Bekymringsmelding og undersøkelse
Hjemmebesøk i en undersøkelsessak – hva kan barnevernet kreve?
Hjemmebesøk er et av de mest merkbare inngrepene i en undersøkelsessak. For mange foreldre er spørsmålet om de kan si nei.
Innhold i artikkelen
Redaksjonell informasjon Innholdet er skrevet av advokat Christian Wulff Hansen. Rettskilder og videre lesning er oppgitt nederst i artikkelen.
Temaguide: Undersøkelse hos barnevernet
Hjemmebesøk er et av de mest merkbare inngrepene i en undersøkelsessak. For mange foreldre er spørsmålet om de kan si nei.
Barnevernsloven har en tydelig regel.
Foreldre kan ikke motsette seg hjemmebesøk som del av undersøkelsen
Etter § 2-2 femte ledd kan foreldrene eller den barnet bor hos ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som del av undersøkelsen.
Det betyr at hjemmebesøk har særskilt lovhjemmel og ikke er avhengig av frivillig samtykke på samme måte som mange andre hjelpetiltak.
Men hjemmelen er ikke ubegrenset.
Hjemmebesøket må være relevant og forholdsmessig
De generelle kravene i § 2-2 gjelder også hjemmebesøk:
- undersøkelsen skal være skånsom,
- den skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier,
- og den skal være systematisk og tilstrekkelig grundig.
Barnevernet bør derfor kunne forklare hva de ønsker å avklare gjennom hjemmebesøket.
Et hjemmebesøk kan være relevant for å se barnets fysiske omgivelser, sikkerhet, samspill og dagligliv. Men besøket gir ikke automatisk rett til en ubegrenset «ransaking» av private eiendeler.
Barnevern er ikke politi
Barnevernets hjemmebesøk må skilles fra politiets ransaking etter straffeprosessuelle regler.
§ 2-2 gir hjemmel til hjemmebesøk som del av en barnevernsundersøkelse. Den bør ikke beskrives som en generell hjemmel til å lete gjennom skap, telefoner eller private dokumenter uten særskilt rettslig grunnlag.
Samspillsobservasjon
Barnevernet kan bruke hjemmebesøk til å observere samspill. Slike observasjoner kan være nyttige, men må tolkes med forsiktighet.
Familier kan opptre annerledes når offentlige tjenestepersoner er til stede. En enkelt situasjon kan derfor sjelden alene gi et sikkert bilde av omsorgen.
Foreldrene kan spørre:
- hva som observeres,
- hvordan observasjonen dokumenteres,
- og hvilken betydning barnevernet mener den har.
Uanmeldt hjemmebesøk?
Loven sier ikke at alle hjemmebesøk må avtales på forhånd. Om et uanmeldt besøk er forsvarlig og nødvendig må vurderes konkret i lys av formålet, alvorligheten og hensynet til familien.
Mildeste inngreps prinsipp og kravet til samarbeid tilsier at barnevernet ikke bør bruke mer inngripende fremgangsmåter enn nødvendig.
Hva bør foreldre gjøre?
Det er normalt lite hensiktsmessig å fysisk hindre et lovlig hjemmebesøk. Det er bedre å avklare rammene:
- Hva er formålet?
- Hvem kommer?
- Hvor lenge forventes besøket å vare?
- Skal det gjennomføres samtale med barnet?
- Skal det observeres bestemte situasjoner?
Hvis foreldrene mener besøket ble gjennomført på en ulovlig eller uforsvarlig måte, kan de be om journalnotatet og eventuelt be Statsforvalteren vurdere saksbehandlingen.
Kilder
- Barnevernsloven § 2-2 femte ledd: lovdata.no
- Barnevernsloven §§ 1-5, 1-7 og 1-9: lovdata.no
- Prop. 133 L (2020–2021), omtalen av undersøkelser: regjeringen.no
- Helsetilsynet, veileder om undersøkelsesarbeid: helsetilsynet.no
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.


