Hvilke særregler er det for samtaleprosess i klagesaker?

Hvordan behandles klagesaker i barneverns- og helsenemnda? Hvilke særregler gjelder for klagesaker i samtaleprosessen? Hva er fristen for å treffe vedtak i klagesaker? Hvordan utvides fristen for oppfølging av akuttvedtak i klagesaker? Hva skjer hvis enighet ikke oppnås i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker dersom det ikke oppnås enighet? Hvilken nemnd kan behandle klagesaker? Hvordan sikrer særreglene rettferdig behandling av klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnevernets arbeid? Hva er formålet med å behandle klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen? Hvilken betydning har barnevernsloven for klagesaker? Hvordan påvirker klagesaker barnets beste? Hvordan behandles akuttvedtak i klagesaker? Hvordan vurderes rettssikkerheten i klagesaker? Hvilken rolle har barneverntjenesten i klagesaker? Hvordan bidrar klagesaker til å sikre barnas rettigheter? Hvordan håndteres klagefrister i barnevernssaker? Hvordan sikres barns medvirkning i klagesaker? Hvordan behandles klagesaker som gjelder plassering i institusjon? Hvordan påvirker klagesaker beslutningsprosessen i barnevernet? Hvilken informasjon er relevant i klagesaker? Hvordan kan foreldre delta i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker løses utenfor rettssalen? Hvordan behandles klagesaker som angår barnevernstiltak? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker? Hvilken betydning har klageadgangen for rettssikkerheten? Hvordan påvirker klageinstansen utfallet av saken? Hvordan behandles klager på akuttplasseringer? Hvordan kan klagesaker påvirke familiedynamikken? Hvordan håndteres klager på barnevernsvedtak? Hvordan påvirker klagesakene samarbeidet mellom foreldre og barnevernet? Hvordan sikrer nemndvedtak rettssikkerheten? Hvordan behandles klager på barnevernssaker? Hvordan påvirker klagesaker tilliten til barnevernet? Hvordan kan foreldre bistå i klageprosessen? Hvordan kan klagesaker påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvordan sikres barnets beste i klagesaker om institusjonsplassering? Hvordan kan klagesakene påvirke familieforholdene? Hvordan behandles klager på barnevernsinstitusjoner? Hvordan sikres barns rettigheter i klagesaker? Hvordan kan klagesaker påvirke barns tillit til barnevernet? Hvordan håndteres klager på klagebehandlingsfrister?

I henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 12, fastsettes særregler for behandling av klagesaker innenfor rammene av samtaleprosessen. Disse reglene utgjør en avgjørende del av den juridiske prosessen og legger til rette for en effektiv og rettferdig behandling av slike saker.

Når en klagesak etter barnevernsloven § 14-23 skal behandles i samtaleprosess, må nemnda treffe vedtak senest tre uker etter at klagen er mottatt. Dette sikrer en rask og effektiv håndtering av saker som angår barnets velferd og rettigheter. Samtidig utvides fristen for barneverntjenestens oppfølging av akuttvedtak med begjæring til nemnda om plassering i institusjon, jf. barnevernsloven § 4-4 annet ledd annet punktum og § 4-5 annet ledd annet punktum, til også å være tre uker. Dette gir nødvendig rom for en grundig og forsvarlig behandling av saken.

I tilfeller der det ikke oppnås enighet om alternative løsninger, vil saken behandles som en ordinær klagesak. Nemnda kan i slike tilfeller settes med samme nemnd, og dette bidrar til kontinuitet og en helhetlig behandling av saken gjennom hele prosessen.

Særreglene for samtaleprosess i klagesaker understreker viktigheten av en effektiv og rettferdig behandling av saker som angår barns velferd og rettigheter. Ved å fastsette klare frister og prosedyrer, sikres det at alle involverte parter får en rettferdig behandling og at barnets beste alltid står i fokus.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Ansvarsfordelingen i barnevernet

barnevern, ansvarsfordeling, Barne- og familiedepartementet, kommunal barnevernstjeneste, barns velferd, råd og veiledning, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttvedtak, fylkesnemnda, statlige og kommunale oppgaver, omsorgsovertakelse, barnevernsloven, politikkutvikling, klageinstans.

Barnevernet i Norge representerer et komplekst system designet for å beskytte barns velferd. Ansvarsfordelingen innenfor dette systemet er nøye regulert, hvor både statlige og kommunale organer har avgjørende roller. Denne strukturen sikrer en bred og fleksibel tilnærming til de mange ulike behovene barn kan ha, og reflekterer samfunnets forpliktelse til å prioritere barns beste.

Barne- og familiedepartementet spiller en sentral rolle i forvaltningen av barnevernsloven, og har det overordnede ansvaret for rammeverket som barnevernstjenestene opererer innenfor. Dette inkluderer utvikling av politikk, lovgivning og retningslinjer for barnevernets arbeid. Imidlertid, selv om departementet har det overordnede forvaltningsansvaret, fungerer det ikke som en klageinstans for enkeltsaker. Dette skiller de strategiske og politiske funksjonene fra de operative, og sikrer at klager håndteres av organer nærmere saksbehandlingen.

kommunalt nivå finner vi barnevernstjenesten, som er den operative armen i barnevernets arbeid. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en slik tjeneste, som utfører det daglige arbeidet med å sikre barns velferd. Kommunens barnevernstjeneste har et bredt spekter av oppgaver, som inkluderer å motta og vurdere meldinger om bekymring, gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak for å støtte barn og familier, og forberede saker for fylkesnemnda ved behov. Den kommunale barnevernstjenesten er barnets første møte med barnevernet, og arbeider tett med barn og familier for å finne de beste løsningene for hvert enkelt tilfelle.

Barnevernstjenestens arbeid er variert og omfatter blant annet råd og veiledning, undersøkelser av barns omsorgssituasjon, iverksetting av hjelpetiltak i hjemmet, og ved akutte behov, treffe akuttvedtak for å beskytte barnet. Videre har de ansvar for å forberede saker for fylkesnemnda, en juridisk instans som tar stilling til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Ansvarsfordelingen i barnevernet er designet for å være både omfattende og fleksibel, slik at barnets behov alltid står i sentrum. Ved at ansvaret er fordelt mellom det statlige og kommunale nivået, sikres en bred tilnærming til barnets velferd, samtidig som det opprettholdes en nærhet til barnet og familien som er avgjørende for å kunne yte effektiv hjelp.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Om Barneverns- og helsenemnda

Det er viktig å forstå at Barneverns- og helsenemnda ikke selv tar initiativ til sakene den behandler. I stedet er det barnevernstjenesten i kommunen, foreldrene eller barn med egne partsrettigheter som bringer saken inn for nemnda og ber om dens avgjørelse. Nemnda er derfor et organ for avgjørelser, og dens rolle er å vurdere saker som blir brakt til dens oppmerksomhet på en rettferdig og forsvarlig måte.

Saksgangen i nemnda er regulert av lovverket og skal tilpasses den aktuelle sakens art, omfang og vanskelighetsgrad. De fleste sakene behandles gjennom såkalte forhandlingsmøter, som følger prinsippene og prosessene tilsvarende dem som domstolene anvender i lignende saker. Dette innebærer en omfattende prosess hvor alle relevante faktorer blir grundig vurdert før en beslutning blir tatt.

I akutte situasjoner, hvor det ikke er tid til å vente på en behandling i nemnda, har ledelsen for barnevernet i kommunen, og i noen tilfeller påtalemyndigheten, myndighet til å fatte midlertidige akuttvedtak. Disse vedtakene er underlagt strenge vilkår og kan påklages, og det finnes egne regler for behandlingen av slike klagesaker. I tillegg åpner barnevernloven for ordninger hvor man søker å løse saker gjennom såkalte samtaleprosesser, hvor målet er å finne en minnelig løsning på konflikten.

Vedtak fattet av nemnda kan kun overprøves av domstolene, og det er en frist på en måned for å reise søksmål for tingretten etter at vedtaket er mottatt. Dette understreker viktigheten av en nøye og rettferdig behandling av sakene i nemnda, da beslutningene som blir tatt har stor innvirkning på barnas liv og fremtid.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan er regelverket rundt akuttvedtak?

Akuttvedtak

Regelverket rundt akuttvedtak er hjemlet i Lov om barneverntjenester, spesifikt under § 4-2, 1. og 2. ledd, som omhandler akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette regelverket tillater barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder, eller påtalemyndigheten å treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødsel.

Videre kan barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder treffe vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter første ledd. Dette gir mulighet for å iverksette tiltak som sikrer barnets omsorgssituasjon umiddelbart, samtidig som det legges til rette for samvær med foreldrene under kontrollerte forhold, om det anses som hensiktsmessig og trygt for barnet.

I tillegg til selve vedtaket, inneholder dokumentet prosedyrer for klage over akuttvedtak, som er regulert under § 14-23. Klagen fremsettes direkte for nemnda, og klagen behandles av nemndlederen alene, eller i særlige tilfeller, kan nemnda settes som en ordinær nemnd. Det skal holdes et møte der partene får mulighet til å redegjøre for sitt syn og til å føre de bevisene som nemndlederen tillater. Vedtak i klagesaken skal treffes innen én uke etter at nemnda mottok saken, eller to uker dersom klagen er behandlet av en ordinær nemnd.

Barnevernstjenesten har også en plikt til å informere om adgangen til å søke fritt rettsråd, veiledningsplikten etter forvaltningslovens § 11, adgangen til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, adgangen til å få tilkjent saksomkostninger, og muligheten for å be om at vedtaket ikke blir iverksatt før klagefristen er ute, eller en eventuell klage har blitt behandlet. Barn over 15 år har selvstendige partsrettigheter og klageadgang.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Oppfølging av barn og foreldre

barnevernsloven kapittel 8, oppfølging av barn og foreldre, barnevernstiltak, akuttvedtak, oppfølgingsplaner, ettervernstiltak, ny barnevernslov, barnevernstjenestens ansvar, gjenforening, omsorgsovertakelse, dynamisk oppfølging, barnets beste, akuttsituasjoner, målrettet oppfølging, barn og familier, barnevernets arbeid, barnevernslovgiver, midlertidige tiltak, ettervernsfase, barnets utvikling, familiens situasjon, oppfølgingsansvar, lovmessige retningslinjer, barn og foreldre, barnevernssystemet, omsorgssituasjon, samlet i kapittel 8, ettervernsfasen, opphevelse av vedtak, plikt til evaluering.

Når barnevernstiltak er satt i verk, kommer kapittel 8 i den nye barnevernsloven inn i bildet. Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens ansvar for å følge opp både barn og foreldre etter at tiltak er iverksatt.

En betydningsfull endring i den nye loven er innføringen av en konkret plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak. Dette sikrer en strukturert tilnærming til oppfølging av akutte situasjoner, med klare mål og tiltak. (§ 8-2)

Videre har lovgiver innført en egen bestemmelse som tar for seg oppfølging og planer i sammenheng med ettervernstiltak. Dette er et viktig steg i retning av å sikre en jevn overgang fra tiltaksperioden til en fase der barn og familier kan håndtere utfordringene på egen hånd, med støtte der det er nødvendig. (§ 8-5)

En kjerneprinsipp i barnevernet er at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, med det overordnede målet om gjenforening. For å styrke dette prinsippet er det nå nedfelt i loven at barnevernstjenesten må ta på seg ansvaret for å systematisk og regelmessig evaluere om vedtak om omsorgsovertakelse fortsatt er nødvendig. Dette bidrar til en kontinuerlig vurdering av barnets situasjon og gir rom for rask handling hvis forholdene skulle endre seg. (§ 8-3)

Den nye kapittel 8 i barnevernsloven setter dermed fokus på en dynamisk oppfølging som tar hensyn til barnets og familiens utvikling, med klare retningslinjer for både akuttsituasjoner og ettervernstiltak. Dette skal bidra til en mer effektiv og målrettet oppfølging av de involverte parter og sørge for at barnets beste alltid står i sentrum for barnevernets arbeid.

Alternativt barnevernstiltak etter konklusjon av barnevernstjenesten

barnevernstjeneste, barnevern, barnets beste, hjelpetiltak, omsorgsovertakelse, akuttvedtak, barnevernloven, barnevernssak, foreldrekonflikt, familievernkontor, konfliktråd, omsorgsplikt, beskyttelse av barn, barnevernsmyndighet, barnevernsansvar, barnevernsvedtak, barnevernsprosessen, barnets rettigheter, rettigheter i barnevern, barnevernsråd, barnevernstiltak, rettssikkerhet for barn, barnevernsutfordringer, barnevernets rolle, barnevernets ansvar, barnevernsbeslutning, foreldresamarbeid, barns trivsel, barns velferd, familievern, foreldreveiledning

Når barnevernstjenesten har kommet til en konklusjon om nødvendige tiltak, åpner det seg en rekke alternativer avhengig av sakens natur og alvorlighetsgrad. Ofte benyttes hjelpetiltak i henhold til barnevernslovens kapittel 3, som inkluderer rådgivning og veiledning, spesielt i saker som involverer foreldrenes konflikter. Barnevernstjenesten kan også anbefale foreldrene å oppsøke familievernkontoret, konfliktrådet eller andre støttetjenester som kan hjelpe dem med aspekter som faller utenfor barnevernstjenestens myndighet. For å finne det mest hensiktsmessige hjelpetiltaket for den enkelte familie, er skjønn og kreativitet avgjørende (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 29).

En mer inngripende tiltaksmulighet i henhold til barnevernsloven er midlertidig akuttvedtak. Barnevernstjenestens leder kan fatte beslutning om å plassere barnet utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 32). En annen mulighet er omsorgsovertakelse. Hvis barnet ikke får tilstrekkelig omsorg i sitt faste hjem, kan barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til barnevernsloven §5-1 er oppfylt. Omsorgsovertakelse er et såpass alvorlig tiltak at det kun kan gjennomføres etter at mindre inngripende alternativer har blitt forsøkt først, i samsvar med barnevernsloven §5-1.

Slik håndterer barnevernstjenesten saker med hensyn til barnets beste og tar i bruk ulike tiltak basert på saksspesifikke vurderinger og alvorlighetsgraden av situasjonen. Det er essensielt å forstå at alle beslutninger tas med tanke på å sikre barnets ve og vel, samtidig som foreldrenes behov og situasjon blir nøye vurdert. Barnevernstjenesten jobber kontinuerlig med å finne balansen mellom å tilby støtte og beskyttelse for barna og å opprettholde familiens integritet og enhet.

Omsorgsovertakelse: Hva du trenger å vite

omsorgsovertakelse, barnevernsloven, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnets rettigheter, barnevernstjeneste, omsorgssvikt, samvær med foreldre, omsorgsovertakelse prosess, akuttvedtak, barnevernssaker, barnevernssystemet, rettigheter i barnevernet, foreldreansvar, barnevernssituasjon, midlertidig fosterhjem, omsorgsovertakelse vilkår, barneverns- og helsenemnda, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse rettssystem, omsorgsovertakelse statistikk, rett til samvær, oppfølging etter omsorgsovertakelse, barnets beste, omsorgsovertakelse domstol, rett til familiegjenforening, barnevernstiltak, barnevernslov, omsorgsovertakelse begrunnelse, barnevernshjelp, barnevernssystemet i Norge

Midlertidig flytting til fosterhjem eller institusjon

Barnevernsloven legger til grunn at barn bør vokse opp hos sine foreldre. Likevel kan det oppstå situasjoner der barnets beste tilsier midlertidig flytting til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Dette skjer som regel med foreldrenes samtykke og som et hjelpetiltak fra barnevernstjenesten.

Når alvorlig omsorgssvikt krever handling

I tilfeller der barnevernstjenesten mener at barnet lider av alvorlig omsorgssvikt, og frivillige tiltak ikke er tilstrekkelige, kan de legge frem forslag om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. Dette er en omfattende vurdering som skal sikre barnets ve og vel.

Strenge vilkår for omsorgsovertakelse

Det er viktig å forstå at omsorgsovertakelse er et inngripende tiltak som kun gjennomføres i de mest alvorlige tilfellene. Kun en liten prosentandel av barnevernssaker ender med omsorgsovertakelse. Dette sikrer at slike tiltak kun tas i bruk når det er absolutt nødvendig for barnets beste.

Beslutningstaking i barnevernssaker

Det er barneverns- og helsenemnda, en domstollignende forvaltningsorganisasjon, som tar stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Her har både foreldre og barn over 15 år rettigheter, inkludert rett til fri advokathjelp og rett til å bli hørt.

Akuttvedtak i kritiske situasjoner

I noen situasjoner haster det å flytte barnet ut av hjemmet, og barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak. Dette er en siste utvei og forutsetter at barnet vil lide vesentlig skade om ikke vedtaket gjennomføres umiddelbart. Akuttvedtak er knyttet til alvorlige forhold, som rusmisbruk eller vold mot barn.

Barnets bosted etter omsorgsovertakelse

Etter omsorgsovertakelse kan barnet flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Fosterhjem gir barnet muligheten til å vokse opp i et privat hjem med omsorgspersoner som ivaretar deres behov. Barnevernsinstitusjoner, derimot, er vanligvis for ungdom.

Samvær med foreldre og oppfølging

Barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse, selv om det er barneverns- og helsenemnda eller domstolen som bestemmer omfanget av samværet. Barnevernstjenesten kan imidlertid øke samværet hvis de mener det er i barnets beste interesse. Etter omsorgsovertakelse følger også oppfølging fra barnevernstjenesten, som gir veiledning og støtte til både barnet og foreldrene.

Retten til tilbakeføring til foreldre

Viktigst av alt er at omsorgsovertakelse alltid anses som midlertidig, og barnevernstjenesten jobber kontinuerlig for å gjenforene familier når det er forsvarlig. Et vedtak om omsorgsovertakelse kan kun oppheves av barneverns- og helsenemnda eller domstolen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er en kritisk beslutning som kun kan tas av myndighetene.

Barnevernsloven: Klarere retningslinjer for akuttvedtak og omsorgsovertakelse

barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets beste, beskyttelsestiltak, barnevernstjenesten, lovendringer, pedagogisk fremstilling, hjemler, klarere retningslinjer, midlertidig flytting, akutt faresituasjon, nødvendig handling, barnets behov, foreldre, nyfødte barn, trygg start, barnets rettigheter, beskyttelse, barnets omsorgssituasjon, hjelpetiltak, ettervern, rettighetsvilkår, omsorgsansvar, samværshjem, foreldreinvolvering, familiens behov, barnevernssaker, akutt behov, sikkerhet, oppvekst

En vesentlig endring som er blitt tydeliggjort, er definisjonen av midlertidig flytting av et barn utenfor hjemmet som en form for omsorgsovertakelse (§ 4-2). Dette betyr blant annet at alle ansvarsforpliktelser som barnevernstjenesten har etter en vanlig omsorgsovertakelse, også gjelder når det er truffet et midlertidig flyttevedtak etter § 4-2. Dette er en viktig endring som sikrer at barnets behov for beskyttelse og omsorg blir ivaretatt uavhengig av vedtakets karakter.

Hovedvilkåret for å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse er videreført i den nye loven, nemlig “fare for at barnet blir vesentlig skadelidende” (§ 4-2). Dette hovedvilkåret opprettholdes som den sentrale retningslinjen for å vurdere om et akuttvedtak skal fattes. Formålet er å sikre at barnet ikke utsettes for fare eller skade, og at eventuelle tiltak som settes i verk er i barnets beste interesse.

En annen vesentlig endring er innføringen av en klar presisering om at akuttvedtak kun kan fatte når det er nødvendig å gjennomføre vedtaket umiddelbart (§ 4-2). Dette prinsippet understreker at midlertidige akuttvedtak kun skal brukes når mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelige til å beskytte barnet. Dette sikrer at akuttvedtak ikke misbrukes og kun brukes i situasjoner der det virkelig er en øyeblikkelig og akutt behov for å handle.

Den oppdaterte loven tar også høyde for situasjoner der et barn befinner seg i en akutt faresituasjon utenfor sitt faste hjem, for eksempel i et samværshjem. Dette sikrer at beskyttelsestiltakene også kan iverksettes når barnet er på steder utenfor sitt vanlige oppholdssted.

Særlig betydning er lagt på vurderingen av akuttvedtak i forbindelse med nyfødte barn. Den nye loven gir klare retningslinjer om at ved vurderingen av omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal hensynet til barnets behov for umiddelbar nærhet til foreldrene rett etter fødselen veie tungt. Dette understreker betydningen av å sikre en trygg start for barnet og å ivareta de første viktige øyeblikkene i dets liv.

Barnevernsloven § 6-6. Vedtak om plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel

barnevernslovgivning, beskyttelse av barn, menneskehandel, barnevern, barnets beste, institusjonsplassering, beskyttelsestiltak, barnevernstjenesten, akuttvedtak, omsorg for barn, barnevernsplass, barnets rettigheter, vedtak om plassering, barnets behov, barnets omsorg, barnets velferd, rettigheter for barn, barn og lov, beskyttelse av mindreårige, barnevernssaker, barn og menneskehandel, barnevernet i Norge, barns sikkerhet, akuttiltak for barn, barnevernspersonell, barnevernshjelp, barnets juridiske rettigheter, barnevernshandlinger, barnelovgivning, barnets juridiske status, barnets sikkerhet og velferd

Barneverns- og helsenemnda har ansvaret for å treffe vedtak som skal sikre barnets beste i ulike situasjoner. En av de alvorligste situasjonene som kan oppstå er når det er nærliggende og alvorlig fare for at et barn kan utnyttes til menneskehandel. Dette er en skremmende trussel som krever umiddelbare tiltak for å beskytte barnet.

Risiko og behov for beskyttelse

I slike tilfeller kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak om at barnet skal plasseres i en institusjon. Dette vedtaket kan kun gjøres når det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Videre må institusjonen ha både faglig og materiell kapasitet til å tilby den nødvendige omsorgen.

Beskyttelsestiltak

I vedtaket kan det også fastsettes beskyttelsestiltak, som har som formål å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel. Disse tiltakene kan variere og kan omfatte begrensninger i barnets kontakt med omverdenen, som for eksempel begrenset besøk, restriksjoner på kommunikasjon via post, telefon eller annet utstyr, og begrensninger på hvor barnet kan bevege seg utenfor institusjonens område.

Begrensninger i informasjonsdeling

Beskyttelsestiltakene kan også innebære begrensninger på hvem som kan få vite hvor barnet befinner seg, inkludert å plassere barnet på en skjult adresse. Det er imidlertid viktig å merke seg at tiltakene ikke skal være mer omfattende enn nødvendig for å beskytte barnet. Barnet har også rett til å opprettholde kontakt med visse viktige personer som verge, advokat, barnevernstjeneste, helsepersonell, konsulær representant, prest eller annen religiøs leder.

Tidsbegrenset plassering

Vedtak om plassering i slike tilfeller kan vare i inntil seks uker. Denne perioden kan forlenges med inntil seks uker av gangen gjennom nye vedtak. Totalt opphold i institusjon, inkludert akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder.

Ansvarsfordeling

Barnevernstjenesten har ansvaret for omsorgen for barnet etter vedtaket om plassering i institusjon. Institusjonen fungerer som omsorgsperson på vegne av barnevernstjenesten. Det er et nært samarbeid mellom disse partene for å sikre barnets velferd og beskyttelse.

Unnlatelse av vedtak og klage

I noen tilfeller kan barnevernstjenesten unngå å iverksette vedtaket hvis forholdene tilsier det, og politiet samtykker. I slike tilfeller må barnevernstjenesten varsle nemnda om beslutningen. Hvis vedtaket ikke er satt i verk innen seks uker etter vedtakstidspunktet, blir det ugyldig.

Vedtak over aldersgrensen

Hvis det er grunn til å anta at en person er under 18 år, kan vedtak fattes i henhold til denne bestemmelsen frem til personens nøyaktige alder er fastsatt.

Forskriftsbemyndigelse

Departementet har også myndighet til å fastsette forskrifter som regulerer spesielle beskyttelsestiltak når det er fare for menneskehandel. Dette gir rom for ytterligere tilpasning og spesifisering av tiltakene etter behov.

Det er viktig å merke seg at den opprinnelige hensikten med bestemmelsen er å beskytte barn som er i fare for å bli ofre for menneskehandel. Den nye loven har gjort enkelte endringer i språket og strukturen for å tydeliggjøre vilkårene for plassering og beskyttelsestiltak. Dette vil bidra til å sikre barnets beste og beskytte dem mot en av de mest alvorlige truslene de kan stå overfor.


Barnevernsloven § 6-6. Vedtak om plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel

Dersom politiets vurdering og øvrige opplysninger tilsier at det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, jf. straffeloven § 257, kan barneverns- og helsenemnda treffe vedtak om at barnet skal plasseres i institusjon. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er nødvendig for å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg. Videre skal institusjonen faglig og materielt være i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg. Bestemmelsen i § 5-3 annet ledd gjelder tilsvarende.

I vedtaket kan det bestemmes at det skal iverksettes beskyttelsestiltak dersom det er nødvendig for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan komme til å utnytte barnet til menneskehandel. Beskyttelsestiltakene kan innskrenke barnets adgang til å motta besøk, kommunisere gjennom post, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr og bevege seg fritt utenfor institusjonens område. Beskyttelsestiltakene kan også omfatte begrensninger for hvem som kan få vite hvor barnet er, ved at barnet plasseres på skjult adresse. Beskyttelsestiltakene skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Beskyttelsestiltakene kan ikke fastsette begrensninger som hindrer barnet i å ha kontakt med oppnevnt verge, advokat, barnevernstjeneste, tilsynsmyndighet, helsepersonell, konsulær representant, prest, annen religiøs leder eller lignende.

Det kan treffes vedtak for inntil seks uker. Oppholdet kan forlenges med inntil seks uker om gangen gjennom nye vedtak. Samlet oppholdstid i institusjon, inkludert oppholdstid etter akuttvedtak, kan ikke overstige seks måneder.

Barnevernstjenesten har ansvar for omsorgen for barnet etter vedtak om plassering i institusjon. Institusjonen utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten kan unnlate å sette i verk vedtaket dersom forholdene tilsier det, og politiet samtykker. Barnevernstjenesten skal i så fall varsle nemnda. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet.

Dersom det er grunn til å anta at en person er under 18 år, kan det treffes vedtak overfor personen etter denne bestemmelsen inntil alderen er fastsatt.

Departementet kan gi forskrift om særlige beskyttelsestiltak når det er fare for menneskehandel

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.


Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende

Barnevernsloven § 4-4: Håndtering av akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

barnevernsinstitusjon, akuttvedtak, § 4-4, barns velferd, alvorlige atferdsvansker, barnevernstjeneste, trygghet, plassering, helsenemnda, beskyttelse, lovendring, barnets rettigheter, internasjonale avtaler, endringer i loven, barnevernloven, myndighet, oppvekst, øyeblikkelig handling, akuttinngrep, juridiske bestemmelser, barnets trivsel, akuttsituasjon, beslutningsmyndighet, akuttfare, barnevern, rettssystem, barnevernsstrategi, sikkerhet, akuttsituasjon, akutthjelp

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i beskyttelsen av barns velferd og utvikling. I den norske barnevernloven, nærmere bestemt i § 4-4, finner vi retningslinjene for hvordan akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon skal håndteres. Denne bestemmelsen gir myndighetene muligheten til å gripe inn når et barn står overfor alvorlige atferdsvansker som kan true deres egen trivsel og trygghet.

Formålet med akuttvedtak
Hensikten med akuttvedtaket er å sikre barnets umiddelbare trygghet og velferd. Dersom det er nødvendig med ytterligere tiltak, pålegger loven barnevernstjenesten å følge opp akuttvedtaket med en formell begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen skal be om plassering i barnevernsinstitusjon i tråd med bestemmelsen i § 6-2. Det er viktig å merke seg at hvis en slik begjæring ikke er fremsatt innen to uker etter at akuttvedtaket ble fattet, vil selve akuttvedtaket opphøre.

Hvem kan fatte akuttvedtak?
I henhold til § 4-4 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om å plassere et barn i en barnevernsinstitusjon. Dette kan kun skje dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som er beskrevet i § 6-2. Men det er et viktig forbehold: Slike vedtak kan kun treffes hvis det er en reell fare for at barnet ellers vil lide vesentlig skade.

Paralleller til internasjonale avtaler
I tillegg til § 4-4s bestemmelser er det relevant å nevne tredje ledd, som påpeker at § 4-2 fjerde ledd, som omhandler vedtak for barn med vanlig bosted i en annen stat, også gjelder her. Dette viser hvordan det norske rettssystemet søker å holde seg i tråd med internasjonale avtaler og forpliktelser når det gjelder beskyttelse av barns rettigheter på tvers av landegrenser.

Endringer i loven
En viktig endring fra tidligere er at § 4-4 erstatter § 4-25 annet ledd i den tidligere barnevernloven. Selv om innholdet stort sett er det samme, er det gjort noen språklige og strukturelle justeringer for å gjøre bestemmelsen tydeligere og mer presis.

I et bredere perspektiv understreker § 4-4 barnevernets engasjement for å sikre barn en trygg oppvekst og beskyttelse mot alvorlige atferdsvansker. Dette gir myndighetene den nødvendige bemyndigelsen til å gripe inn når situasjoner krever øyeblikkelig handling, samtidig som det fastsetter klare grenser for når slike akuttvedtak kan iverksettes og hva som må til for at de skal opprettholdes.


§ 4-4. Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i barnevernsinstitusjon dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som nevnt i § 6-2. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-2. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 4-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende

Barnevernsloven § 4-2: Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets sikkerhet, barnevernstjenesten, barnevernloven, barnets velferd, foreldres fravær, akutte situasjoner, omsorgsansvar, barnevernsleder, beskyttelsestiltak, barnets trygghet, påtalemyndigheten, akuttvedtak om barn, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem, barnets behov, omsorgsovertakelse av nyfødte, barnets rettigheter, barnevernsavgjørelse, barnevernstjenestens ansvar, barnevernlovgivning, barnets umiddelbare behov, samvær etter omsorgsovertakelse, begjæring til barneverns- og helsenemnda, jurisdiksjon etter Haagkonvensjonen, plasseringsalternativer, omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, internasjonale avtaler for barns beskyttelse.

Barnevernloven har bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse når barnets sikkerhet og velferd står i umiddelbar fare. Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan ta slike avgjørelser når det er en overhengende risiko for at barnet vil lide betydelig skade hvis vedtaket ikke gjennomføres umiddelbart. Disse akuttvedtakene tas med den hensikt å beskytte barnet og sikre dets umiddelbare trygghet.

Ved vurdering av akuttvedtak om omsorgsovertakelse for nyfødte barn, skal det legges spesiell vekt på barnets behov for å være i nærheten av foreldrene umiddelbart etter fødselen. Dette er et viktig aspekt ved beslutningen for å sikre tilknytning og omsorg for det nyfødte barnet.

I tillegg har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er truffet.

Hvis det er behov for ytterligere tiltak etter akuttvedtaket, er barnevernstjenesten forpliktet til å følge opp raskt med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom en slik begjæring ikke er fremmet innen seks uker fra vedtakstidspunktet, bortfaller akuttvedtaket.

Det er også viktig å merke seg at vedtak som gjelder barn med fast bosted i en annen stat, vil bare bortfalle seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter har iverksatt nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å overføre jurisdiksjon etter relevante internasjonale avtaler.

Ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse er det flere plasseringsalternativer som barnevernstjenesten kan vurdere. Dette inkluderer fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, opplærings- eller behandlingsinstitusjoner for barn med nedsatt funksjonsevne og, i spesielle tilfeller, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er viktig å understreke at akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en kraftig inngripen i både barnets og foreldrenes liv, og det tas kun når det er klare indikasjoner på at barnets velvære og sikkerhet er i fare. Akuttvedtakene gjennomføres for å beskytte barnet i en akutt situasjon, og barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets omsorg og velferd etter en slik overtakelse.

Barnevernsloven § 4-2 regulerer akuttvedtak om omsorgsovertakelse og fastsetter klare vilkår og retningslinjer for å sikre barnets trygghet og behov for omsorg. Avgjørelsene blir truffet med stor omhu og i samsvar med gjeldende lovverk og internasjonale forpliktelser for barns rettigheter og beskyttelse.


§ 4-2. Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan også treffe vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter første ledd.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Vedtak som gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat, jf. § 1-2 tredje ledd, faller likevel bort først seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter innen samme frist har gjort ett av følgende:

a.har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak
b.har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

De plasseringsalternativene som fremgår av § 5-3 gjelder tilsvarende ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernsloven § 4-1: Akuttvedtak om hjelpetiltak når barn er uten omsorg

Barnevernsloven, akuttvedtak, hjelpetiltak, barn uten omsorg, barnevernstjenesten, forsvarlig omsorg, akutte situasjoner, barnets behov, nødvendig støtte, omsorg og beskyttelse, barnets rettigheter, barns velferd, barnevern, akutt sykdom, rusmiddelproblemer, barn over 15 år, foreldres fravær, rask handling, effektive tiltak, barnets interesser, barns trygghet, barnets behov prioriteres, omsorgssvikt, barnevernsavgjørelse, akutt hjelp, barnets velferd, hjelpetjenester, barnevernstjenestens ansvar, barnets beskyttelse, akutt omsorgstiltak, barnets umiddelbare behov.

Barnevernsloven har klare retningslinjer for situasjoner hvor et barn står uten omsorg og forsvarlig omsorg ikke er tilgjengelig. I slike akutte tilfeller skal barnevernstjenesten umiddelbart fatte og iverksette nødvendige hjelpetiltak. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at barnet får den nødvendige støtten og omsorgen når det mest trenger det.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder spesifikt for tilfeller hvor barnet står uten omsorg. Dette kan oppstå når foreldrene plutselig forlater hjemmet uten forvarsel, eller når foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barnet på grunn av akutt sykdom eller rusmiddelproblemer. I slike situasjoner er det avgjørende at barnets behov blir prioritert, og at hjelpetiltakene blir iverksatt raskt og effektivt.

Bestemmelsen viderefører tidligere retningslinjer, men med noen språklige endringer for å klargjøre innholdet. Det er spesifisert at tiltakene forutsetter at barn over 15 år ikke motsetter seg tiltakene. Dette er for å sikre at også barnets ønsker og behov blir tatt i betraktning når tiltakene blir besluttet.

Det er viktig å understreke at barnevernstjenesten har et tungt ansvar i slike akutte situasjoner. De må handle raskt og effektivt for å sikre barnets velferd og trygghet. Tiltakene som blir satt i verk, kan variere avhengig av den spesifikke situasjonen, men det viktigste er å sikre barnets umiddelbare behov for omsorg og beskyttelse.

Det er også verdt å merke seg at dersom foreldrene eller barnet selv motsetter seg de nødvendige hjelpetiltakene, kan det være behov for å vurdere andre tiltak i henhold til § 4-2. Dette er for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt, selv når foreldrene ikke samtykker til tiltakene som er satt i verk.

Barnevernsloven har som overordnet mål å beskytte barns rettigheter og velferd, og § 4-1 er et viktig verktøy for å oppnå dette målet. Gjennom rask og effektiv handling kan barnevernstjenesten sikre at barn som står uten omsorg, får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger for å klare seg gjennom en vanskelig situasjon.


Barnevernsloven § 4-1. Akuttvedtak om hjelpetiltak dersom barn er uten omsorg

Dersom et barn er uten omsorg, skal barnevernstjenesten straks vedta og sette i verk de hjelpetiltakene som er nødvendige. Hjelpetiltakene kan ikke opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg tiltaket

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon