Når en frivillig plassering kan ende i omsorgsovertakelse

Temaguide: Omsorgsovertakelse

Foreldre kan samtykke til at et barn bor utenfor hjemmet. Et slikt samtykke betyr ikke at foreldrene har gitt fra seg omsorgen permanent.

Men barnevernsloven § 5-1 har to bestemmelser som kan bli aktuelle dersom barnet allerede bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke.

Bokstav f – risiko ved tilbakeflytting

Etter § 5-1 bokstav f kan omsorgsovertakelse vedtas dersom det er overveiende sannsynlig at en flytting av barnet hjem vil føre til en situasjon som nevnt i bokstav a, b, c eller d.

Dette innebærer at spørsmålet ikke bare er hvorfor barnet opprinnelig flyttet ut. Nemnda skal vurdere hva som sannsynligvis vil skje dersom barnet flytter hjem nå.

Foreldrenes utvikling etter plasseringen er derfor relevant.

Bokstav g – tilknytning etter mer enn to år

Etter bokstav g kan omsorgsovertakelse vedtas når barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke og er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det bor at flytting kan føre til alvorlige problemer.

Her er barnets tilknytning og risikoen ved selve flyttingen sentral.

Bestemmelsen viser hvorfor langvarige frivillige plasseringer kan få rettslige konsekvenser selv om foreldrenes omsorgsevne senere er god.

Samtykke bør være informert

Foreldre som samtykker til en plassering bør forstå:

• hva slags tiltak det er,
• hvor lenge det er ment å vare,
• hvordan tilbakeføring skal vurderes,
• hvilken oppfølging foreldrene skal få,
• og hvordan samvær skal gjennomføres.

En frivillig plassering bør ikke utvikle seg til en uavklart permanent ordning uten løpende vurderinger.

Barnets tidsperspekt

Barnets behov for stabilitet er viktig. Små barn kan knytte seg sterkt til en ny omsorgsbase over relativt kort tid.

Samtidig skal barnevernet, så langt barnets beste tilsier det, arbeide for at familien kan gjenforenes. Dette krever at samvær og oppfølging ikke bare blir vedlikehold av kontakt, men faktisk vurderes i lys av et mulig fremtidig familieliv.

Hva kan foreldre gjøre?

Foreldre bør be om tydelige planer og evalueringer. Dersom målet er tilbakeføring, bør det konkretiseres:

• hva som må være annerledes,
• hvilke tiltak som tilbys,
• hvordan fremgang skal måles,
• og hvordan kontakten med barnet skal støtte en mulig tilbakeføring.

Jo lengre en plassering varer, desto viktigere blir det å unngå at tiden i seg selv blir den viktigste grunnen til at barnet ikke kan flytte hjem.

Kilder

• Barnevernsloven § 5-1 bokstav f og g: lovdata.no
• Barnevernsloven § 8-3: lovdata.no
• Prop. 133 L (2020–2021): regjeringen.no
• Høyesterett HR-2020-1788-A: domstol.no

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.