Hopp til innhold
Forside › Guider › Barnevernfag og samfunn
Redaksjonelt motiv til artikkelen «Språk, kultur, religion og tolk i undersøkelsessaken»
Tryggere barn
i en usikker situasjon.

Barnevernfag og samfunn

Språk, kultur, religion og tolk i undersøkelsessaken

Barnevernet skal vurdere barnets omsorgssituasjon etter norsk lov, men vurderingen kan ikke gjøres som om alle familier har samme kulturelle og språklige…

Innhold i artikkelen
  1. § 1-8
  2. Kultur er relevant – men ikke et unntak fra beskyttelse
  3. Tolk
  4. Tolking på barnets språk
  5. Samisk språk og kultur
  6. Nettverk
  7. Hva bør foreldre si fra om?
  8. Kilder

Redaksjonell informasjon Innholdet er skrevet av advokat Christian Wulff Hansen. Rettskilder og videre lesning er oppgitt nederst i artikkelen.

Barnevernet skal vurdere barnets omsorgssituasjon etter norsk lov, men vurderingen kan ikke gjøres som om alle familier har samme kulturelle og språklige bakgrunn.

Barnevernsloven har en uttrykkelig regel om dette.

§ 1-8

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken.

Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Dette gjelder derfor allerede i undersøkelsesfasen.

Kultur er relevant – men ikke et unntak fra beskyttelse

Kulturelle forskjeller kan påvirke:

  • familieorganisering,
  • kommunikasjon mellom barn og voksne,
  • religion,
  • mat,
  • klær,
  • oppdragelse,
  • forholdet til storfamilie,
  • og hvordan foreldre møter offentlige tjenester.

Barnevernet må forstå konteksten før atferd tolkes.

Samtidig kan kultur eller religion ikke brukes som begrunnelse for vold, alvorlige overgrep eller annen omsorgssvikt.

Poenget er korrekt forståelse, ikke lavere beskyttelse for barnet.

Tolk

Hvis foreldre eller barn ikke behersker norsk godt nok til å forstå saken og uttrykke seg presist, kan tolk være avgjørende for forsvarlig saksbehandling.

Bufdirs saksbehandlingsveiledning fremhever at barnevernet må vurdere behovet for tolk i undersøkelsen.

Barn bør normalt ikke brukes som tolk for foreldrene i en alvorlig barnevernssak. Det kan legge et urimelig ansvar på barnet og gi dårligere kvalitet på informasjonen.

Tolking på barnets språk

Barnets medvirkning forutsetter at barnet får tilpasset informasjon og kan uttrykke seg på en måte det behersker.

Det kan kreve kvalifisert tolk, alternativ kommunikasjon eller andre tilpasninger.

Samisk språk og kultur

§ 1-8 nevner samiske barns særskilte rettigheter uttrykkelig.

Barnevernet må være oppmerksom på språklig og kulturell tilhørighet både når de kommuniserer med barnet og når de vurderer familie og nettverk.

Nettverk

§ 1-9 pålegger barnevernet å legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres så langt som mulig.

For enkelte familier kan storfamilie, religiøst miljø eller andre nære personer være viktige ressurser. Dette bør kartlegges på en måte som samtidig respekterer barnets sikkerhet og personvern.

Hva bør foreldre si fra om?

Foreldre bør tidlig gjøre barnevernet oppmerksom på:

  • behov for tolk,
  • ønsket språk,
  • kulturelle forhold som kan misforstås,
  • religiøse praksiser,
  • og viktige personer i barnets nettverk.

Det kan forebygge unødige misforståelser.

Kilder

  • Barnevernsloven §§ 1-4, 1-8 og 1-9: lovdata.no
  • Barnevernsloven § 1-7 om forsvarlighet: lovdata.no
  • Bufdirs saksbehandlingsrundskriv: bufdir.no

Skrevet av , advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand for foreldre i barnevernssaker.