Rus, psykisk helse og omsorgsovertakelse – diagnosen er ikke avgjørende

Temaguide: Omsorgsovertakelse

Foreldre kan oppleve at barnevernet legger stor vekt på rusproblemer, psykiske helseplager eller diagnoser. Slike forhold kan være relevante, men de er ikke i seg selv hjemler for omsorgsovertakelse.

Barnevernsloven krever en vurdering av barnets konkrete omsorgssituasjon.

Rus

Rusbruk kan påvirke omsorgen på mange måter: ustabilitet, fravær, svekket vurderingsevne, uforutsigbar økonomi, vold, manglende tilsyn eller at barnet må ta for mye ansvar.

Men vurderingen må være konkret. Det er forskjell på en tidligere ruslidelse og aktiv rus, mellom sporadisk bruk og omfattende misbruk, og mellom rusbruk som ikke påvirker barnet og rusbruk som gjør omsorgen uforsvarlig.

Dokumentasjon av rusfrihet kan derfor være viktig. Det kan være prøver over tid, behandling, oppfølging fra helsevesenet og observasjoner av fungering i hverdagen.

Psykisk helse

Det samme gjelder psykiske lidelser. En diagnose sier ikke alene om en person kan gi forsvarlig omsorg.

Mange foreldre med depresjon, angst, ADHD, bipolar lidelse, PTSD eller andre tilstander gir god omsorg. Det sentrale spørsmålet er hvordan tilstanden faktisk påvirker foreldrefunksjonen, om den er stabil eller behandlet, og hvilket støtteapparat familien har.

Fremtidsrisiko etter § 5-1 bokstav d

I noen saker bygger kommunen på § 5-1 bokstav d. Da må det være overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Dette er en prognosebestemmelse. Det er ikke nok å peke på en diagnose eller en tidligere krise. Det må foreligge et tilstrekkelig grunnlag for å si noe om fremtidig omsorgsevne.

Behandling og endring må tas med i vurderingen

Foreldre kan ha hatt perioder med betydelige vansker og samtidig ha gjort store endringer før nemnda behandler saken.

Dersom en forelder har gjennomført behandling, fått stabil medisinering, etablert rusfrihet, flyttet fra et belastet miljø eller fått et fungerende støtteapparat, er dette relevant.

Nemnda skal ikke avgjøre saken som en historisk dom over forelderen. Spørsmålet er barnets nåværende og fremtidige situasjon.

Hjelpetiltak og støtte

Hvis forelderen kan gi forsvarlig omsorg med realistisk og tilgjengelig støtte, skal dette inngå i vurderingen av om omsorgsovertakelse er nødvendig.

Det kan være oppfølging fra psykisk helsevern, rusbehandling, praktisk bistand, avlastning, familie eller nettverk.

Samtidig må løsningen være robust nok til å møte barnets behov. Dersom foreldrefunksjonen er avhengig av omfattende støtte som ikke faktisk kan gjennomføres, kan det få betydning.

Foreldre bør skille mellom helseopplysninger og omsorgsbevis

En nyttig måte å lese sakens dokumenter på er å spørre:

• Hvilke helseopplysninger finnes?
• Hvilke konkrete observasjoner av omsorgen finnes?
• Hvordan kobler kommunen de to?
• Er koblingen dokumentert eller bare antatt?
• Finnes nyere opplysninger som viser utvikling?
• Hva sier behandlere om funksjon, stabilitet og prognose?

Kilder

• Barnevernsloven § 5-1, særlig bokstav a og d: lovdata.no
• Barnevernsloven § 1-5: lovdata.no
• Prop. 133 L (2020–2021): regjeringen.no
• Høyesterett HR-2020-662-S: domstol.no

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.