Ukategorisert

Oppfølgingsbesøk i fosterhjem

av
Oppfølging av fosterhjem, Fosterhjem besøk, Barnevernsloven § 10, Minimum antall besøk, Hyppighet av besøk, Stedlige besøk, Barns medvirkning, Samisktalende barn, Reduksjon av besøk, Fleksible besøksplaner, Barnevernstjenestens ansvar, Oppfølgingsfrekvens, Informasjon til barn, Uttrykke meninger, Fosterfamilie oppfølging, Barnevernets retningslinjer, Reduserte besøk, Prioritering av oppgaver, Statsforvalterens rolle, Adekvat oppfølging, Sikre barnets trivsel, Tilpassede besøk, Fosteromsorgsstandarder, Individuell oppfølging, Optimalisere besøksfrekvens, Barnets beste i fokus, Omsorg og støtte, Fosterhjem og oppfølgingsbehov, Evaluering av besøk, Kvalitet i fosterhjemsomsorg.

I arbeidet med å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og støtten de trenger, spiller oppfølgingsbesøk en avgjørende rolle. Men hvor ofte bør disse besøkene finne sted, og hva er kriteriene for å redusere hyppigheten? § 10 i forskriften om fosterhjem gir retningslinjer for disse spørsmålene.

I samsvar med barnevernsloven er Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvarlig for å besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å oppfylle sine forpliktelser etter § 8 og § 9. Imidlertid er det en fastsatt minimumsfrekvens på fire ganger i året. Disse besøkene skal være stedlige, noe som betyr at de må utføres fysisk i fosterhjemmet.

En viktig del av oppfølgingen er å sikre at barnet fritt kan uttale seg om alle aspekter ved oppholdet i fosterhjemmet, også uten fosterforeldrene til stede. Barnevernstjenesten skal også gi barnet informasjon om hvordan opplysninger fra dem kan bli benyttet. For samisktalende barn skal det tilstrebes at samisk kan brukes under oppfølgingsbesøk.

Det er også en bestemmelse som gjelder for situasjoner der barnevernstjenesten vurderer fosterhjemmets forhold som gode, og barnet har bodd der i mer enn to år. I slike tilfeller kan barnevernstjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. Før en slik beslutning tas, skal både barnet og fosterforeldrene få anledning til å uttrykke sine meninger.

Samme regler gjelder for Barne-, ungdoms- og familieetaten når de har ansvar etter § 9 fjerde ledd.

Det er også en unntaksregel som gir barnevernstjenesten mulighet til å redusere antall oppfølgingsbesøk til minimum to ganger i året når det er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Dette kan skje i situasjoner med høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, forutsatt at forholdene i fosterhjemmet vurderes som gode, og at statsforvalteren blir informert om unntaket.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan påvirker samvær barnets hverdag?

av
barnets hverdagsliv, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barns trivsel, samvær og skole, familieforbindelser, samvær og venner, fritidsaktiviteter og samvær, barns kulturelle identitet, samvær i ferier, samvær og barns ønsker, samvær og helse, barns daglige rutiner, samvær og nettverk, samvær og vennskap, barns utvikling, samvær og kulturaktiviteter, barns velvære, samvær og livssyn, samvær og ferieopplevelse, balanse i samvær, barns interesser, samvær og familieliv, samvær og skolegang, tilrettelegging av samvær, samvær og fritidsaktiviteter, samvær og barns behov, barnets deltakelse, barnevern, samvær og trivsel, barnets relasjon til foreldre

Barnets hverdagsliv er fundamentalt for deres trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å vurdere hvordan samvær med foreldre og andre kan tilpasses barnets daglige rutiner og aktiviteter. Denne vurderingen er nødvendig for å sikre at barnets interesser og velvære blir ivaretatt på best mulig måte. Men hvordan påvirker egentlig samvær barnets hverdagsliv?

Når vi snakker om barnets hverdagsliv, inkluderer dette ulike aspekter som kan ha en betydelig innvirkning på barnets trivsel og utvikling. Barnevernstjenesten må være oppmerksom på barnets kapasitet og hensynet til barnets egne meninger når de tar beslutninger om samvær. Her er noen viktige forhold i barnets hverdagsliv som bør vurderes:

  1. Omgang med Familie og Nettverk: Å opprettholde nære bånd til familie og nettverk er ofte avgjørende for barnets følelse av tilhørighet og identitet. Samvær med foreldre og andre familiemedlemmer kan ha stor betydning for barnet.
  2. Omgang med Venner: Venner spiller en viktig rolle i barns liv, og deres sosiale interaksjoner bidrar til barnets emosjonelle og kognitive utvikling. Det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets evne til å opprettholde vennskap.
  3. Skolegang eller Barnehage: Barn tilbringer mye tid på skolen eller i barnehagen, og deres deltakelse i samvær bør ikke forstyrre deres utdanning eller daglige rutiner.
  4. Fritidsaktiviteter: Aktiviteter som sport, kunst eller musikk er ofte en viktig del av barns liv. Barnevernstjenesten må vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets deltakelse i disse aktivitetene.
  5. Livssyns- og Kulturaktiviteter: Barn har ofte ulike kulturelle og religiøse tilknytninger som er en del av deres identitet. Samvær må tilpasses slik at barnet har muligheten til å delta i relevante kulturelle og religiøse aktiviteter.
  6. Ferier: Ferier er spesielle tider for barn, og det er viktig å vurdere hvordan samvær kan påvirke barnets ferieopplevelse og familieforbindelser.

I vurderingen av disse aspektene må barnevernstjenesten sørge for at barnets behov og ønsker blir hørt og respektert. Samværsordninger bør utformes på en måte som ikke bare oppfyller juridiske krav, men også tar hensyn til barnets hverdagsliv og velvære.

Samvær er en kompleks problemstilling, og å finne balansen mellom å opprettholde familiære bånd og sikre barnets trivsel kan være utfordrende. Barnevernstjenesten har et ansvar for å kartlegge og evaluere barnets hverdagsliv grundig, slik at beslutninger om samvær kan tas med barnets beste i tankene. Det er en oppgave som krever både empati og faglig ekspertise for å sikre at barnets hverdagsliv blir best mulig ivaretatt.

Rollene til ulike aktører i dialogprosess

av
dialogprosess, barneverntjenesten, barnets beste, familiens rettigheter, advokatens rolle, tolk i dialogprosess, juridisk saksbehandler, barnevern, rettferdig dialogprosess, effektiv dialogprosess, konstruktiv dialogprosess, løsninger for barn, støtte til familier, kommunikasjon i dialogprosess, barnevernets system, barnevernets prosesser, veiledning i dialogprosess, håndtering av utfordringer, lovgivning i barnevernet, rettigheter i barnevernet, språkbarrierer, norsk barneverntjeneste, barnevernets forpliktelser, juridiske krav i dialogprosess, rollefordeling i dialogprosess, rettferdig prosess, barnevern i Norge, barnets rettigheter, familienes behov, juridiske spørsmål i barnevernet

Det er ingen enkel oppgave å navigere gjennom barnevernets systemer og prosesser. Det er mange involverte parter, og alle har viktige roller å spille for å sikre en rettferdig og effektiv dialogprosess. I dette innlegget vil vi belyse rollene til de viktigste aktørene i en dialogprosess.

1. Barneverntjenesten

Som grunnlegger og leder av dialogprosessen, har barneverntjenesten en sentral rolle. Det er deres ansvar å legge til rette for dialogen og sikre at alle aktørene får muligheten til å uttrykke seg og bli hørt. Barneverntjenesten har også ansvar for å håndtere eventuelle utfordringer eller problemer som kan oppstå underveis.

2. Barnet og familien

Hovedpersonene i dialogprosessen er barnet og familien. Det er deres liv og fremtid som er under diskusjon, så det er viktig at de får anledning til å uttrykke seg. I dette arbeidet har de støtte fra advokater, tolker og andre fagpersoner som kan hjelpe dem med å formulere og formidle sine synspunkter og ønsker.

3. Advokatene

Advokatene har en viktig rolle i å støtte barna og familiene i dialogprosessen. De hjelper med å klargjøre loven, rettighetene til barna og familiene, og gir råd om hvordan man best kan navigere gjennom prosessen. Advokatene er også med på å sørge for at barneverntjenesten oppfyller sine forpliktelser.

4. Tolken

I situasjoner der språkbarrierer kan hindre effektiv kommunikasjon, har tolken en nøkkelrolle i dialogprosessen. Tolken hjelper med å oversette mellom partene og sørger for at alle forstår hverandre. Dette er spesielt viktig i dialogprosesser der barna og familiene ikke snakker norsk som sitt morsmål.

5. Juridisk saksbehandler

Juridisk saksbehandler i barneverntjenesten har en viktig rolle i å sikre at dialogprosessen overholder alle juridiske krav. Saksbehandleren vil ofte være ansvarlig for å bestille tolketjenester, vurdere eventuelle juridiske spørsmål som oppstår, og sikre at barneverntjenesten oppfyller sine forpliktelser.

Alle disse aktørene har essensielle roller i dialogprosessen, og deres samarbeid er avgjørende for å sikre en rettferdig, effektiv og konstruktiv prosess. Gjennom denne prosessen, og med støtte fra disse aktørene, blir det mulig å utvikle løsninger som er i barnets beste interesse og samtidig respekterer familiens rettigheter og behov.

Kostnader i Dialogprosesser

av
dialogprosess, kostnader i dialogprosess, barneverntjenesten, dekning av kostnader, bruk av tolk, advokatutgifter, løsningsorientert tilnærming, rettferdig prosess, tolkekostnader, juridisk rådgivning, salærforskriften, barns rettigheter, rettferdighet i barneverntjenesten, kommunikasjon i dialogprosess, støtte til familier, barnevernets arbeid, kostnadsdekning, tolk i barneverntjenesten, barneverntjenestens advokatkostnader, advokatbistand for barn, prosessforståelse, ressursbruk i dialogprosess, kostnadsstrukturen i barneverntjenesten, advokathonorar, rett til advokatbistand, prosesskostnader, barneverntjenestens forpliktelser, advokatkostnader i dialogprosess, telefontolk i barneverntjenesten.

Det kan være viktig å forstå hvordan disse kostnadene er strukturert, ikke bare for de som er direkte involvert i slike prosesser, men også for de som ønsker å få en bedre forståelse av barneverntjenestens arbeid. I dette innlegget vil vi dykke ned i dette temaet for å gi deg klarhet.

Dialogprosess: En Oversikt

Før vi begynner å diskutere kostnadene, la oss først forstå hva en dialogprosess innebærer. En dialogprosess er en løsningsorientert tilnærming som brukes av barneverntjenesten for å komme til enighet med barna og familiene de arbeider med. Prosessen er bygget på en grunnleggende tro på åpen kommunikasjon, felles forståelse og samarbeid.

Hvem Dekker Kostnadene?

I en dialogprosess dekker barneverntjenesten en rekke utgifter. Disse inkluderer bruk av tolk og advokatutgifter. Det er viktig å merke seg at disse kostnadene dekkes for å sikre en rettferdig prosess, og for å støtte familiene gjennom dette ofte utfordrende kapitlet.

Bruk av Tolk

Dersom det er nødvendig med en tolk i forkant av en dialogprosess, vil barneverntjenesten dekke kostnadene. Dette inkluderer opp til to timer med telefontolk. I tilfeller der en oppmøtetolk er nødvendig, kan disse utgiftene også bli dekket.

Advokatutgifter

Privat part får rett til å få dekket utgiftene for totalt fire timer med advokatbistand for juridisk rådgivning før og etter dialogprosessmøtet. Hvis privat part er et barn, gis det rett til å få dekket ytterligere to timer med advokatbistand. Dette er forutsatt at advokaten vurderer det som nødvendig for å skape trygghet for barnet eller for å etablere en relasjon til ungdommen for å forsvarlig kunne utøve sitt verv. I tillegg dekkes advokatens honorar etter salærforskriften under selve dialogprosessmøtet.

Konklusjon

Det er klart at det er satt betydelige ressurser til å sikre at dialogprosesser blir håndtert på en rettferdig og inkluderende måte. Kostnadsstrukturen er designet for å opprettholde denne tilnærmingen, noe som er en kritisk faktor for å sikre en effektiv og vellykket dialogprosess. Ved å sikre at alle parter har tilgang til nødvendige ressurser, er det mer sannsynlig at prosessen vil resultere i en løsning som fungerer for alle involverte.

Den nye barnevernloven § 2-5. Avslutning av undersøkelser

av
Den nye barnevernloven § 2-5. Avslutning av undersøkelser

Barnevernet spiller en avgjørende rolle i å sikre velferden til barn i sårbare situasjoner. Den nye barnevernloven § 2-5 markerer et betydelig skritt fremover når det gjelder avslutning av undersøkelser. Denne bestemmelsen gir barnevernstjenesten klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere og vurdere undersøkelser, og hvilke tiltak som kan iverksettes.

En klar og avgjørende definisjon: Den nye barnevernloven § 2-5 gir en tydelig definisjon av når en barnevernstjenestens undersøkelse anses som avsluttet. Dette skjer når tjenesten har gjennomført en helhetlig vurdering av saken og har tatt en av følgende beslutninger: å henlegge saken, å henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse, å iverksette tiltak eller å sende en begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda. Denne klare definisjonen gir retningslinjer for barnevernstjenesten og sikrer at alle involverte parter er klar over når en undersøkelse er avsluttet.

Viktigheten av å vurdere nye undersøkelser: I tilfeller der barnevernstjenesten henlegger en sak etter en undersøkelse på grunn av manglende samtykke fra foreldrene til anbefalte hjelpetiltak, gir loven mulighet for å fastsette at en ny undersøkelse kan gjennomføres innen seks måneder etter henleggelsen. Dette gir barnevernstjenesten en mulighet til å følge opp saken på nytt hvis vilkårene etter § 2-2 fortsatt er oppfylt. Det er viktig at foreldrene blir informert om denne beslutningen og blir varslet hvis en ny undersøkelse blir åpnet. Dette sikrer transparens og gir foreldrene anledning til å være involvert i prosessen.

Betydningen av en faglig oppsummering: Ved avslutningen av undersøkelsen er det nødvendig at barnevernstjenesten foretar en grundig oppsummerende vurdering av om undersøkelsen gir grunnlag for å iverksette tiltak eller om den skal henlegges. Dette gjøres i tråd med forsvarlighetskravet og hensynet til barnets beste. Ved å fokusere på en samlet vurdering sikrer man at alle relevante faktorer tas i betraktning, og at beslutningene som tas er basert på solid faglig grunnlag.

Fleksibilitet for ny undersøkelse ved nye opplysninger: Selv om barnevernstjenesten har avsluttet en undersøkelse, gir bestemmelsen i § 2-5 også rom for å åpne en ny undersøkelse dersom det fremkommer nye opplysninger, det oppdages feil eller barnevernstjenesten av andre grunner finner det “rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven”. Denne muligheten eksisterer selv om det er kort tid siden undersøkelsen ble henlagt. I slike tilfeller må barnevernstjenesten på vanlig måte vurdere om det er grunnlag for å åpne en ny undersøkelsessak i henhold til § 2-2.

§ 2-5. Avslutning av undersøkelser

Barnevernstjenestens undersøkelse er avsluttet når den har foretatt en samlet vurdering av saken og gjort ett av følgende:

a.vedtatt å henlegge saken
b.vedtatt å henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse etter tredje ledd
c.vedtatt å iverksette tiltak
d.sendt begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda.

Barnevernstjenestens avgjørelse om å henlegge saken etter en undersøkelse skal regnes som enkeltvedtak.

Dersom barnevernstjenesten henlegger en sak etter en undersøkelse fordi foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, kan den fastsette i vedtaket at ny undersøkelse gjennomføres inntil seks måneder etter at saken ble henlagt, dersom vilkårene etter § 2-2 fortsatt er oppfylt. Foreldrene skal informeres om vedtaket, og skal informeres dersom ny undersøkelse igangsettes

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon