Deltakerne i samtaleprosess

Hva er deltakernes rolle i samtaleprosessen? Hvordan kan prosessfullmektigene bidra i barnevernssaker? Hvilke oppgaver har de sakkyndige i helsenemnda? Hva er formålet med samtalemøtene i barneverns- og helseforvaltningen? Hvordan legger forskriften til rette for barnets medvirkning? Hvilket ansvar har nemndlederen i samtaleprosessen? Hvordan kan partene utvikle egne løsninger i barnevernssaker? Hva innebærer en midlertidig ordning i barnevernet? Hvordan kan observasjoner bidra til en bedre forståelse av barnets situasjon? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig og en prosessfullmektig i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en effektiv gjennomføring av samtalemøtene? Hvilken rolle spiller barnets behov i samtaleprosessen? Hva er formålet med å unngå barnefaglige utredninger i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne bidra til en konstruktiv dialog i barnevernssaker? Hvordan påvirker deltakernes engasjement utfallet av samtalemøtene? Hvilken betydning har barnets stemme i barnevernssaker? Hvordan kan de sakkyndige støtte partene i å reflektere over barnets behov? Hva er de vanligste utfordringene i samtaleprosessen? Hvordan kan forskriften bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er konsekvensene av å ikke møte til samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en rettferdig behandling av partene i samtaleprosessen? Hvordan kan de sakkyndige bidra til å sikre barnets beste i barnevernssaker? Hva er den typiske varigheten av et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan partene forberede seg til et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvilke rettigheter har barnet i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne kommunisere effektivt under samtalemøtene? Hvilke ressurser finnes for partene som trenger støtte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften at barnets beste alltid blir ivaretatt? Hvordan påvirker deltakerne barnets opplevelse av samtalemøtene? Hvordan kan en advokat best representere sine klienters interesser i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne forhandle frem løsninger som gagner alle parter? Hvordan kan forskriften tilpasses ulike kulturer og familieforhold? Hva er den vanligste årsaken til konflikter mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene? Hva er den typiske saksbehandlingstiden for barnevernssaker? Hvordan kan en forelder involvere barnet i samtaleprosessen på en hensiktsmessig måte? Hvilke muligheter har partene til å klage på beslutninger fattet under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne samarbeide for å oppnå enighet om barnets beste? Hvordan kan en advokat sikre at klientens rettigheter blir ivaretatt under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne sikre at barnets stemme blir hørt og respektert? Hvordan påvirker deltakernes holdninger og verdier utfallet av samtalemøtene? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å bygge tillit mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan deltakerne lære av tidligere samtalemøter for å forbedre fremtidige prosesser? Hvordan kan forskriften tilpasses nye utfordringer og endringer i samfunnet? Hvordan kan partene håndtere uenigheter under samtaleprosessen på en konstruktiv måte? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere stress og angst hos barnet under samtalemøtene?

I henhold til § 6 i forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er deltakerne i samtalemøtet klart definert. Disse deltakerne inkluderer partene og deres prosessfullmektiger, samt eventuelle sakkyndige utpekt av nemnda. Det fremheves at partenes prosessfullmektiger har en pålagt møteplikt, en sentral bestemmelse som understreker betydningen av deres engasjement i prosessen.

Når det gjelder de sakkyndige i samtaleprosessen, er deres rolle nøye angitt i § 7 av forskriften. De sakkyndige har ansvaret for å bistå nemndlederen i gjennomføringen av samtalemøtet. Videre er de pålagt å legge til rette for barnets deltakelse og fremme dialogen mellom partene. En vesentlig oppgave for de sakkyndige er å fremme bevisstheten hos partene om barnets behov og støtte dem i å utvikle egne løsninger.

I tilfeller der partene er enige om å prøve en midlertidig ordning, kan de også avtale at de sakkyndige kan utføre observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Det poengteres imidlertid klart at de sakkyndige ikke skal utføre barnefaglige utredninger. Videre skal skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler ikke oversendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering, noe som markerer en klar avgrensning av de sakkyndiges rolle og ansvar i samtaleprosessen.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Hvordan involverer barnevernet barnet i saker? Hva er tillitspersonens rolle? Hvilke oppgaver har tillitspersonen? Hva innebærer taushetsplikten til tillitspersonen? Hvordan sikrer barnevernet barnets rettigheter? Hva er barnevernets ansvar når det gjelder tillitspersonen? Hvorfor er det viktig med taushetserklæring? Hvordan dokumenterer barnevernet barnets medvirkning? Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for kommunikasjon? Hvordan sikrer barnevernet konfidensialitet i saker? Hva gjør barnevernet for å oppfylle barnets rettigheter? Hvordan samarbeider barnevernet med tillitspersonen? Hva er tillitspersonens plikter i møte med barnevernet? Hvilke opplysninger kan barnevernet gi tillitspersonen? Hva er barnets adgang til å ha en tillitsperson? Hvorfor skal tillitspersonen undertegne taushetserklæring? Hvordan beskytter barnevernet barnets opplysninger? Hva innebærer tillitspersonens taushetsplikt? Hvordan vet barnet om retten til å ha en tillitsperson? Hva skjer hvis tillitspersonen bryter taushetsplikten? Hvilke retningslinjer følger barnevernet for å sikre konfidensialitet? Hva gjør barnevernet for å sikre barnets beste? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen er egnet? Hvorfor er tillitspersonens taushetsplikt viktig? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for oppfølging? Hva er tillitspersonens rolle i barnevernssaker? Hvordan foregår samarbeidet mellom barnevernet og tillitspersonen? Hva gjør barnevernet for å opprettholde konfidensialitet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen har nødvendig informasjon? Hvordan dokumenterer tillitspersonen barnets uttalelser? Hvordan sikrer barnevernet tillitspersonens kompetanse? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen har underskrevet taushetserklæring? Hvordan påvirker tillitspersonens rolle barnets medvirkning? Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets perspektiv? Hvordan evaluerer barnevernet tillitspersonens arbeid? Hvordan kan barnevernet bistå tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd? Hvordan forklarer barnevernet konfidensialitetsprinsippet til barnet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er egnet? Hvordan vet barnet om muligheten til å ha en tillitsperson? Hvordan forklarer barnevernet viktigheten av taushetsplikt til tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd fra tillitspersonen? Hvordan ivaretar barnevernet tillitspersonens rettigheter? Hvordan kommuniserer barnevernet med tillitspersonen?

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, fastsettes barnevernets adgang til å gi opplysninger til tillitspersonen og tillitspersonens taushetsplikt.

Barnevernet har bemyndigelse til å gi tillitspersonen nødvendige opplysninger uten å være bundet av taushetsplikt. Dette skjer for å sikre at tillitspersonen kan utføre sin rolle og oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Tillitspersonen forpliktes til å signere en taushetserklæring, og denne erklæringen er bindende. Enhver informasjon som tillitspersonen får kjennskap til i kraft av sin rolle, er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven. Tillitspersonen har en forpliktelse til å bevare konfidensialiteten rundt opplysningene og hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Dette gjelder også etter avslutningen av arbeidet som tillitsperson.

Det er barnevernstjenestens ansvar å sikre at tillitspersonen underskriver taushetserklæringen og fremskaffer en politiattest i henhold til gjeldende forskrifter om politiattest etter barnevernsloven.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Nemndleder bestemmer hvilken høringsform

Hvordan sikres barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndleders rolle i høringsprosessen for barn uten partsrettigheter?, Hvilke ulike former for høring kan barn benytte seg av i nemndas behandling av saken?, Hva innebærer direkte høring til nemnda for barnet?, Hvordan organiserer nemndleder samtalen når barnet skal uttale seg direkte til nemnda?, Hva er formålet med å benytte videooverføring i høringsprosessen for barnet?, Hvordan sikres barnets ønske om å uttale seg til nemnda gjennom videooverføring?, Hva er viktig å vurdere før beslutningen om å benytte videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å gi barnet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets interesser og perspektiv?, Hva skal tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til taushetsplikten?, Hvem har ansvaret for å sikre at tillitspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sin oppgave?, Hvordan sikres barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvilken rolle spiller barnets mening om høringsformen i beslutningsprosessen?, Hva må gjøres hvis barnet ikke er enig i valget av høringsform?, Hvordan bidrar direkte høring til nemnda til å sikre barnets rettigheter?, Hva bør nemndleder vurdere før avgjørelsen om videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å dokumentere barnets ønske om å bli hørt og valg av høringsform?, Hva er hovedformålet med å høre barnet direkte til nemnda?, Hvilke hensyn skal nemndleder ta når samtalen skal organiseres?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hva kan gjøres for å sikre barnets rett til å bli informert om sakens utfall i nemnda?, Hvilke konkrete oppgaver har tillitspersonen i barnevernssaker?, Hvem har ansvar for å sørge for at taushetserklæringen undertegnes av tillitspersonen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og være en trygghet for barnet i saksbehandlingen?, Hva kan gjøres for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kunnskap og informasjon for å utføre sin rolle?, Hva er hensikten med å gi barnet muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets interesser og perspektiv i saksbehandlingen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på når det gjelder taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvem har ansvaret for å gi tillitspersonen nødvendig informasjon om oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i saksbehandlingen?, Hva er viktig å huske på når det gjelder barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets behov på best mulig måte?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i barnevernssaker?, Hvordan kan nemndleder sikre at barnets mening om høringsformen blir vektlagt i beslutningsprosessen?, Hva er hovedformålet med å gi barnet muligheten til å uttale seg direkte til nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre at barnets ønske om å bli hørt blir ivaretatt i nemndas behandling av saken?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig informasjon om høringsprosessen og valg av høringsform?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og veilede barnet gjennom hele prosessen?, Hva bør tillegges stor vekt når det gjelder barnets mening om høringsformen i høringsprosessen?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rett til å bli informert om utfallet av saken blir ivaretatt?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets behov og interesser blir ivaretatt i barnevernssaker?

I samsvar med forskriften om barns medvirkning i barnevernet, er det essensielt å forstå betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt i saker som angår deres velferd og fremtid. Kapittel 12 i denne forskriften, spesielt §§ 12-14, legger til rette for ulike former for høring av barn i barneverns- og helsenemnda, og gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Nemndleder spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn blir hørt på en rettferdig og forsvarlig måte. I § 12 fastslås det at det er nemndleder som bestemmer hvilken høringsform som skal benyttes for barn uten partsrettigheter. Dette kan inkludere direkte høring til nemnda, hjelp av en talsperson eller en sakkyndig. Barnets mening om høringsformen skal veie tungt i denne beslutningsprosessen, og hvis barnet ikke er enig i valget, må det gis en grundig begrunnelse, og barnet må tilbys alternativer.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, som angitt i § 13, må nemndleder organisere tidspunkt, sted og deltakere for samtalen. Dette bør i utgangspunktet skje gjennom en fysisk møte for å legge til rette for en grundig dialog og sikre at barnets beste og partenes interesser blir ivaretatt.

Videre, i spesielle tilfeller der det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å uttale seg til nemnda, kan nemndleder avgjøre å benytte videooverføring, i henhold til § 14. Dette valget må imidlertid gjøres forsvarlig og med tanke på sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Gjennom disse bestemmelsene sikres det at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i barnevernssaker. Det legges vekt på barnets rett til å delta aktivt i saksbehandlingen, samtidig som det tas hensyn til barnets alder, modenhet og individuelle behov. Dette fremmer en rettferdig og inkluderende prosess som tar hensyn til barnets beste og velferd.

Det er også viktig å understreke betydningen av å gi barnet informasjon om utfallet av saken i nemnda. Dette sikrer at barnet er oppdatert og involvert gjennom hele prosessen, og bidrar til å styrke tilliten mellom barnet og barnevernstjenesten.

Samlet sett gir forskriften om barns medvirkning i barnevernet klare retningslinjer for hvordan barn skal høres og involveres i saker som angår dem. Det er avgjørende at disse retningslinjene følges nøye for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en grundig og ansvarlig måte.

Videre er det viktig å understreke at barnets medvirkning ikke bare handler om å bli hørt, men også om å bli tatt på alvor og få sin mening og opplevelse av situasjonen vektlagt. Dette krever at voksne lytter til barnet på en empatisk og respektfull måte, og tar handling basert på barnets beste interesse.

I tillegg til å sikre at barnets stemme blir hørt i barnevernssaker, er det også viktig å legge til rette for at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen. Dette kan inkludere tilbud om rådgivning, psykologisk støtte og juridisk bistand for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

I lys av dette er det avgjørende at både barnevernet og andre aktører som er involvert i barns liv, arbeider aktivt for å fremme barns medvirkning og sikre at deres rettigheter blir respektert og oppfylt. Dette krever et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der barnets beste alltid står i sentrum.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner?

Hvilket administrativt ansvar har hver enkelt barneverns- og helsenemnd for talspersonsordningen, Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner, Hva innebærer det at talspersonene skal ha ulik bakgrunn og relevant erfaring, Hvem har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er betydningen av å unngå talspersoner med nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvorfor kan personer ansatt i et organ som behandler saken ikke oppnevnes som talsperson i samme sak, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvorfor skal talspersoner som ikke står på listen, oppnevnes i særlige tilfeller, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva er nemndleders ansvar knyttet til oppnevning av talspersoner, Hvordan skal talspersonen bidra til at samtalen med barnet skjer på en ivaretakende og tillitsskapende måte, Hvilket formål har mandatet som utarbeides av nemndleder for oppnevnte talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hva gjør nemnda for å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt gjennom talspersonsordningen, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres det at barnets rettigheter blir ivaretatt ved oppnevning av talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets rettigheter og interesser, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning i barnevernssaker, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen, Hva er betydningen av nemndas ansvar knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor kan talspersoner med nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, ikke oppnevnes i samme sak, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets rettigheter blir ivaretatt i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemnda i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning og rettigheter, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor er det viktig å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen.

I barnevernssaker er barnets medvirkning og rettigheter sentrale elementer som må ivaretas på en forsvarlig måte. Forskriften om barns medvirkning i barnevernet, spesifikt § 16, adresserer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, som er en viktig mekanisme for å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen.

Hver enkelt barneverns- og helsenemnd har et individuelt ansvar for å sikre tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner. Disse talspersonene skal ha variert bakgrunn og relevant erfaring innen arbeid med barn i ulike aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette sikrer en mangfoldig tilnærming og en helhetlig forståelse av barnets behov og perspektiv.

Det er nemnda selv som har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring til å utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer å ha innsikt i de rettslige rammene rundt barns medvirkning og hvordan denne skal ivaretas i praksis.

Det er også viktig å påpeke at personer som er ansatt i et organ som behandler saken ikke kan oppnevnes som talsperson i samme sak. Dette bidrar til å sikre en uavhengig og upartisk behandling av barnets interesser. Videre skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, noe som ytterligere styrker integriteten og objektiviteten i talspersonens rolle.

I tilfeller der barnet har et særlig tillitsforhold til en person utenfor nemndas liste, kan nemndleder i særlige tilfeller oppnevne vedkommende som talsperson. Dette understreker viktigheten av å ivareta barnets individuelle behov og relasjoner i saksbehandlingen.

For samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal det tilbys en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. Dette er et viktig tiltak for å sikre at barnet kan uttrykke seg på sitt morsmål og at kulturelle hensyn blir ivaretatt på en adekvat måte.

Til slutt har nemnda ansvar for å påse at alle oppnevnte talspersoner fremlegger politiattest i henhold til gjeldende forskrifter. Dette bidrar til å sikre barnets sikkerhet og trygghet under hele prosessen.

Samlet sett er § 16 i forskriften om barns medvirkning i barnevernet en viktig bestemmelse som sikrer at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en adekvat og ansvarlig måte gjennom talspersonsordningen. Det administrative ansvaret som pålegges nemndene er avgjørende for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av barnets medvirkning i barnevernssaker.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Foreldrenes betydning for samværsordningen

barnevern, samvær, foreldre, barnets beste, omsorg, vurdering, foreldrerolle, relasjon, ønsker, ressurser, utfordringer, livssituasjon, kultur, religion, språk, barnets rettigheter, samværsordning, kartlegging, dokumentasjon, barnevernstjenesten, oppdatert informasjon, barnets fremtid, observasjon, kommunikasjon, tilknytning, sosiale forhold, kompleks oppgave, rettferdig vurdering, ansvar, foreldrenes rolle

I barnevernsaker er det avgjørende å vurdere samværsordningen med tanke på barnets beste. Dette inkluderer å se nøye på foreldrenes rolle, ønsker, og deres evne til å bidra positivt til barnets liv. Barnevernstjenesten må nøye kartlegge og dokumentere ulike forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen. Dette inkluderer:

  1. Foreldrenes ønsker og meninger om samvær: Barnevernstjenesten må innhente og vurdere foreldrenes synspunkter på samværet. Dette inkluderer å forstå deres holdninger, bekymringer og ønsker for barnets fremtid.
  2. Relasjonen mellom foreldrene og barnet: Det er viktig å analysere og dokumentere hvordan foreldrene samhandler med barnet. Dette kan inkludere observasjoner av følelsesmessig tilknytning og kommunikasjon.
  3. Foreldrenes ressurser og utfordringer: Barnevernstjenesten må vurdere foreldrenes evne til å møte barnets behov. Dette kan inkludere økonomiske ressurser, boligforhold, og eventuelle utfordringer som kan påvirke deres omsorgsevne.
  4. Foreldrenes livssituasjon: Barnevernstjenesten må ta hensyn til foreldrenes nåværende livssituasjon, inkludert arbeidssituasjon, helse, og sosiale forhold.
  5. Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn: Barnets bakgrunn og kulturelle identitet er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer å forstå foreldrenes språk, kultur, og eventuelle religiøse overbevisninger som kan påvirke barnets oppvekst.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten må innhente synspunkter fra begge foreldre, selv om de ikke bor sammen. Dette gjelder også hvis en av foreldrene oppholder seg i et annet land. Vurderingene må baseres på oppdatert informasjon, og barnevernstjenesten må samarbeide med relevante instanser og personer som kan bidra med nødvendig informasjon og kompetanse.

Å vurdere foreldrenes rolle og bidrag til barnets liv er en kompleks oppgave, men det er avgjørende for å sikre at samværsordningen er til barnets beste. Barnevernstjenesten har et stort ansvar for å utføre denne vurderingen grundig og rettferdig, med barnets beste som høyeste prioritet.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Nettverkets potensial for å styrke samvær

nettverk, samværsordning, barnevernstjenesten, foreldre, ressurser, risiko, barn, Haagkonvensjonen, internasjonale hensyn, nettverkskartlegging, samværets kompleksitet, beste interesse for barnet, samværsplanlegging, familie, vurdering, involverte parter, barns rettigheter, barnets beste, juridiske hensyn, samværskonflikter, ansvar, samværsavtale, internasjonale aspekter, foreldreansvar, samværskomplikasjoner, samværsprosesser, nettverkets påvirkning, barnefordeling, familielov, samværsspørsmål

Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.

Kartlegging av nettverket

Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.

Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.

Internasjonale hensyn

For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.

Konklusjon

Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Barnevernsloven § 4-3: Vedtak om midlertidig flytteforbud

barnevernsloven, § 4-3, midlertidig flytteforbud, barnevernstjenesten, vedtak, barnets velferd, skade for barnet, beskyttelse, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse, barn utenfor hjemmet, barnevern, bestemmelse, rettigheter, barneverns- og helsenemnda, trivsel, trygghet, barnets beste, stabil miljø, beslutningsprosess, situasjoner, velferdssaker, barneperspektiv, rettferdig behandling, ansvar, belastning, flytting, konsekvenser, barnets utvikling, foreldrenes syn, kontinuitet

Ifølge § 4-3 i barnevernsloven har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om midlertidig flytteforbud. Dette vedtaket kan gjøres når det er sannsynlig at en planlagt flytting vil føre til skade for barnet. Denne bestemmelsen tar sikte på å hindre situasjoner der en flytting kan ha negative konsekvenser for barnets velferd og utvikling.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen omfatter tilfeller der barnet bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Dette betyr at vedtaket kan gjelde for barn som er under omsorg av andre, men hvor foreldrene fortsatt har en form for ansvar og samtykke til barnets situasjon.

Vedtak om midlertidig flytteforbud kan vare i opptil tre måneder. I løpet av denne perioden har barnevernstjenesten en forpliktelse til å legge til rette for at en eventuell flytting kan gjennomføres med minst mulig belastning for barnet. Dette understreker hensynet til barnets beste og tar hensyn til behovet for stabilitet og trygghet i barnets liv.

Dersom barnevernstjenesten kommer til den konklusjonen at barnet ikke bør flyttes, har de ansvar for å handle raskt. Innen seks uker må barnevernstjenesten sende en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen kan involvere forespørsel om omsorgsovertakelse eller andre tiltak som anses nødvendige for barnets beste.

Vedtaket om midlertidig flytteforbud opprettholdes fram til saken er behandlet og avgjort av barneverns- og helsenemnda. Dette sikrer en nødvendig kontinuitet i beslutningsprosessen og gir både barnet og foreldrene en rimelig tidsramme for å forstå situasjonen og presentere sitt syn på saken.


Barnevernsloven § 4-3.Vedtak om midlertidig flytteforbud

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan treffe vedtak om at et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, ikke skal flyttes, dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet.

Vedtak kan treffes for inntil tre måneder. Barnevernstjenesten skal i løpet av denne perioden legge forholdene til rette for at flyttingen kan gjennomføres med minst mulig ulempe for barnet.

Dersom barnevernstjenesten vurderer det slik at barnet ikke kan flyttes, skal barnevernstjenesten i løpet av seks uker sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Vedtaket om flytteforbud består til saken er avgjort av nemnda.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.


Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon