Fosterhjemmets rett til godtgjøring og utgiftsdekning

Kort svar: Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal gi fosterforeldrene godtgjøring og utgiftsdekning. Grunnstøtten betaler for oppdraget, mens utgiftsdekningen skal dekke løpende kostnader ved at barnet bor i fosterhjemmet. Lovens § 9-6 fastsetter plikten, men ikke ett bindende kronebeløp for alle.

Fra 1. januar 2026 ble fosterforeldres økonomiske grunnvilkår tydeligere forankret direkte i barnevernsloven. Endringen gir ikke en nasjonal prisliste, men den gjør det klart at økonomiske ytelser er en del av kommunens ansvar – ikke en frivillig tilleggsordning.

To ytelser med forskjellig formål

Fosterhjemsgodtgjøringen består normalt av grunnstøtte og utgiftsdekning. Grunnstøtten er betaling for å påta seg fosterhjemsoppdraget. Den er skattepliktig og gir opptjening i folketrygden. Utgiftsdekningen skal dekke barnets løpende kostnader, blant annet mat, klær, bolig, strøm, møbler, fritidsaktiviteter, telefon, reiser og ferie.

Skillet er praktisk viktig. Hvis kommunen bare oppgir en samlet sum, bør fosterforeldrene be om å få vite hva som er grunnstøtte, hva som er utgiftsdekning, og hvilke forutsetninger beregningen bygger på.

Veiledende satser er et utgangspunkt – ikke et lovbestemt tak

De fleste kommuner bruker KS’ veiledende satser og Bufdirs faglige anbefalinger. Fra 1. juli 2026 er veiledende grunnstøtte 11 379 kroner per måned. Utgiftsdekningen varierer med barnets alder. Satsene gir forutsigbarhet, men loven sier ikke at kommunen alltid kan avslutte vurderingen ved standardsatsen.

Barnets faktiske behov og oppdragets rammer må vurderes konkret. Lang reisevei til skole eller samvær, særskilt kosthold, hjelpemidler, fritidsaktiviteter eller ekstra slitasje kan gjøre at standard utgiftsdekning ikke er tilstrekkelig.

Be om et tydelig skriftlig vedtak

Avgjørelser om godtgjøring og utgiftsdekning regnes som enkeltvedtak. Det innebærer krav til forsvarlig saksbehandling, begrunnelse og informasjon om klage. Vedtaket bør gjøre det mulig å forstå hvilket faktum kommunen har lagt til grunn, hvilke anbefalinger den har brukt, og hvorfor det konkrete nivået anses tilstrekkelig.

Fosterhjemsavtalen og økonomivedtaket henger sammen, men er ikke det samme. Avtalen beskriver samarbeidet og partenes forpliktelser. Det konkrete vedtaket om økonomi kan påklages til Statsforvalteren.

Dokumenter behovene før de blir en konflikt

En enkel oversikt over faste og uforutsette utgifter gjør senere vurderinger bedre. Noter hva utgiften gjelder, hvorfor den følger av fosterhjemsoppdraget, hvor ofte den oppstår, og hva den koster. Ved større eller langvarige utgifter bør fosterforeldrene be kommunen avklare ansvaret før kostnaden påløper, når situasjonen tillater det.

Kilder

• Barnevernsloven § 9-6
• Prop. 83 L (2024–2025), kapittel 13.2
• Bufdir: Betaling og rettigheter når du er fosterforelder
• KS: Veiledende satser 2026

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.