Når bekymringsmeldingen er feil, overdrevet eller sendt i en konflikt

Temaguide: Undersøkelse hos barnevernet

Foreldre opplever av og til at en bekymringsmelding inneholder feil, overdrivelser eller påstander de mener springer ut av en konflikt. Det kan være konflikt mellom foreldre, familie, naboer eller andre.

Det første juridiske poenget er at barnevernet ikke trenger å vite at meldingen er sann før de åpner undersøkelse. Det andre er at tjenesten under undersøkelsen må skille mellom påstander og dokumenterte fakta.

Lav terskel for å undersøke – høyere krav til senere vedtak

Etter § 2-2 er spørsmålet ved oppstart bare om det er rimelig grunn til å anta at forhold kan gi grunnlag for tiltak.

En melding kan derfor utløse undersøkelse selv om foreldrene mener den er uriktig. Undersøkelsen skal nettopp avklare hva som faktisk har skjedd.

Det ville samtidig være rettssikkerhetsmessig problematisk dersom barnevernet senere behandlet alle opplysningene i meldingen som etablerte fakta uten kontroll.

Barnevernet har utredningsplikt

Barnevernsloven § 12-1 gjør forvaltningsloven gjeldende med lovens særregler. Forvaltningsloven § 17 pålegger forvaltningen å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Barnevernsloven § 2-2 krever dessuten at undersøkelsen skal være systematisk og grundig nok til å avgjøre om tiltak er nødvendig.

Det innebærer at barnevernet må undersøke både opplysninger som taler for og mot bekymringen.

Foreldre bør svare presist

Når en melding inneholder mange feil, er det fristende å svare med en lang generell protest. Det er ofte mer effektivt å gå punkt for punkt:

Påstand: Barnet er ofte uten mat. Svar: Beskriv hva barnet faktisk får, eventuelt dokumenter med relevante opplysninger fra skole, barnehage eller andre.

Påstand: Forelder ruser seg. Svar: Forklar konkret hva som er riktig og feil, og vurder om objektiv dokumentasjon kan avklare spørsmålet.

Påstand: Barnet er redd. Svar: Be om at barnets egne opplysninger og observasjoner fra relevante fagpersoner vurderes.

Målet er å gi barnevernet materiale som faktisk kan etterprøves.

Foreldrekonflikt krever kildekritikk

At en opplysning kommer fra en part i en konflikt betyr ikke at den er usann. Samtidig kan relasjonen mellom melder og familie være relevant når opplysningenes troverdighet vurderes.

Barnevernet bør derfor undersøke om sentrale påstander støttes av uavhengige kilder eller andre konkrete bevis.

I saker med foreldrekonflikt er det særlig viktig å holde barnets situasjon i sentrum. Barnevernet skal ikke fungere som domstol i tvister om fast bosted og samvær, men skal undersøke om barnet har behov for tiltak etter barnevernsloven.

Journalen skal skille mellom opplysninger og vurderinger

Etter § 12-4 skal journalen inneholde vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som kan ha betydning for beslutninger og vedtak.

Hvis foreldrene bestrider en opplysning, bør dette dokumenteres. Foreldrene kan sende en kort skriftlig redegjørelse og be om at den inngår i saken.

Det er ikke det samme som en automatisk rett til å få slettet den opprinnelige bekymringsmeldingen. Men senere saksbehandlere bør kunne se at en opplysning er bestridt og hva foreldrenes versjon er.

Hvordan avsluttes saken?

Hvis undersøkelsen viser at det ikke er grunnlag for tiltak, kan saken henlegges. Henleggelse etter gjennomført undersøkelse er et enkeltvedtak etter § 2-5.

At en sak ble undersøkt, betyr derfor ikke i seg selv at barnevernet har konkludert med omsorgssvikt.

Kilder

• Barnevernsloven §§ 2-2 og 2-5: lovdata.no
• Barnevernsloven §§ 12-1, 12-4 og 12-6: lovdata.no
• Forvaltningsloven § 17: lovdata.no
• Prop. 133 L (2020–2021), punkt 8.2: regjeringen.no

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.