Hopp til innhold
Forside › Guider › Bekymringsmelding og undersøkelse
Redaksjonelt motiv til artikkelen «Hvor omfattende kan barnevernets undersøkelse være?»
Tryggere barn
i en usikker situasjon.

Bekymringsmelding og undersøkelse

Hvor omfattende kan barnevernets undersøkelse være?

Barnevernet har plikt til å undersøke når vilkåret i § 2-2 er oppfylt. Men retten til å undersøke er ikke en blankofullmakt til å kartlegge alle sider av…

Innhold i artikkelen
  1. Skånsomt og ikke mer omfattende enn formålet tilsier
  2. Helhetlig betyr ikke ubegrenset
  3. Undersøkelsesplan
  4. Forsvarlighet krever både nok og ikke for mye
  5. EMK artikkel 8
  6. Hva kan foreldre gjøre dersom undersøkelsen «vokser»?
  7. Kilder

Redaksjonell informasjon Innholdet er skrevet av advokat Christian Wulff Hansen. Rettskilder og videre lesning er oppgitt nederst i artikkelen.

Barnevernet har plikt til å undersøke når vilkåret i § 2-2 er oppfylt. Men retten til å undersøke er ikke en blankofullmakt til å kartlegge alle sider av familiens liv.

Loven inneholder en uttrykkelig forholdsmessighetsbegrensning.

Skånsomt og ikke mer omfattende enn formålet tilsier

Barnevernsloven § 2-2 tredje ledd krever at undersøkelsen:

  • undersøker barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov,
  • gjennomføres systematisk,
  • er grundig nok til å avgjøre om tiltak er nødvendig,
  • gjennomføres så skånsomt som mulig,
  • og ikke er mer omfattende enn formålet tilsier.

Dette er sentrale rettssikkerhetsregler.

Helhetlig betyr ikke ubegrenset

Barnevernet skal kunne se barnets situasjon i sammenheng. En bekymring om vold kan for eksempel gjøre det nødvendig å undersøke barnets trygghet bredere enn den ene hendelsen.

Men undersøkelsen må ha en saklig forbindelse til mulig behov for tiltak etter barnevernsloven.

Hvis bekymringen er avgrenset og raskt kan avklares, kan en omfattende innhenting av helseopplysninger, økonomi, tidligere relasjoner og andre private forhold være vanskelig å forene med kravet om at undersøkelsen ikke skal være mer omfattende enn formålet tilsier.

Undersøkelsesplan

Loven krever at barnevernstjenesten lager en plan for undersøkelsen.

Planen bør gi retning til arbeidet. Foreldrene kan derfor spørre:

  • hvilke temaer som skal avklares,
  • hvem barnevernet vil snakke med,
  • hvilke opplysninger som skal innhentes,
  • hvilke hjemmebesøk eller observasjoner som planlegges,
  • og når undersøkelsen forventes avsluttet.

Planen kan måtte endres hvis det kommer nye opplysninger. Men en utvidelse bør være faglig begrunnet.

Forsvarlighet krever både nok og ikke for mye

En for snever undersøkelse kan være uforsvarlig fordi barnet ikke får nødvendig hjelp. En for omfattende undersøkelse kan være uforsvarlig eller uforholdsmessig fordi familien utsettes for unødvendig inngrep.

Helsetilsynets veiledning for undersøkelser fremhever nettopp kravene til forsvarlighet, barnets beste, medvirkning, samarbeid og § 2-2 som sentrale kontrollpunkter.

EMK artikkel 8

Forarbeidene til loven legger til grunn at en undersøkelse normalt griper inn i retten til privat- og familieliv etter EMK artikkel 8.

Et inngrep må ha hjemmel, forfølge et legitimt formål og være nødvendig. Det er bakgrunnen for at loven krever skånsomhet og forholdsmessighet.

Hva kan foreldre gjøre dersom undersøkelsen «vokser»?

Be om en skriftlig forklaring på:

  1. hvilket nytt forhold som skal undersøkes,
  2. hvorfor dette er relevant for barnets omsorgssituasjon,
  3. hvilken aktivitet barnevernet vil gjennomføre,
  4. og hvordan aktiviteten står i forhold til formålet.

Det er ofte mer konstruktivt enn en generell protest mot hele undersøkelsen.

Kilder

Skrevet av , advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.