Fosterhjem og økonomi
Når fosterbarnets utgifter er høyere enn standardsatsen
KS-satsene er veiledende. Særlige transportbehov, spesialutstyr eller ekstra slitasje kan gi grunnlag for høyere utgiftsdekning.
Innhold i artikkelen
Av advokat Christian Wulff Hansen
Publisert 12. september 2026
Sist oppdatert 25. september 2026 2 minutters lesetid
Tema: Fosterhjem og økonomi
Redaksjonell informasjon Innholdet er skrevet av advokat Christian Wulff Hansen. Rettskilder og videre lesning er oppgitt nederst i artikkelen.
Kort svar: Når barnets dokumenterte behov gir kostnader som klart overstiger den veiledende utgiftsdekningen, må kommunen vurdere ekstra dekning. KS-satsen er et standardisert utgangspunkt, ikke en lovfestet maksimalgrense.
Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å dekke de reelle løpende kostnadene ved fosterhjemsoppholdet. For mange barn fungerer den veiledende satsen godt. Andre barn har behov som gjør at kostnadsbildet blir vesentlig annerledes.
Hvilke ekstrautgifter kan være relevante?
Typiske eksempler er hyppige behandlingsreiser, lang transport til skole eller samvær, særskilt kosthold, spesialutstyr, ekstra slitasje på bolig eller inventar, kostbare fritidsaktiviteter, behov for avlastning eller nødvendige tilpasninger i hjemmet.
Det avgjørende er ikke hvilken etikett utgiften har, men om den er nødvendig, rimelig og knyttet til barnets behov eller selve fosterhjemsoppdraget. Et dyrt fritidstilbud kan for eksempel være en ordinær privat prioritering i én sak, men et viktig stabiliserende tiltak i en annen.
Kommunen må foreta en individuell vurdering
Barnevernsloven § 9-6 pålegger kommunen å gi utgiftsdekning. Bufdirs anbefalinger åpner uttrykkelig for økning når barnets særlige behov medfører økt slitasje på inventar, utstyr eller bolig. Kommunen kan bruke standardsatser for effektiv og lik behandling, men må være villig til å fravike dem når saken skiller seg ut.
En begrunnelse som bare viser til «kommunens sats» kan derfor være utilstrekkelig dersom fosterforeldrene har dokumentert et særskilt behov som ikke er vurdert.
Slik dokumenteres kravet best
- Beskriv barnets konkrete behov og sammenhengen med fosterhjemsoppdraget.
- Oppgi om utgiften er engangsvis eller løpende.
- Legg ved prisoverslag, kvitteringer eller annen nøktern dokumentasjon.
- Forklar hvilke rimeligere alternativer som er undersøkt.
- Be om et skriftlig vedtak dersom kommunen avslår eller bare dekker deler av beløpet.
God dokumentasjon betyr ikke at alle utgifter automatisk skal dekkes. Den gjør det mulig å vurdere saken konkret og å kontrollere om kommunen har brukt relevante hensyn.
Når andre tjenester også har ansvar
NAV, helse- og omsorgstjenesten, skolen eller andre deler av kommunen kan ha ansvar for ytelser eller hjelpemidler. Barnevernstjenesten kan ikke alltid belastes hele kostnaden, men må bidra til at ansvaret avklares og at fosterhjemmets rammer samlet sett er forsvarlige. Barnet bør ikke bli stående uten nødvendig hjelp fordi offentlige organer peker på hverandre.
Kilder
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.
