Barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø

FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt den 20. november 1989, er et viktig dokument som setter standarder for beskyttelse og støtte av barn over hele verden. Del I av konvensjonen, spesielt Artikkel 20, fokuserer på barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som av ulike grunner ikke kan bli i et slikt miljø. Denne artikkelen understreker barnets rett til spesiell beskyttelse og bistand fra staten i slike situasjoner.

I henhold til denne artikkelen skal barn som befinner seg i en slik situasjon sikres alternativ omsorg av staten, i tråd med nasjonal lovgivning. Dette innebærer at det må legges til rette for ulike former for omsorg, inkludert plassering i fosterhjem, Kafala i samsvar med islamsk lov, adopsjon eller i institusjoner egnet for omsorg for barn, når det er nødvendig. Det vektlegges også betydningen av å ta hensyn til kontinuitet i barnets oppvekst og dets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når alternativer vurderes.

Denne artikkelen er særlig viktig da den sikrer at barn som av ulike årsaker ikke kan bli i sitt opprinnelige familiemiljø, får nødvendig støtte og beskyttelse fra staten. Det understreker også viktigheten av å finne løsninger som ivaretar barnets beste, samtidig som det respekterer dets identitet og bakgrunn.

I norsk rett har FNs konvensjon om barnets rettigheter, sammen med andre internasjonale menneskerettighetsinstrumenter, fått en sentral plass gjennom menneskerettsloven. Dette sikrer at prinsippene og verdiene som er nedfelt i konvensjonen, blir ivaretatt og respektert i norsk rettspraksis, og at barnets rettigheter blir fremmet og beskyttet på en effektiv måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon