Innledningsvis er det avgjørende at den som avgir prøven, enten er kjent av prøvetakeren eller identifiseres før prøvetakingen. Dette sikrer integriteten til prøven og forhindrer eventuell manipulering eller forbytting. Videre bør prøvetakeren besitte helsefaglig bakgrunn og ha gjennomgått nødvendig opplæring innen prøvetakingens relevante områder. Det er essensielt at prøvetakeren er velbevandret i hvilke biologiske materialer som kan være smittefarlige og hvilke forholdsregler som må tas for å unngå smitte.
Kvalitetssikring og forsiktighet:
For å sikre pålitelige resultater må prøvetaking utføres i tråd med nøye utarbeidede instruksjoner fra analyselaboratoriet. Disse instruksjonene skal følges til punkt og prikke, og prøvetakingsstedet bør ha sine egne skriftlige rutiner for prøvetaking. Det er av største viktighet at kun kvalitetssikret prøvetakingsutstyr, godkjent av analyselaboratoriet, benyttes. Dette reduserer risikoen for interferens eller forurensning, som potensielt kan føre til feilaktige resultater.
Sikring mot manipulering:
Manipulering av prøven er en reell trussel som må tas på alvor. Det må etableres strenge rutiner for å forhindre at prøven blir manipulert eller forfalsket. Det skal ikke aksepteres at medbrakte prøver sendes til analyse, og ved mistanke om manipulasjon må det umiddelbart tas nye prøver. Både rekvirent og prøvetaker har et felles ansvar for at prøven er ledsaget av korrekt utfylt rekvisisjonsskjema til laboratoriet, og elektronisk rekvirering kan benyttes så fremt alle nødvendige opplysninger er oppgitt.
Variert prøvetaking:
Hver type biologisk materiale krever spesifikke tiltak. For eksempel, ved urinprøver bør prøven normalt avgis under tilsyn, og temperaturen i urinen måles for å sikre ektheten av prøven. Tilsvarende må spyttprøver tas under tilsyn og fremmedlegemer fjernes, mens hårprøver krever grundig håndtering for å unngå forurensning. Detaljerte prosedyrer og spesifikke krav må følges nøye for å sikre integriteten til prøvene.
Transport og lagring:
Fra prøvetaking til analysen skal prøvene oppbevares forsvarlig for å unngå degradering eller forurensning. Det er av største betydning at prøvene lagres og transporteres på en måte som sikrer deres integritet og stabilitet. Særlige forholdsregler må tas for å sikre at prøvene ikke skades eller forringes under transport, og det skal benyttes godkjent materiale for forsendelse.
Sikkerhet og ansvar:
Ved sanksjonære prøver, der konsekvensene kan være betydelige, må spesielle tiltak treffes. Minst to prøver skal tas, og de skal oppbevares under streng kontroll og adgangskontroll før forsendelse. Sikkerheten til prøvene er av høyeste prioritet, og det kreves bevissthet og ansvar fra alle involverte parter gjennom hele prosessen.
Kilde: Prosedyrer for rusmiddeltesting – Veileder.pdf (helsedirektoratet.no)
Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:
