
Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

Dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 4-1. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Formuleringen er lik som i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

At barnets beste er et «grunnleggende hensyn» innebærer at barnets beste er et overordnet hensyn som ikke skal vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn. Hvilken vekt barnets beste skal gis når det står i konflikt med andre hensyn, må vurderes ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. I barnevernssaker, når handlinger og avgjørelser direkte gjelder barn, skal barnets interesser veie særlig tungt.

Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste ikke bare har betydning i avgjørelser om tiltak, men i alt av barnevernets arbeid. Det innebærer at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn blant annet ved gjennomføring av undersøkelser og samvær, utarbeidelse av planer og annen oppfølging av barn og foreldre etter loven. Hensynet til barnets beste skal også være grunnleggende for overordnede prioriteringer og organisatoriske avgjørelser i barnevernet.

For å vedta et tiltak etter loven, må vilkårene som fremgår av de ulike tiltaksbestemmelsene være oppfylt. I tillegg følger det av denne bestemmelsens annet punktum at tiltaket skal være til barnets beste. Tiltaket må etter en samlet vurdering være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre innebærer bestemmelsen at barnevernstiltak bare kan vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette innebærer at tiltaket må være nødvendig, herunder forholdsmessig, overfor både barn og foreldre ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet skal imidlertid gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at vilkårene for tiltaket er oppfylt og tiltaket etter en samlet vurdering er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Den nye barnevernlovens § 1-2: Loven gjelder for…

av
Den nye barnevernlovens § 1-2: Loven gjelder for...

Barnevernloven har vært gjenstand for en rekke debatter og reformer de siste årene. Den nye barnevernlovens § 1-2, som trådte i kraft i 2021, er en videreføring av gjeldende §§ 1-2 og 1-3, men med språklige endringer og presiseringer for å gjøre innholdet mer tilgjengelig.

Første ledd i § 1-2 tilsvarer gjeldende § 1-3 om hvem loven gjelder for. Det er presisert at loven gjelder for barn under 18 år, og at hele loven, ikke bare tiltakshjemlene, kan komme til anvendelse. Ungdom kan tilbys barnevernstiltak frem til fylte 25 år. Aldersgrensen ble hevet fra 23 til 25 år fra 1. januar 2021. Tiltak til ungdom over 18 år er regulert i § 3-6.

Andre til fjerde ledd tydeliggjør lovens stedlige virkeområde. Loven gjelder for barn som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her. Det gjelder også for barn som oppholder seg i Norge når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette, samt for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne.

For barn som oppholder seg i en annen stat og har sitt vanlige bosted i Norge, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1 og plassering på barnevernsinstitusjon etter § 6-2. Det kan også treffes vedtak om hjelpetiltak etter § 3-1 og pålegg om hjelpetiltak etter § 3-4 når foreldrene oppholder seg i Norge.

For barn som oppholder seg i Norge, men har sitt vanlige bosted i en annen stat, kan det treffes vedtak om hjelpetiltak etter kapittel 3, vedtak om akuttiltak etter kapittel 4 og vedtak om frivillig opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-1, samt vedtak om plassering på institusjon etter § 6-6 når det er fare for menneskehandel.

Loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, og Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard.

Det er barnets faktiske opphold i landet og hvor barnet har sitt vanlige bosted som er de avgjørende tilknytningskriteriene. Barnevernstjenesten skal alltid gjennomgå bekymringsmeldinger og åpne undersøkelsessak når vilkårene i lovens kapittel 2 er oppfylt. Lovens øvrige regler, herunder lovens generelle prinsipper og saksbehandlingsregler, reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt vil også gjelde.

Den nye barnevernloven § 1-2

Lovens virkeområde

Loven gjelder for barn under 18 år. Tiltak etter § 3-6 kan iverksettes overfor ungdom inntil de har fylt 25 år.

Loven gjelder for barn som har sitt vanlige bosted i Norge og oppholder seg her. Loven gjelder også for barn som oppholder seg i Norge når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette. Loven gjelder i tillegg for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne.

For barn som oppholder seg i en annen stat og har sitt vanlige bosted i Norge, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1 og plassering på barnevernsinstitusjon etter § 6-2. Det kan også treffes vedtak om hjelpetiltak etter § 3-1 og pålegg om hjelpetiltak etter § 3-4 når foreldrene oppholder seg i Norge.

For barn som oppholder seg i Norge, men har sitt vanlige bosted i en annen stat, kan det treffes vedtak om hjelpetiltak etter kapittel 3, vedtak om akuttiltak etter kapittel 4 og vedtak om frivillig opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-1, samt vedtak om plassering på institusjon etter § 6-6 når det er fare for menneskehandel.

Loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard

I den gamle barneloven var stedelig virkeområde og hvem loven gjelder for regulert i §1-2 og 1-3

§ 1-2.Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

§ 1-3.Hvem loven gjelder for.

Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år.

Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 25 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1

Barnevernloven §1-1: Formålet med loven

av
Barnevernloven §1-1: Formålet med loven

Barnevernet er en viktig del av samfunnet vårt som tar vare på barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Det nye formålsparagrafen i barnevernloven §1-1 har som mål å sikre at disse barna får den nødvendige hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid.

Formålsparagrafen slår fast at loven skal bidra til å møte barn og unge med trygghet, kjærlighet og forståelse. Det er viktig at barn og unge føler seg verdsatt og ivaretatt, spesielt når de har det vanskelig. En omsorgsfull og støttende tilnærming kan være avgjørende for å hjelpe dem å komme seg gjennom tøffe tider.

Videre sier loven at den skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder kommunens generelle forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. Formålsparagrafen understreker at det er viktig å fokusere på forebyggende tiltak for å skape gode levevilkår for barn og unge. Dette er avgjørende for å sikre at de ikke kommer i en situasjon der de trenger barnevernets hjelp.

Bestemmelsen er en videreføring av § 1-1 i den gamle barnevernloven, men den har blitt justert og endret for å bedre ivareta barnas behov. Endringene ble gjort gjennom Prop. 169 L (2016-2017) og er et resultat av en lang og omfattende debatt om barnevernets rolle og funksjon i samfunnet.

Det er viktig å merke seg at barnevernet ikke bare tar seg av barn og unge som allerede er i en vanskelig situasjon. Det jobber også for å forebygge og unngå at barn og unge havner i en vanskelig situasjon i utgangspunktet. Forebyggende tiltak som støtte til familier og oppfølging av barn i risikoutsatte miljøer er derfor en viktig del av barnevernets arbeid.

Formålsparagrafen understreker også at barn og unges behov skal være i fokus i alt arbeid som utføres av barnevernet. Barn og unge skal få den hjelpen de trenger når de trenger den, og det skal ikke spares på ressursene som kreves for å oppnå dette.

I tillegg til å beskytte og hjelpe barn og unge, har loven også som mål å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Dette inkluderer retten til å uttale seg, retten til å bli hørt og retten til å bli behandlet med respekt og verdighet.

Den nye barnevernloven § 1-1.Lovens formål

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Gammel barnevernlov § 1-1.Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

av
Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Ny barnevernlov – en milepæl for barns og foreldres rettssikkerhet

av
Ny barnevernslov – en milepæl for barns og foreldres rettssikkerhet

Barnevernet har en viktig oppgave i å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst, men samtidig må det tas hensyn til foreldrenes rettigheter. En ny barnevernslov som skal tre i kraft vil bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats.

Lovforslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, og bygger videre på vedtatte lovendringer som er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets forslag. Lovendringer som er vedtatt ved Stortingets behandling av Prop.169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), og som trådte i kraft i 2018, har gjort barnevernloven til en rettighetslov for barn og gitt tydeligere regler for barnets rett til medvirkning. Flere av de vedtatte lovendringene, jf. Prop.84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (årlig tilstandsrapportering, samtaleprosess mv.) som trådte i kraft i 2020, er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets anbefalinger.

Departementet har lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Stortinget har bedt regjeringen om å sikre at forslagene til ny barnevernlov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har fra 2015 tatt til behandling 39 barnevernssaker mot Norge. I åtte av ti dommer som hittil er avsagt, konstaterer EMD krenkelse av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. Kritikken fra EMD har i hovedsak vært rettet mot barnevernsmyndighetenes og domstolenes avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser, herunder i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. I denne vurderingen har også fastsettelse av samvær vært sentralt.

I lys av EMDs avgjørelser og anmodningsvedtaket fra Stortinget har departementet foreslått flere presiseringer i loven og gir utfyllende omtaler av våre menneskerettslige forpliktelser. Blant annet vil lovforslaget styrke kravene til dokumentasjon og begrunnelse for barnevernets avgjørelser, samt sikre bedre medvirkning og rettssikkerhet for både barn og foreldre. Det legges også økt vekt på forebygging og tidlig innsats, slik at barnevernet kan gripe inn tidligere og på en mer effektiv måte for å ivareta barns rettigheter og behov.

Det er viktig å understreke at barnevernets oppgave er å ivareta barnets beste, og at det alltid vil være en avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Med den nye barnevernsloven vil det bli lagt enda større vekt på å finne gode og helhetlige løsninger som tar hensyn til både barn og foreldre. Samtidig vil loven sikre en sterkere beskyttelse av barn mot omsorgssvikt og overgrep, og styrke deres rettigheter i møte med barnevernet.

Alt i alt vil den nye barnevernsloven bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette vil være til beste for både barn, foreldre og samfunnet som helhet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon