Akuttinstitusjoner fungerer som en livbøye i samfunnet, en umiddelbar tilflukt for barn og unge som befinner seg i situasjoner der det er vesentlig fare for liv og helse. Når et barn eller en ungdom ankommer en slik institusjon, er det første målet å stabilisere den akutte situasjonen. Dette kan inkludere alt fra medisinsk intervensjon til psykologisk støtte. Det er ikke bare fysisk helse som står i fokus; arbeidet er preget av krisearbeid, der stressreduksjon og emosjonell stabilisering er like viktige. Målet er å skape et miljø der den unge kan føle seg trygg.
Etter at den akutte situasjonen er stabilisert, begynner en ny fase der man ser på mer langvarige løsninger. Dette kan være i form av et fosterhjem, en annen institusjon eller i noen tilfeller, retur til hjemmet. Tiden er ofte en kritisk faktor; et akuttopphold er ment å være kortvarig, og målet er å finne en alternativ løsning innen seks uker. Dette setter et press på institusjonen til å arbeide effektivt og målrettet.
Når en mer permanent løsning er funnet, starter en tredje fase der man forbereder barnet eller den unge for overgangen. Dette kan inkludere psykologisk forberedelse, koordinering med andre institusjoner eller familier, og andre tiltak som sikrer en jevn overgang. Selv etter at barnet eller den unge har forlatt akuttinstitusjonen, er det viktig med oppfølging for å sikre kontinuitet i omsorgen.
