Anmeldelse – Ny Barnevernslov

Anmeldelsesprosessen i institusjoner forklart

22. desember 202321. desember 2023 av advokatwulff

I en institusjon der sensitive saker håndteres, er det av avgjørende betydning at prosessene for å vurdere anmeldelser er klare og effektive. Det første trinnet i denne prosessen er tjenestemannens ansvar for å melde fra om en hendelse. Dette må gjøres snarest mulig, og senest dagen etter hendelsen. Det er også tjenestemannens plikt å registrere hendelsen i institusjonens skademeldingssystem og å gi en detaljert beskrivelse av de faktiske forholdene.

Når tjenestemannen har meldt fra om hendelsen, trer hovedvernombudet inn i bildet. Dette ombudet har ansvar for å vurdere saken og eventuelt gi en uttalelse. Dette er et viktig skritt for å sikre at alle aspekter av saken er vurdert, inkludert eventuelle sikkerhetsrisikoer.

Parallelt med dette kan en jurist vurdere sakens juridiske aspekter. Dette er en viktig del av prosessen, da det kan være kompliserte juridiske spørsmål som må avklares. Juristens vurdering sendes til institusjonens leder eller dennes stedfortreder.

Institusjonens leder har det overordnede ansvaret for saken. Det er lederens oppgave å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før en avgjørelse tas. Dette inkluderer å innhente uttalelser fra alle involverte parter, inkludert beboeren som saken angår. Lederen må også vurdere om det er nødvendig å innhente en juridisk vurdering.

Når alle disse trinnene er gjennomført, tar lederen den endelige avgjørelsen om hvorvidt det skal gis opplysninger om et straffbart forhold eller anmeldelse til politiet. Denne avgjørelsen dokumenteres og sendes til regiondirektøren for endelig behandling.

Det er også viktig å merke seg at ansatte har taushetsplikt, og at denne taushetsplikten kan oppheves i visse tilfeller. Dette er en komplisert prosess som involverer Fylkesmannen og eventuelt retten.

Gjennom denne prosessen sikres det at alle relevante aspekter av saken er vurdert, og at avgjørelsen som tas er så godt informert som mulig. Dette er avgjørende for å opprettholde institusjonens integritet og for å sikre at rettferdige og effektive avgjørelser tas.

Håndtering av straffbare forhold i omsorgssentre

27. november 2023 av advokatwulff

barnevern, taushetsplikt, anmeldelse, politiet, risikovurdering, forebyggende tiltak, beboers situasjon, gjentakelsesfare, faglig forsvarlig, individuell vurdering, arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet, alvorlig skade, helse, barnevernloven, straffbart forhold, omsorgssentre, etiske dilemmaer, rapporteringsplikt, plasseringstid, plasseringsgrunnlag, voldsutøvelse, trusler, psykisk helse, fysisk skade, alternative tiltak, forklaringsplikt, rettssak, fornærmede, konkrete vurderinger

I barneverninstitusjoner og omsorgssentre står man ofte overfor komplekse og sensitive situasjoner som kan involvere straffbare forhold. I slike tilfeller er det avgjørende å ha klare retningslinjer for når det er nødvendig og etisk forsvarlig å bryte taushetsplikten og rapportere til politiet.

I henhold til barnevernloven § 6-7 er det to hovedkriterier for å vurdere om opplysninger om straffbare forhold skal gis til politiet. Det første kriteriet er om det er nødvendig for å fremme institusjonens eller omsorgssenterets oppgaver. Det andre kriteriet, som vi skal fokusere på her, er om det er nødvendig for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse».

For å ta en informert beslutning, må man foreta en grundig risikovurdering. Dette inkluderer å vurdere beboerens alder, plasseringsgrunnlag og plasseringstid, samt eventuelle særlige forhold som kan ha betydning for anmeldelsen. Det er også viktig å vurdere om det foreligger en fare for gjentakelse av straffbare forhold, og om situasjonen tidligere er blitt håndtert på en adekvat og faglig forsvarlig måte.

I tillegg til disse momentene, må man også vurdere handlingens grovhet. Er trusselen om vold så alvorlig at den i seg selv utgjør en fare for liv eller alvorlig skade for noens helse? Er trusselen så reell at det er nødvendig med politianmeldelse for å hindre at den settes ut i livet?

Det er også viktig å vurdere om det finnes alternative tiltak til å gi opplysninger eller anmeldelse til politiet. Kan situasjonen håndteres internt i institusjonen på en måte som ivaretar alle parters sikkerhet og helse?

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å ta hensyn til forhold knyttet til fornærmede, spesielt hvis det er snakk om en annen beboer i institusjonen. Dette kan for eksempel være relevant hvis det er forklaringsplikt ved en eventuell rettssak.

Det er viktig å merke seg at alle disse vurderingene må være konkrete og individuelle. Det er ingen «one-size-fits-all»-løsning, og det krever en høy grad av faglig skjønn. Det er også viktig å dokumentere vurderingsprosessen nøye, da dette kan være avgjørende i eventuelle senere juridiske prosesser.

Når kan barnevernet dele informasjon?

20. november 2023 av advokatwulff

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

Hvordan institusjonens leder håndterer anmeldelser i barnevernet?

5. september 2023 av advokatwulff

anmeldelse, barnevern, institusjonens leder, regionsdirektør, straffbare forhold, påtalebegjæring, beslutningsgrunnlag, formuesgoder, straffeloven, offentlig påtale, leders ansvar, leders stedfortreder, Bufetat, Barne- og likestillingsdepartementet, tilsyn, kompetanse, effektiv håndtering, etaten, allmenne hensyn, fornærmet, verdier, interesser, forvaltning, brev, delegert myndighet, orientering, kopi, behandling, saken, utkast til anmeldelse

Institusjonens leder har en sentral rolle i å håndtere spørsmål om anmeldelser av straffbare forhold. Dette er en oppgave som krever både juridisk innsikt og etisk overveielse. Det er institusjonens leder, eller vedkommendes stedfortreder, som har ansvaret for å inngi opplysninger om straffbare forhold eller anmeldelser. Dette er en del av en overordnet strategi for å sikre en enhetlig og effektiv prosess i hele etaten.

Når det gjelder saker som involverer formuesgoder, som for eksempel tyveri eller skadeverk, er det regionsdirektøren som har kompetanse til å begjære påtale. Dette er i tråd med delegert myndighet fra Barne- og likestillingsdepartementet. Regionsdirektøren har dermed en spesiell rolle i å vurdere saker som berører etatens verdier eller interesser.

Men før en slik vurdering kan finne sted, må institusjonens leder forberede saken. Dette innebærer å utarbeide et beslutningsgrunnlag og et utkast til anmeldelse. Dette materialet sendes deretter til regionsdirektøren for vurdering. Regionsdirektøren tar stilling til om det skal begjæres påtale, og returnerer deretter anmeldelsen, eventuelt med påtegning om påtalebegjæring, til institusjonens leder for videre oppfølging.

Det er også viktig å merke seg at regionsdirektøren skal holdes informert om institusjonens behandling av saken. Dette skjer ved at institusjonens leder sender en kopi av beslutningsgrunnlaget og anmeldelsen til regionsdirektøren. Dette er en del av en transparent og ansvarlig prosess, som sikrer at alle nivåer i organisasjonen er informert og involvert i viktige beslutninger.

I denne konteksten er det avgjørende at institusjonens leder har en klar forståelse av både juridiske og etiske aspekter ved anmeldelse av straffbare forhold. Det er en balansegang mellom å beskytte institusjonens og etatens interesser, og samtidig ivareta individets rettigheter og velferd. Det er derfor institusjonens leder, i samarbeid med regionsdirektøren, som må foreta denne delikate vurderingen.