Barnevernsloven 2021: det nye fra 2023 og endringene fra 2026

Barnevernsloven av 18. juni 2021 nr. 97 trådte i kraft 1. januar 2023 og erstattet barnevernloven av 1992, som da hadde virket i tretti år. Den nye loven fikk nye navn på organene, ny nummerering av paragrafene og et sett prinsipper i første kapittel som gjelder for alt barnevernet gjør. Tre år senere kom den første store endringsloven, med virkning fra 1. januar 2026, og i 2026 fulgte flere justeringer. Loven av 2021 var svaret på kritikken fra EMD; endringene fra 2026 er svaret på Barnevernsutvalget. For foreldre som står i en sak i dag, er det summen av begge som gjelder.

Hvorfor loven ble skiftet ut

Loven av 1992 ble byttet ut fordi praksisen under den hadde fått stryk i Strasbourg, og fordi den var blitt uoversiktlig etter tretti år med endringer. Arbeidet startet med Barnevernslovutvalgets utredning NOU 2016: 16, og flere av forslagene derfra ble tatt inn i 1992-loven underveis: fra 2018 ble loven en rettighetslov for barn med tydeligere regler om medvirkning, og deretter kom samtaleprosess i nemnda og årlig tilstandsrapportering til kommunestyret. Selve lovforslaget, Prop. 133 L (2020–2021), ble skrevet i skyggen av Den europeiske menneskerettsdomstols dommer mot Norge. Storkammerdommen i Strand Lobben m.fl. mot Norge fra 2019 slo fast at norske vedtak manglet et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag og en reell avveining mellom barnets interesser og familiebåndene, og at gjenforening skal være målet så lenge det er forsvarlig. Høyesterett fulgte opp i storkammer i mars 2020, blant annet i HR-2020-661-S, og krevde oppdatert grunnlag, bred avveining og tilfredsstillende begrunnelse i alle saker.

Departementet svarte med å skrive kravene inn i loven. Stortinget hadde i tillegg bedt regjeringen sikre at loven fulgte barnekonvensjonens prinsipper om informasjon, medvirkning, barnets beste og privatliv. Resultatet ble en lov som legger større vekt på dokumentasjon og begrunnelse, på barnets medvirkning, på familieliv og gjenforening, og på forebygging og tidlig innsats. Formålet var å gjøre avgjørelsene etterprøvbare, for barnet, for foreldrene og for domstolene.

Nye navn og ny nummerering

Det første foreldre merker, er navnene. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker heter fra 1. januar 2023 barneverns- og helsenemnda, og fylkesmannen ble statsforvalteren allerede i 2021. Barneverntjenesten skrives nå barnevernstjenesten, og loven selv heter barnevernsloven, med s. Gamle vedtak, dommer og innlegg bruker de gamle navnene, og det er ingen feil i dem; det er bare historie.

Det neste er paragrafnumrene. Loven av 2021 er ordnet etter sakens gang, med ett kapittel for hvert stadium, og de mest brukte bestemmelsene fikk nye adresser:

• bekymringsmelding og undersøkelse: 1992-lovens §§ 4-2 og 4-3 ble § 2-1 og § 2-2
• hjelpetiltak og pålegg: 1992-lovens § 4-4 ble § 3-1 og § 3-4
• akuttvedtak: 1992-lovens § 4-6 ble § 4-1 og § 4-2
• omsorgsovertakelse og tilbakeføring: 1992-lovens §§ 4-12 og 4-21 ble § 5-1 og § 5-7
• samvær: 1992-lovens § 4-19 ble kapittel 7
• fratakelse av foreldreansvar og adopsjon: 1992-lovens § 4-20 ble § 5-8 og § 5-10
• nemnda: 1992-lovens kapittel 7 ble kapittel 14, og klage etter 1992-lovens §§ 6-5 og 6-6 ble klage til statsforvalteren etter § 12-9

Innholdet i vilkårene ble stort sett videreført. Vilkårene for omsorgsovertakelse i § 5-1 er de samme som i 1992-lovens § 4-12, med den samme terskelen om at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold. Rettspraksis fra før 2023 gjelder derfor fortsatt for disse spørsmålene, og Høyesteretts avgjørelser fra 2020 og 2021 brukes daglig i nemnda selv om de siterer gamle paragrafer.

Prinsippene i kapittel 1

Kapittel 1 er lovens viktigste nyhet, fordi det gjelder for hver eneste handling. Etter § 1-3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn «ved handlinger og avgjørelser som berører barn», og barnets mening er «et sentralt moment» i den vurderingen. Under 1992-loven gjaldt barnets beste ved valg av tiltak; nå gjelder det også hvordan en samtale gjennomføres, hvordan et hjemmebesøk legges opp og hvordan en rapport skrives. § 1-4 fjernet den tidligere aldersgrensen på sju år for medvirkning: alle barn som kan danne seg egne meninger, har rett til å medvirke, til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke og uten at foreldrene varsles på forhånd, og til å få vite hva opplysningene brukes til. Barnet kan ha med seg en tillitsperson. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (FOR-2023-10-12-1631) utfyller reglene.

For foreldrene er § 1-5 den sentrale bestemmelsen. Barn har «rett til omsorg og beskyttelse, fortrinnsvis i egen familie», og «barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig». Det er minste inngreps prinsipp og retten til familieliv, skrevet inn i loven med ordlyd som speiler Grunnloven § 104 og EMK artikkel 8. Rundt denne står § 1-6 om barns rett til nødvendige tiltak når vilkårene er oppfylt, § 1-7 om at saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige, § 1-8 om at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal tas hensyn til gjennom hele saken, § 1-9 om samarbeid med barn og foreldre og involvering av familie og nettverk, og § 1-10 om tidlig innsats. Virkeområdet i § 1-2 lar dessuten barnevernstjenesten tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge selv om barnet oppholder seg i en annen stat. Hvordan prinsippene brukes som argumenter, er tema for artikkelen om kapittel 1.

Saksbehandlingsreglene i kapittel 12

Kapittel 12 er der EMD-kritikken ble til konkrete plikter. § 12-4 innførte en lovfestet journalplikt: barnevernet skal føre journal for hvert barn med «alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger» som kan få betydning for vedtak. § 12-5 skjerpet kravene til begrunnelse. Det skal fremgå av vedtaket hvilke opplysninger og vurderinger det bygger på, hva barnet mener og hvilken vekt meningen er tillagt, og hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert. Et vedtak som mangler dette, mangler noe loven krever, og det er en innsigelse foreldre kan bruke i klage og i nemnda.

Kapitlet ordnet også partsspørsmålene. Etter § 12-2 skal barnevernstjenesten alltid vurdere om foreldrene er parter, også når de ikke bor sammen, og foreldre med foreldreansvar skal informeres om alle vedtak. Etter § 12-3 er barn over 15 år parter, og nemnda kan gi yngre barn partsrettigheter når hensynet til barnet tilsier det. § 12-6 videreførte innsynsretten og presiserte når innsyn kan nektes for å beskytte barnet eller en pågående undersøkelse. §§ 12-7 og 12-8 samlet reglene om sakkyndige og Barnesakkyndig kommisjon. Til sammen gir kapitlet foreldrene et sett av rettigheter som er enkle å kontrollere: finnes journalen, viser vedtaket barnets mening, er begge foreldre vurdert som parter, og har vi fått dokumentene.

Samvær, oppfølging og nemnda

På samværsområdet skrev loven inn det EMD hadde savnet. Etter § 7-2 skal nemndas vedtak om samvær bygge på en konkret vurdering der det blant annet tas hensyn til «barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg», og samvær kan bare begrenses sterkt eller falle bort når det foreligger «sterke og spesielle grunner». § 8-3 gjorde barnevernstjenestens plikt til å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse tydeligere, med tilbud om veiledning og en plikt til å legge til rette for tilbakeføring når hensynet til barnet ikke taler mot det. Artiklene om kapittel 7 og kapittel 5 går gjennom disse reglene.

Nemndas saksbehandling fikk et eget kapittel 14, med hovedprinsippene i § 14-5: rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling, muntlighet, kontradiksjon, likeverdighet og en selvstendig vurdering av bevisene. Samtaleprosess etter § 14-14 ble videreført, og vedtak skal etter § 14-20 begrunnes som en dom og treffes senest to uker etter forhandlingsmøtet. Ettervern etter § 3-6 kan gis til fylte 25 år. Saksgangen er beskrevet i artikkelen om nemnda.

NOU 2023: 7 og veien til 2026

Barnevernsutvalget ble oppnevnt 19. mars 2021, mens den nye loven ennå var under behandling, med mandat til å vurdere rettssikkerheten i alle deler av barnevernet. Utredningen NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid kom våren 2023 med et stort antall forslag, fra barnets første møte med barnevernet til ettervernet, og med et gjennomgående mål: at avgjørelsene skal være velbegrunnede og etterprøvbare, at barnet skal ha en tydeligere stemme, og at barn og foreldre skal få større forutsigbarhet om hvor lenge en plassering skal vare. Regjeringen fulgte opp med lov 20. juni 2025 nr. 39, som trådte i kraft 1. januar 2026, og som er den største endringen av loven siden den kom.

Rundt hovedloven kom flere mindre endringslover. Lov 16. juni 2023 nr. 41 justerte blant annet klagereglene i § 12-9 og taushetsplikten i § 13-1. Lov 25. juni 2024 nr. 53 og lov 12. juni 2026 nr. 22 endret reglene om statlig tilsyn i § 17-3, den siste med virkning fra 1. juli 2026 og ytterligere endringer fra 2028. Lov 22. desember 2025 nr. 115, i kraft 23. januar 2026, endret § 13-4, §§ 14-22 og 14-23 og § 15-5. Lov 19. juni 2026 nr. 35 er delvis satt i kraft og berører § 5-1, § 12-3, § 13-4, § 14-16 og § 14-23. Loven endres altså løpende, og datoen på lovteksten du leser, har betydning.

Endringene som gjelder fra 2026

Endringene fra 1. januar 2026 følger sakens gang, og de viktigste for foreldre er disse:

• Ny undersøkelse etter henleggelse. § 2-5 tredje ledd fikk sin nåværende form: barnevernstjenesten kan, når den henlegger fordi foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, bestemme at ny undersøkelse settes i gang innen seks måneder dersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Foreldrene skal informeres.
• Nyfødte. § 4-2 fikk sin nåværende form: ved akuttvedtak om et nyfødt barn skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen. Ved lov 19. juni 2026 nr. 35 fikk § 5-1 bokstav e sin nåværende form, slik at omsorgsovertakelse kan vedtas for et barn som var omfattet av akuttvedtak som nyfødt, når det er overveiende sannsynlig at barnet vil komme i en situasjon som nevnt i bokstav a til d.
• Varig opphold i fosterhjem. Ny § 5-12 lar nemnda vedta varig opphold i fosterhjem når barnet har bodd der i minst to år, fosterforeldrene samtykker, barn over 12 år samtykker, og enten foreldrene varig ikke kan gi forsvarlig omsorg eller barnet er så knyttet til fosterhjemmet at flytting kan gi alvorlige problemer. Nemnda skal samtidig ta stilling til samvær og foreldreansvar, og foreldrene kan bare kreve ny behandling ved vesentlige endringer eller særlige grunner.
• Besøkskontakt etter adopsjon. § 5-11 ble endret, og nemndas vedtak om besøkskontakt kan bringes inn for tingretten.
• Midlertidig stans av samvær. Ny § 7-7 gir barnevernstjenestens leder adgang til å stanse fastsatt samvær eller sette tilsyn midlertidig når det er fare for at barnet blir skadelidende. Vedtaket sendes nemnda for kontroll etter § 14-22, kan påklages etter § 14-23, og faller bort dersom begjæring om endring ikke er sendt innen tre uker.
• Oppfølging og tilbakeføring. § 8-3 pålegger barnevernstjenesten å vurdere «systematisk og regelmessig» om det er grunnlag for å fremme sak om oppheving av omsorgsovertakelsen, og planen skal beskrive oppfølging som kan bidra til tilbakeføring. Ny § 8-7 gir barn og foreldre rett til tilbud om oppfølging i opptil seks måneder etter at omsorgsovertakelsen er opphevet.
• Barnets klagerett. Ny § 12-3 a gir barnet rett til å klage på barnevernstjenestens vedtak om opphold utenfor hjemmet etter §§ 3-2 og 3-3 og på vedtak om flytting etter § 5-5.
• Sakkyndigrapporter. Etter § 12-7 skal rapporter vurderes av Barnesakkyndig kommisjon også før barnevernstjenesten henlegger en sak etter undersøkelse.
• Nemndas vedtak. Etter § 14-20 skal foreldrenes støttebehov og antatt varighet av omsorgsovertakelsen fremgå av vedtaket når det er holdepunkter for å vurdere det.
• Institusjon, ettervern og fosterhjem. Kapittel 10 ble omnummerert, slik at reglene om saksbehandling og klage nå står i § 10-16. § 3-6 om ettervern og § 3-1 om hjelpetiltak ble justert, og § 9-6 gir fosterforeldre godtgjøring for manglende opptjening av tjenestepensjon.

Nemndas saksbehandling ble også justert i 2026. Etter § 14-16, slik den lyder etter lov 19. juni 2026 nr. 35, kan nemndlederen avgjøre saker om endring av tidligere vedtak, pålegg om utredning i senter for foreldre og barn og pålegg om hjelpetiltak etter skriftlig behandling uten partenes samtykke, når det er ubetenkelig. Klagereglene i § 14-23 ble endret samme år, og § 12-3 om barns partsrettigheter fikk ny ordlyd. Regelen om barnets medvirkning og partsstatus er gjennomgått i artikkelen om barnets rett til medvirkning.

Det som ennå ikke gjelder

Noen vedtatte endringer venter på ikrafttredelse, og de kan ikke påberopes før den dagen kommer. Lov 20. juni 2025 nr. 40 endrer § 3-4 om pålegg om hjelpetiltak «fra den tid Kongen bestemmer». Lov 19. juni 2026 nr. 35 inneholder ytterligere endringer i § 5-1 og § 8-3 som heller ikke er satt i kraft, og det samme gjelder § 14-26 om periodisk kontroll av langvarige institusjonsvedtak etter § 6-2. § 2-6 om tverrfaglig helsekartlegging har ventet på ikrafttredelse siden 2022. Saksbehandlingen følger fortsatt forvaltningsloven av 1967 (ny forvaltningslov er vedtatt i 2025, men var per september 2026 ikke trådt i kraft). Et vedtak treffes etter loven slik den lyder på vedtakstidspunktet, og en klage eller et søksmål prøves etter loven slik den lyder når klagen eller søksmålet avgjøres. Den som bruker en gammel lovkommentar, et gammelt innlegg eller en utskrift fra før 2026, bør derfor kontrollere paragrafen mot lovdata før den brukes i et brev til barnevernstjenesten eller et tilsvar til nemnda. Hvordan lov, forskrift, forarbeider og rettspraksis veier mot hverandre, er tema for artikkelen om rettskildene i barnevernsretten.

Rettskilder

• Barnevernsloven (lov 18. juni 2021 nr. 97), særlig § 1-3, § 1-4, § 1-5 og § 1-9 (grunnleggende bestemmelser)
• Barnevernsloven § 2-1, § 2-5, § 4-2, § 5-1 og § 5-12 (undersøkelse, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, varig opphold)
• Barnevernsloven § 7-2, § 7-7, § 8-3 og § 8-7 (samvær, stans av samvær, oppfølging)
• Barnevernsloven § 12-2, § 12-3 a, § 12-4, § 12-5 og § 14-20 (parter, klagerett, journal, begrunnelse, nemndas vedtak)
• Lov 20. juni 2025 nr. 39 om endringer i barnevernsloven (i kraft 1. januar 2026), lov 20. juni 2025 nr. 40, lov 22. desember 2025 nr. 115 og lov 19. juni 2026 nr. 35
• Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven)
• NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid
• Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, FOR-2023-10-12-1631
• Strand Lobben m.fl. mot Norge, EMD storkammer 10. september 2019
• HR-2020-661-S, Høyesterett i storkammer 27. mars 2020