alvorlig skade – Ny Barnevernslov

I barneverninstitusjoner og omsorgssentre står man ofte overfor komplekse og sensitive situasjoner som kan involvere straffbare forhold. I slike tilfeller er det avgjørende å ha klare retningslinjer for når det er nødvendig og etisk forsvarlig å bryte taushetsplikten og rapportere til politiet.

I henhold til barnevernloven § 6-7 er det to hovedkriterier for å vurdere om opplysninger om straffbare forhold skal gis til politiet. Det første kriteriet er om det er nødvendig for å fremme institusjonens eller omsorgssenterets oppgaver. Det andre kriteriet, som vi skal fokusere på her, er om det er nødvendig for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse».

For å ta en informert beslutning, må man foreta en grundig risikovurdering. Dette inkluderer å vurdere beboerens alder, plasseringsgrunnlag og plasseringstid, samt eventuelle særlige forhold som kan ha betydning for anmeldelsen. Det er også viktig å vurdere om det foreligger en fare for gjentakelse av straffbare forhold, og om situasjonen tidligere er blitt håndtert på en adekvat og faglig forsvarlig måte.

I tillegg til disse momentene, må man også vurdere handlingens grovhet. Er trusselen om vold så alvorlig at den i seg selv utgjør en fare for liv eller alvorlig skade for noens helse? Er trusselen så reell at det er nødvendig med politianmeldelse for å hindre at den settes ut i livet?

Det er også viktig å vurdere om det finnes alternative tiltak til å gi opplysninger eller anmeldelse til politiet. Kan situasjonen håndteres internt i institusjonen på en måte som ivaretar alle parters sikkerhet og helse?

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å ta hensyn til forhold knyttet til fornærmede, spesielt hvis det er snakk om en annen beboer i institusjonen. Dette kan for eksempel være relevant hvis det er forklaringsplikt ved en eventuell rettssak.

Det er viktig å merke seg at alle disse vurderingene må være konkrete og individuelle. Det er ingen «one-size-fits-all»-løsning, og det krever en høy grad av faglig skjønn. Det er også viktig å dokumentere vurderingsprosessen nøye, da dette kan være avgjørende i eventuelle senere juridiske prosesser.

I møte med situasjoner hvor man har rimelig grunn til å tro at et barn lider av en potensielt livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og der foreldrene ikke oppfyller sin plikt til å sørge for at barnet får nødvendige medisinske undersøkelser eller behandling, kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak om barnets velferd. Dette kan innebære at barnet, med bistand fra barnevernstjenesten, blir henvist til legeundersøkelse eller ført til sykehus for nærmere medisinsk vurdering. Videre har nemnda kompetanse til å vedta at et barn med en slik identifisert sykdom eller skade skal motta nødvendig behandling, enten på sykehuset eller i hjemmemiljøet, i henhold til legeinstruksjoner.

Formålet med slike vedtak er å sikre barnets helse og trygghet i tilfeller der foreldrene av ulike grunner ikke har evnen eller viljen til å ta nødvendige grep. Barneverns- og helsenemnda spiller en sentral rolle i disse avgjørelsene og tar hensyn til barnets beste i tråd med gjeldende lovverk.

Det er verdt å understreke at slike vedtak kun blir fattet når det er reelle bekymringer for barnets ve og vel. Nemnda foretar en grundig vurdering av situasjonen basert på fakta og relevant medisinsk informasjon før de treffer en avgjørelse. Foreldrenes rettigheter og plikter blir også respektert, og de blir involvert i prosessen i den grad det er mulig og hensiktsmessig.

Det er et tydelig ansvar hos barnevernstjenesten for å bistå barnet i denne prosessen. De skal sørge for at barnet får tilgang til nødvendig medisinsk hjelp og oppfølging, og at det blir ivaretatt på en trygg og omsorgsfull måte. Hensynet til barnets integritet og selvbestemmelse blir vektlagt gjennom hele prosessen, og det er viktig at barnet blir lyttet til og tatt på alvor.

Når det blir vedtatt at barnet skal få medisinsk undersøkelse eller behandling, må det tas hensyn til de konkrete omstendighetene og barnets behov. Dette kan innebære tiltak som er nødvendige for å sikre barnets liv og helse, og det er viktig at slike avgjørelser treffes med omhu og omtanke.

I tilfeller der behandling er nødvendig, skal den utføres i henhold til medisinske retningslinjer og anvisninger fra lege. Barnevernstjenesten skal ha et tett samarbeid med helsepersonell for å sikre en helhetlig og adekvat oppfølging av barnets helsetilstand.

Det er viktig å forstå at vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling er en alvorlig og kompleks prosess. Det krever grundig utredning, gode faglige vurderinger og et sterkt engasjement for å sikre barnets beste. Barneverns- og helsenemnda er pålagt å følge strenge retningslinjer og rettigheter, og de skal alltid arbeide for å sikre at barnet får den hjelpen det trenger for å kunne leve et trygt og sunt liv.

Barnevernsloven § 3-7. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling

Dersom det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet med bistand fra barnevernstjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Nemnda kan også vedta at et barn med en slik sykdom eller skade skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege

Håndtering av straffbare forhold i omsorgssentre

§ 3-7. Vedtak om barns medisinske undersøkelse og behandling: En essensiell beslutning