Kan barnevernet hente opplysninger fra skole, lege og andre?

Temaguide: Undersøkelse hos barnevernet

Innhenting av opplysninger er en sentral del av mange undersøkelsessaker. Foreldre kan oppleve det som svært inngripende når skole, barnehage, lege, NAV eller andre kontaktes.

Barnevernet må ha et rettslig grunnlag for innhentingen.

Samtykke er et viktig utgangspunkt

I mange undersøkelser vil barnevernet be foreldrene om samtykke til å innhente bestemte opplysninger.

Et samtykke bør være konkret nok til at foreldrene forstår:

• hvilke instanser som kontaktes,
• hvilke typer opplysninger som etterspørres,
• og hva opplysningene skal brukes til.

Et generelt samtykke til «alt» bør vurderes kritisk opp mot kravet om at undersøkelsen ikke skal være mer omfattende enn formålet tilsier.

Opplysninger uten samtykke

Barnevernsloven § 13-4 gir i bestemte alvorlige saker barnevernsmyndighetene adgang til å pålegge offentlige myndigheter og nærmere angitte yrkesutøvere å gi taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for å vurdere, forberede og behandle tiltak som bestemmelsen lister opp.

Listen omfatter blant annet omsorgsovertakelse, akuttvedtak og visse andre tvangstiltak.

Dette er ikke en generell adgang til å hente alle taushetsbelagte opplysninger i enhver undersøkelsessak.

Barnevernstjenesten må vurdere nødvendighet og hjemmel konkret.

Meldeplikt er noe annet

Et annet spørsmål er opplysningsplikten etter § 13-2.

Offentlige myndigheter og bestemte yrkesutøvere skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til barnevernet når lovens alvorlighetsvilkår er oppfylt, blant annet ved grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller mishandling.

Det betyr at skole eller helsepersonell i noen situasjoner har en selvstendig plikt til å melde, uavhengig av at barnevernet senere ber om flere opplysninger.

INNHENTINGEN MÅ AVGRENSes

Selv når det finnes hjemmel, gjelder § 2-2: Undersøkelsen skal være skånsom og ikke mer omfattende enn formålet tilsier.

Hvis bekymringen gjelder én konkret hendelse på skolen, er det ikke automatisk nødvendig å innhente flere års komplette helsejournaler.

Barnevernet bør etterspørre de opplysningene som er relevante.

Foreldrenes rett til kontradiksjon

Partene har som utgangspunkt rett til å kjenne sakens dokumenter og til å bli forelagt nye opplysninger etter reglene i forvaltningsloven, med de særskilte unntakene i § 12-6.

Det gir foreldrene mulighet til å kommentere opplysninger de mener er feil eller mangelfulle.

Hva bør foreldre spørre om?

Før de samtykker til omfattende informasjonsinnhenting kan foreldrene be om:

1. Hvilke instanser?
2. Hvilket tidsrom?
3. Hvilke konkrete temaer?
4. Hvorfor er opplysningene relevante?
5. Bygger innhentingen på samtykke eller lovpålegg?

Kilder

• Barnevernsloven § 2-2: lovdata.no
• Barnevernsloven §§ 13-2 og 13-4: lovdata.no
• Barnevernsloven § 12-6: lovdata.no
• Prop. 133 L (2020–2021): regjeringen.no

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.