Partene i barnevernsaker: Rettigheter og utfordringer i norsk rettspraksis

I barnevernsaker er det sentralt å avklare hvem som anses som parter i saken, ettersom dette avgjør hvem som har rett til å uttale seg, reise søksmål eller begjære overprøving av vedtak. Hovedregelen er at den som et vedtak retter seg mot, har rettslig interesse og dermed er part, jf. tvisteloven § 36-3 annet ledd. I barnevernssaker er det i utgangspunktet barnets foreldre som står sentralt som parter, men det kan også omfatte andre med en særlig tilknytning til barnet. Kommunen har ansvar for å redegjøre for foreldrenes tilknytning til barnet og gi en begrunnelse for hvem som anses som part i saken, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav d.

Foreldreansvar og samværsrett

I vurderingen av partsevne spiller foreldreansvaret og samværsrett en avgjørende rolle. Barnevernsloven § 12-2 fastsetter at den som har foreldreansvar, del i omsorgen eller samværsrett, vil kunne ha rett til å delta i saken. Høyesterett har også avklart at bare foreldre med foreldreansvar og fast eller delt bosted kan reise søksmål om overprøving av vedtak om omsorgsovertakelse eller kreve tilbakeføring, jf. HR-2004-951-U og HR-2020-523-U.

Videre har en forelder med fastsatt samværsrett gjennom barneverns- og helsenemnda alltid partsrettigheter i en sak som reises av den andre forelderen om gyldigheten av omsorgsovertakelsen. Dette er fordi samværsspørsmålet skal prøves subsidiært, og det kan påvirke den andre forelders samværsrett, jf. HR-2002-1426. Partsevne kan også tilkomme andre enn foreldrene, for eksempel dersom en annen part har fått fastsatt samvær gjennom nemnda, jf. HR-2004-1467-U.

Fosterforeldres rolle

Fosterforeldre har en begrenset rolle som parter i barnevernssaker. Selv om de ikke har partsrettigheter i saker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær med de biologiske foreldrene eller tilbakeføring, har de rett til å uttale seg før vedtak om flytting treffes, jf. barnevernsloven § 5-5. De kan også ha rett til samvær etter at et barn har blitt flyttet, jf. HR-2011-2269-A. Barneverns- og helsenemnda kan også gi fosterforeldre mulighet til å klage på vedtak om flytting, jf. barnevernsloven § 9-8.

Barnets partsrettigheter

Barnets rett til å være part i saken er regulert i barnevernsloven § 12-3. Barn som er fylt 15 år og har forståelse for saken, har partsrettigheter. Dette gir dem rett til å delta i prosessen, og de kan selv bestemme hvem som skal oppnevnes som deres prosessfullmektig, jf. Rt-2014-530 avsnitt 15. For barn under 15 år kan det også innvilges partsrettigheter dersom dette er til barnets beste, noe kommunen skal vurdere i sin begjæring om tiltak, jf. barnevernsloven § 14-9 første ledd bokstav h.

Rettspraksis har også vist at barnets rettigheter må vurderes nøye i lys av deres alder og situasjon. I HR-2020-305-U ble en beslutning fra lagmannsretten opphevet fordi det ikke ble avklart om barnet ønsket å gjøre bruk av sine partsrettigheter, noe som ble relevant da beslutningen ble tatt like før barnet fylte 15 år.

Partsevne for andre enn foreldrene

Andre personer enn barnets foreldre kan også være parter i en barnevernssak. Høyesterett har i HR-2021-1437-A behandlet en sak hvor en mormor ble vurdert som part. Slik partsevne kan oppstå i tilfeller hvor andre har en nær tilknytning til barnet, og det er nødvendig å avklare deres rettslige rolle.

I sum viser norsk rettspraksis at avklaringen av partsrettigheter i barnevernssaker er kompleks og krever en grundig vurdering av både rettslige og faktiske forhold.


Trenger du bistand i sak mot barnevernet? Trykk her

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon