Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.
Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.
Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.
Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.
Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:
- Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
- Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
- Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.
Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.
Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.
