barn – Ny Barnevernslov

Deltakerne i samtaleprosess

19. april 2024 av advokatwulff

Hva er deltakernes rolle i samtaleprosessen? Hvordan kan prosessfullmektigene bidra i barnevernssaker? Hvilke oppgaver har de sakkyndige i helsenemnda? Hva er formålet med samtalemøtene i barneverns- og helseforvaltningen? Hvordan legger forskriften til rette for barnets medvirkning? Hvilket ansvar har nemndlederen i samtaleprosessen? Hvordan kan partene utvikle egne løsninger i barnevernssaker? Hva innebærer en midlertidig ordning i barnevernet? Hvordan kan observasjoner bidra til en bedre forståelse av barnets situasjon? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig og en prosessfullmektig i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en effektiv gjennomføring av samtalemøtene? Hvilken rolle spiller barnets behov i samtaleprosessen? Hva er formålet med å unngå barnefaglige utredninger i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne bidra til en konstruktiv dialog i barnevernssaker? Hvordan påvirker deltakernes engasjement utfallet av samtalemøtene? Hvilken betydning har barnets stemme i barnevernssaker? Hvordan kan de sakkyndige støtte partene i å reflektere over barnets behov? Hva er de vanligste utfordringene i samtaleprosessen? Hvordan kan forskriften bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er konsekvensene av å ikke møte til samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en rettferdig behandling av partene i samtaleprosessen? Hvordan kan de sakkyndige bidra til å sikre barnets beste i barnevernssaker? Hva er den typiske varigheten av et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan partene forberede seg til et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvilke rettigheter har barnet i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne kommunisere effektivt under samtalemøtene? Hvilke ressurser finnes for partene som trenger støtte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften at barnets beste alltid blir ivaretatt? Hvordan påvirker deltakerne barnets opplevelse av samtalemøtene? Hvordan kan en advokat best representere sine klienters interesser i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne forhandle frem løsninger som gagner alle parter? Hvordan kan forskriften tilpasses ulike kulturer og familieforhold? Hva er den vanligste årsaken til konflikter mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene? Hva er den typiske saksbehandlingstiden for barnevernssaker? Hvordan kan en forelder involvere barnet i samtaleprosessen på en hensiktsmessig måte? Hvilke muligheter har partene til å klage på beslutninger fattet under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne samarbeide for å oppnå enighet om barnets beste? Hvordan kan en advokat sikre at klientens rettigheter blir ivaretatt under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne sikre at barnets stemme blir hørt og respektert? Hvordan påvirker deltakernes holdninger og verdier utfallet av samtalemøtene? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å bygge tillit mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan deltakerne lære av tidligere samtalemøter for å forbedre fremtidige prosesser? Hvordan kan forskriften tilpasses nye utfordringer og endringer i samfunnet? Hvordan kan partene håndtere uenigheter under samtaleprosessen på en konstruktiv måte? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere stress og angst hos barnet under samtalemøtene?

I henhold til § 6 i forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er deltakerne i samtalemøtet klart definert. Disse deltakerne inkluderer partene og deres prosessfullmektiger, samt eventuelle sakkyndige utpekt av nemnda. Det fremheves at partenes prosessfullmektiger har en pålagt møteplikt, en sentral bestemmelse som understreker betydningen av deres engasjement i prosessen.

Når det gjelder de sakkyndige i samtaleprosessen, er deres rolle nøye angitt i § 7 av forskriften. De sakkyndige har ansvaret for å bistå nemndlederen i gjennomføringen av samtalemøtet. Videre er de pålagt å legge til rette for barnets deltakelse og fremme dialogen mellom partene. En vesentlig oppgave for de sakkyndige er å fremme bevisstheten hos partene om barnets behov og støtte dem i å utvikle egne løsninger.

I tilfeller der partene er enige om å prøve en midlertidig ordning, kan de også avtale at de sakkyndige kan utføre observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Det poengteres imidlertid klart at de sakkyndige ikke skal utføre barnefaglige utredninger. Videre skal skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler ikke oversendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering, noe som markerer en klar avgrensning av de sakkyndiges rolle og ansvar i samtaleprosessen.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Krav til referat fra samtaler med barnet

1. april 2024 av advokatwulff

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Familieråd

27. mars 2024 av advokatwulff

Hva er Familieråd?

Familieråd er et møtested hvor deltakere samles for å dele synspunkter, drøfte utfordringer og samarbeide om å utvikle løsninger. Dette initiativet blir ofte benyttet innen barnevernet og retter seg mot barn og unge mellom 0-24 år. Selv om det primært er et tilbud i barnevernet, blir det også gradvis implementert i andre tjenester, selv om det for tiden kun er tilgjengelig i utvalgte kommuner.

Når benyttes Familieråd?

Enhver situasjon hvor det er behov for støtte og assistanse kan være egnet for et familieråd. Det kan være foreslått av ungdom selv, foresatte eller offentlige tjenestemenn, som for eksempel ansatte i barnevernet. Familierådet er frivillig og bygger på en samarbeidsorientert tilnærming.

Hva kan Familieråd oppnå?

Målet med et familieråd er å frembringe en plan eller konkrete forslag som vil forbedre barnets og familiens situasjon. Dette kan omfatte praktiske løsninger, gjenoppretting av kontakter eller endringer i omsorgsordninger. Familierådet gir også en plattform for å informere om tilgjengelige hjelpetilbud.

Hvem er involvert i Familieråd?

Deltakere inkluderer familie, slektninger, venner og andre som er relevante for barnet og dets situasjon. Barnet er den sentrale personen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiv og stemme. En koordinator, uavhengig av barnevernet, styrer prosessen og sikrer at alle er forberedt og inkludert. I tillegg har barnet en støtteperson, valgt av dem selv, som hjelper dem gjennom prosessen.

Hvordan fungerer Familierådet?

Familierådet følger en strukturert, men tilpasningsdyktig tilnærming. Møtet er vanligvis delt inn i tre deler:

Informasjonsdel: Alle deltakere er til stede, og relevant informasjon deles av fagpersoner. Dette danner grunnlaget for diskusjonen.
Diskusjonsdel: Familie og nettverk samles uten offentlige tjenestemenn for å diskutere og utarbeide en plan. Koordinator og kontaktperson i barnevernet er tilgjengelige ved behov.
Presentasjon og godkjenning av planen: Planen presenteres, og eventuelle tilpasninger diskuteres. Barnevernet vurderer planen ut fra barnets behov før den implementeres.

Hvordan følges opp Familierådets plan?

Etter at en plan er utviklet, evalueres den vanligvis gjennom oppfølgende familieråd. Dette sikrer kontinuitet og justeringer etter behov. Koordinatoren bistår vanligvis også under disse oppfølgingene.

Familieråd representerer et skritt mot samarbeid, inkludering og effektiv problemløsning. Ved å sette familien i sentrum og fremme åpen kommunikasjon, styrker det ikke bare båndene innad i familien, men også samarbeidet med offentlige tjenestemenn for å sikre barnets beste.

Støtte fra hjelpeinstanser etter omsorgsovertakelse

26. mars 2024 av advokatwulff

Familievernet

For foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt, kan familievernet være en uvurderlig ressurs. Her tilbys det et bredt spekter av tjenester og støtteordninger som er skreddersydd for å hjelpe foreldre med å gjenopprette omsorgen for sine barn. Gjennom veiledning og rådgivning får foreldre muligheten til å utforske alternative løsninger og få den støtten de trenger for å komme tilbake på rett spor.

Utover barnevernstjenesten

Selv om barnevernstjenesten er en viktig ressurs, er det ikke alltid den mest egnete instansen for oppfølging. I tilfeller der det er konflikter mellom foreldre og barnevernstjenesten, kan andre hjelpeinstanser være bedre egnet til å tilby den nødvendige støtten og veiledningen. Dette kan omfatte organisasjoner som tilbyr boligstøtte, utdannings- og arbeidsmuligheter, samt nødvendig behandling og annen praktisk assistanse.

Barnevernstjenestens rolle i å veilede foreldre

Selv om barnevernstjenesten kanskje ikke er den primære instansen for oppfølging, har den likevel et ansvar for å veilede foreldre og formidle kontakt med andre relevante hjelpeinstanser. Dette kan innebære å hjelpe foreldre med å identifisere nødvendige endringer og deretter legge til rette for kontakt med riktige ressurser og tjenester. I tillegg kan barnevernstjenesten bidra til å lette foreldres deltakelse på ulike samlinger og støttegrupper, for eksempel ved å dekke reiseutgifter.

ICDP – En Veiledning i Foreldreskap

15. mars 2024 av advokatwulff

Hva er formålet med ICDP-opplæringen, Hvordan får man opplæring i ICDP, Hvilke verktøy tilbys under opplæringen, Hva innebærer sensitivisering av foreldre, Hvordan balanseres kunnskap og foreldres behov under opplæringen, Hvordan kan veiledere bringe frem det som ligger latent hos foreldre, Er ICDP-opplæringen åpen for alle, Hva er strukturen for implementering av ICDP, Hvordan leder sertifiserte veiledere grupper, Hva er grunnlaget for arbeidet med ICDP, Hva kreves for å bli sertifisert veileder, Hvor mange samlinger omfatter standardopplæringen for veiledere, Hvordan får man praksis som veileder, Hva er kravene for å bli trener i ICDP, Hva innebærer treneropplæringen, Hvordan skaffer man seg erfaring som veileder før treneropplæringen, Hva er sertifiseringskriteriene for ICDP, Hva er minoritetsversjonen av ICDP, Hva er profesjonelle omsorgsgivere i ICDP, Hvordan styrker ICDP foreldrekompetansen, Hvilke temaer dekkes i ICDP-opplæringen, Hvilke fordeler har familieveiledning med ICDP, Hvor kan man melde seg på ICDP-kurs, Hvordan kan ICDP bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hvordan bygger ICDP relasjoner mellom foreldre og barn, Hvordan fremmer ICDP barnas utvikling, Hva er hovedmålet med ICDP, Hva er nøkkelen til vellykket foreldreveiledning, Hvordan kan ICDP bidra til positiv endring i familier, Hvilke ressurser tilbys under ICDP-opplæringen, Hvordan kan man evaluere effekten av ICDP-opplæringen, Hvilken betydning har ICDP for samfunnet, Hva er fokusområdene i ICDP-opplæringen, Hvilke metoder brukes i ICDP-opplæringen, Hva er forskjellen mellom veiledere og trenere i ICDP, Hva er de vanligste utfordringene under ICDP-opplæringen, Hvordan tilpasses ICDP-opplæringen til ulike målgrupper, Hvorfor er det viktig å ha sertifiserte veiledere og trenere i ICDP, Hvordan kan ICDP bidra til bedre samspill mellom foreldre og barn, Hvordan kan man bli en mer bevisst omsorgsgiver gjennom ICDP-opplæringen

Når det gjelder opplæring i ICDP, er veien til å bli en sertifisert veileder eller trener et spennende steg mot å styrke foreldreskapet. Mulighetene for opplæring i ICDP er tilgjengelige både gjennom offentlige kanaler og gjennom ICDP Norge. En rekke organisasjoner, kommuner og institusjoner har allerede tatt skrittet med å utdanne sertifiserte trenere, som igjen bidrar til å spre veiledningskompetansen videre.

ICDP-opplæringen gir veilederne verktøy, kunnskap og praksis i å stimulere foreldre til å utvikle sitt fulle potensial som omsorgspersoner. Veiledningen balanserer nøye mellom å tilføre ny kunnskap og å imøtekomme foreldrenes behov for å dele erfaringer, få bekreftelse og motta tilbakemeldinger om sitt foreldreskap. Dette krever dyktige veiledere som er trent i å fremheve det som ligger latent hos foreldrene og omsorgsgiverne. Sentralt i ICDP er forståelsen av at denne prosessen krever tid og kontinuerlig øvelse. Uansett bakgrunn er alle potensielle veiledere velkomne. Både de med solid faglig kompetanse og de med mindre erfaring har like stor verdi å tilføre i denne sammenhengen.

Implementeringen av ICDP følger en struktur som er utviklet for å nå ut til flest mulig. Sertifiserte veiledere leder grupper av omsorgsgivere, mens trenere tar seg av opplæringen av veilederne. Kjernen i alt arbeid med ICDP er å øke bevisstheten rundt samspillet med barn, noe som også gjelder veiledere og trenere i programmet.

For å bli sertifisert veileder gjennomgår man opplæring av to sertifiserte trenere i en gruppe på opptil 20 personer. Den vanlige opplæringen består av tre samlinger à to dager hver. Praksisen får man gjennom å delta i en selvtreningsgruppe sammen med en annen veileder, der man også får veiledning. Det finnes egne sertifiseringskriterier for sertifisering i minoritetsversjonen eller i den profesjonelle omsorgsgiver-versjonen av programmet.

For å bli trener må man være sertifisert veileder og ha noe erfaring som praktiserende veileder. Treneropplæringen innebærer grundig opplæring og fordypning i kunnskapsgrunnlaget for ICDP, trenerrollen, opplæringsstruktur og implementering av programmet før man selv kan gjennomføre veilederopplæringen.

Kilde: Hva er ICDP? – ICDP Norge

Familieambulatoriet: Støtte og tidlig innsats

10. mars 2024 av advokatwulff

Hvordan kan Familieambulatoriet hjelpe gravide rusmiddelbrukere? Hva er formålet med Familieambulatoriet? Hva slags tjenester tilbyr Familieambulatoriet? Hvorfor er tidlig innsats viktig for sårbare familier? Hvem jobber på Familieambulatoriet? Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid på Familieambulatoriet? Hva er målet med forebyggende tiltak på Familieambulatoriet? Hvor lenge kan en familie følges opp av Familieambulatoriet? Hvordan kan andre hjelpeinstanser samarbeide med Familieambulatoriet? Hva er betydningen av lavterskeltilbud for sårbare familier? Hvorfor er det viktig med individuelt tilpassede tjenester? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets omsorgssituasjon? Hvilken rolle spiller jordmor på Familieambulatoriet? Hva er fordelene med gratis tjenester fra Familieambulatoriet? Hvordan kan foreldre få tilgang til Familieambulatoriets tjenester? Hva innebærer en "følgjesvenn" fra Familieambulatoriet? Hvorfor er det viktig å styrke foreldrenes omsorgskompetanse? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å avdekke skjevutvikling hos barn? Hva er det spesifikke fokuset til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet samarbeide med kommunale tjenester? Hvorfor er tilgjengelighet viktig for sårbare familier? Hva slags ressurser tilbyr Familieambulatoriet? Hva er den sentrale oppgaven til Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet støtte småbarnsfamilier? Hvorfor er det viktig å følge opp familier over lengre tid? Hva slags informasjon kan foreldre få fra Familieambulatoriet? Hvilken betydning har psykologen på Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å forberede foreldre til fødsel og foreldreskap? Hva er de vanligste årsakene til at familier oppsøker Familieambulatoriet? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å skape et trygt miljø for barna? Hva slags tilpasninger kan Familieambulatoriet gjøre for den enkelte familie? Hvorfor er det viktig å tilby gratis tjenester hos Familieambulatoriet? Hva slags hjelp kan Familieambulatoriet tilby gravide? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å støtte barna gjennom deres unike reise? Hva slags tiltak kan Familieambulatoriet sette i gang raskt? Hvordan kan Familieambulatoriet bidra til å trygge barnets utviklingsmuligheter? Hvilken rolle spiller pedagogen på Familieambulatoriet? Hva er de vanligste spørsmålene om Familieambulatoriet?

Familieambulatoriet er et lavterskeltilbud dedikert til å forebygge og adressere disse utfordringene gjennom en helhetlig tilnærming som legger vekt på å styrke familiens omsorgskompetanse og avdekke eventuelle skjevheter i barnas utvikling, alt fra svangerskap til skolestart.

Tilpasset støtte gjennom fleksible tjenester

Familieambulatoriet sin oppgave er ikke bare å behandle, men å støtte og veilede familier gjennom deres unike reise. Familieambulatoriet tilbyr en rekke tjenester som er skreddersydd for å møte individuelle behov, inkludert forsterket svangerskapsomsorg, individuell oppfølging etter fødsel, veiledning om barnets utvikling, og bistand i møte med andre hjelpeinstanser. Familieambulatoriet sitt tverrfaglige team av jordmor, pedagog, sykepleier, barnelege og psykolog gir dem den nødvendige kompetansen til å håndtere komplekse situasjoner med empati og ekspertise.

Samarbeid for styrket omsorg

Familieambulatoriet tror på samarbeid som en nøkkel til suksess. Familieambulatoriet samarbeider tett med andre hjelpeinstanser for å sikre at hver familie får den omfattende støtten de trenger. Gjennom en grundig kartlegging av ressurser og behov, samt rådgivning og veiledning til kommunale tjenester, sørger de for at familier får tilgang til et helhetlig nettverk av støtte.

Enkel tilgang til hjelp

Ved Familieambulatoriet er tilgangen til hjelp enkel og umiddelbar. Både foreldre og andre hjelpeinstanser kan henvende seg direkte til dem, enten via vanlige tilvisningsrutiner eller direkte kontakt via telefon eller e-post. Familieambulatoriet vurderer tilvisninger fortløpende og sikrer at oppfølging kommer raskt i gang. Familieambulatoriet sitt tilbud er frivillig og gratis, og de streber etter å gjøre prosessen så enkel og tilgjengelig som mulig for deres brukere.

Akuttinstitusjoner

7. mars 2024 av advokatwulff

Når barn og unge havner i akutte krisesituasjoner, er det avgjørende å kunne tilby øyeblikkelig hjelp og trygghet. Akuttinstitusjoner spiller en kritisk rolle i å gi omsorg og støtte til de mest sårbare i samfunnet vårt.

I disse institusjonene tas barn og unge imot i alvorlige nødsituasjoner, hvor liv og helse står på spill. Dette kan skyldes farlige forhold hjemme eller på grunn av deres egen adferd. Målet med et akuttiltak er å sikre barnets trygghet og velvære midt i en krise. Gjennom profesjonell omsorg og støtte bidrar akuttinstitusjonene til å redusere stress, skape forutsigbarhet og å gi klarhet i barnets situasjon og fremtidige løsninger.

Hvert opphold på en akuttinstitusjon er unikt og skreddersydd for å møte individuelle behov. Noen barn kan returnere hjem etter en kort periode med støtte og veiledning, mens andre kan trenge videre oppfølging i fosterhjem eller andre institusjoner som bedre passer deres behov.

Varigheten av oppholdet på en akuttinstitusjon varierer og er avhengig av barnevernets vurdering av hva som er til barnets beste på lang sikt. Mens barnet er i institusjonen, arbeider barnevernet aktivt med å kartlegge situasjonen grundig og å utarbeide en plan for fremtiden.

Det er viktig å forstå at akuttinstitusjoner ikke bare gir midlertidig ly, men også et trygt og stabilt miljø hvor barnet kan få den nødvendige støtten og omsorgen det trenger i en vanskelig tid. Gjennom en tverrfaglig tilnærming samarbeider fagpersoner for å sikre at barnet får den beste oppfølgingen og støtten for å komme gjennom krisen på best mulig måte.

I disse kritiske øyeblikkene er akuttinstitusjonene en uvurderlig ressurs, og deres arbeid bidrar til å redde liv og å gi håp for en bedre fremtid for de barna og unge som trenger det mest.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Omsorgsinstitusjonen

2. mars 2024 av advokatwulff

Hva er formålet med omsorgsinstitusjoner?, Hvem er målgruppen for omsorgsinstitusjoner?, Hvordan samarbeider barnevernet med familie og nettverk?, Hva innebærer det å gi nødvendig omsorg og utviklingsstøtte til ungdommen?, Hvilke aktører samarbeider om forberedelse og tilrettelegging for livet etter institusjonsoppholdet?, Hva er varigheten på oppholdet på en institusjon basert på?, Hvilke faktorer påvirker lengden på oppholdet på en institusjon?, Hva gjøres for å involvere familie og nettverk så mye som mulig under institusjonsoppholdet?, Hva er forskjellen mellom omsorgsinstitusjoner og andre typer barnevernsinstitusjoner?, Hvilke tjenester tilbys på omsorgsinstitusjoner som ikke kan fås hjemme eller i fosterhjem?, Hvordan bidrar omsorgsinstitusjoner til å forberede ungdommen for livet etter oppholdet?, Hvilke ressurser samarbeider barnevernet med for å støtte ungdom på omsorgsinstitusjoner?, Hva er formålet med å samarbeide med familie og nettverk under institusjonsoppholdet?, Hva er hovedmålet med institusjonsoppholdet for ungdom?, Hvordan evalueres behovene til ungdom før plassering på omsorgsinstitusjon?, Hva er den gjennomsnittlige varigheten av et opphold på en omsorgsinstitusjon?, Hvilken rolle spiller barnevernstjenesten i forberedelsen til livet etter oppholdet på en institusjon?, Hvilke andre tjenester kan tilbys ungdom i tillegg til omsorg på institusjonen?, Hvordan påvirker ungdommens behov lengden på oppholdet på institusjonen?, Hva er de viktigste aspektene ved oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hva er de vanligste utfordringene ungdom møter på omsorgsinstitusjoner?, Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom barnevernet og skole/helsetjenester i ungdommens utvikling på institusjonen?, Hvordan kan familie og nettverk bidra til ungdommens opplevelse av omsorgsinstitusjonen?, Hva er de vanligste årsakene til at ungdom havner på omsorgsinstitusjon?, Hvordan vurderes behovene til ungdom før plassering på en institusjon?, Hvilke tilleggstjenester kan tilbys ungdom under oppholdet på en omsorgsinstitusjon?, Hva er de primære målene med omsorgsinstitusjonene?, Hvordan sikrer barnevernet at ungdommen får tilstrekkelig støtte og oppfølging etter institusjonsoppholdet?, Hva er de typiske resultatene av oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvilken rolle spiller samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester i oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvordan kan omsorgsinstitusjoner tilpasse seg individuelle behov hos ungdommene?, Hva er de vanligste utfordringene barnevernet møter når det gjelder oppfølgingen etter institusjonsoppholdet?, Hvilke suksesshistorier har omsorgsinstitusjoner å vise til når det gjelder oppfølgingen av ungdom etter institusjonsoppholdet?, Hva er de viktigste aspektene ved forberedelsen til livet etter oppholdet på en omsorgsinstitusjon?, Hvilke tilleggstjenester tilbyr omsorgsinstitusjoner for å støtte ungdommen under institusjonsoppholdet?, Hvilke konkrete ressurser kan familie og nettverk bidra med under ungdommens opphold på omsorgsinstitusjon?, Hva er de vanligste spørsmålene og bekymringene familier har når det gjelder omsorgsinstitusjoner?, Hvordan sikrer barnevernet at omsorgsinstitusjonene tilbyr et trygt og støttende miljø for ungdommen?, Hva er de viktigste kriteriene for å velge riktig omsorgsinstitusjon for ungdommen?, Hvordan kan omsorgsinstitusjonene tilpasse seg individuelle behov og utfordringer hos ungdommen?, Hvilke typer støttetjenester tilbys ungdom under oppholdet på en omsorgsinstitusjon?

En av de sentrale institusjonene i barnevernssektoren er omsorgsinstitusjonen. Dette er et sted som tilbyr et trygt og stabilt miljø for ungdom som ikke kan få tilstrekkelig omsorg hjemme. Noen ungdommer flytter til en omsorgsinstitusjon etter at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret, mens andre velger dette alternativet i samarbeid med familien sin.

Formålet med omsorgsinstitusjonen er å sikre at ungdommene får den nødvendige omsorgen og utviklingsstøtten de trenger. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom barnevernet, familien og nettverket rundt ungdommen, samt skole og helsetjenester. Det er av avgjørende betydning at familien og det øvrige nettverket involveres så mye som mulig i ungdommens opphold på institusjonen, da dette bidrar til å skape kontinuitet og sammenheng i omsorgen.

En sentral og ofte oversett del av oppholdet på en omsorgsinstitusjon er forberedelsen til livet etter institusjonen. Barnevernstjenesten i kommunen, institusjonen og andre relevante aktører samarbeider tett for å legge til rette for en sømløs overgang og en vellykket integrering tilbake til samfunnet. Dette inkluderer å identifisere og adressere eventuelle utfordringer eller behov ungdommen kan ha, samt å tilby nødvendig støtte og oppfølging også etter at oppholdet på institusjonen er avsluttet.

Når det gjelder varigheten av oppholdet på en omsorgsinstitusjon, er dette variabelt og avhenger i stor grad av ungdommens individuelle behov og målsettinger. Det kan være alt fra kortvarige opphold for akutt kriseintervensjon til mer langvarige opphold med fokus på langsiktig rehabilitering og tilpasning.

I tillegg til omsorgsinstitusjoner, eksisterer det også andre typer barnevernsinstitusjoner som retter seg mot spesifikke målgrupper eller utfordringer. Disse inkluderer blant annet behandlingsinstitusjoner for ungdom med spesielle behov eller utfordringer knyttet til psykisk helse, rusmisbruk eller kriminalitet.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Tilsvar til nemnda

24. februar 2024 av advokatwulff

Hva er barnevernssaker? Hvordan fungerer prosessen med å utarbeide et tilsvar til barnevernsnemnda? Hva er advokatens rolle i barnevernssaker? Hvordan sikrer man juridisk representasjon i barnevernssaker? Hvilke partsrettigheter har foreldre og barn i barnevernssaker? Hva innebærer begjæringen fra barneverntjenesten? Hvor lang tid har man vanligvis på seg til å svare på barnevernsnemndas begjæring? Hva er formålet med et tilsvarsdokument? Hvordan skal advokaten formulere klientens synspunkter i tilsvarsdokumentet? Hvilke bevis kan inkluderes i et tilsvarsdokument? Hvordan forbereder advokaten seg til forhandlingsmøtet med barnevernsnemnda? Hva skjer under et forhandlingsmøte med barnevernsnemnda? Hvilke rettigheter har klienten under forhandlingsmøtet? Hvordan kan advokaten arbeide for å oppnå enighet under forhandlingsmøtet? Hvordan kan advokaten bidra til å oppnå rettferdighet i barnevernssaker? Hvordan kan advokaten bidra til å sikre beskyttelse for barn i barnevernssaker? Hva er de vanligste utfordringene i barnevernssaker? Hvordan håndterer advokaten konflikter mellom foreldre og barnevernstjenesten? Hva er de juridiske rammene for barnevernssaker? Hvilke rettigheter har barn i barnevernssaker? Hva er de vanligste årsakene til at en sak bringes for barnevernsnemnda? Hvordan kan advokaten hjelpe til med å løse konflikter utenfor rettssalen? Hvordan påvirker barnets alder og modenhet deres deltakelse i rettssaken? Hvordan kan advokaten sørge for at barnets stemme blir hørt under rettssaken? Hvordan kan advokaten arbeide for å oppnå et positivt utfall for klienten? Hvilke rettigheter har klienten etter at nemnda har fattet en avgjørelse? Hvordan kan advokaten appellere en avgjørelse fra barnevernsnemnda? Hvilke ressurser finnes for familier som er involvert i barnevernssaker? Hvordan kan advokaten samarbeide med andre fagpersoner for å støtte klienten? Hvordan påvirker kulturelle og sosiale faktorer barnevernssaker? Hvilke rettigheter har klienten til innsyn i saksdokumenter? Hvordan kan advokaten sikre at klienten forstår rettighetene og pliktene sine i saken? Hvordan kan advokaten håndtere følelsesmessige utfordringer i barnevernssaker? Hvilke konsekvenser kan en avgjørelse fra barnevernsnemnda ha for familien? Hvordan kan advokaten støtte klienten gjennom hele prosessen med barnevernssaker? Hvordan kan klienten finne en kompetent advokat for barnevernssaker? Hvordan kan advokaten bidra til å fremme barnets beste interesser? Hvordan kan advokaten sikre at rettssaken gjennomføres på en rettferdig måte? Hvordan kan advokaten hjelpe klienten med å takle stress og bekymringer knyttet til rettssaken?

Når en begjæring fra barneverntjenesten mottas av nemnda, er det første skrittet å sikre at både foreldrene og barn med egne partsrettigheter får tilgang til juridisk bistand, dersom de ikke allerede har det. Advokaten som utpekes, har en kritisk oppgave med å representere klientens interesser på best mulig måte. Dette innebærer ikke bare å forstå den juridiske rammen for saken, men også å være en sterk talsperson for klientens behov og ønsker.

Etter at advokaten er oppnevnt, er det et presserende behov for å svare på barnevernsnemndas begjæring innen en angitt frist, vanligvis innen 10 dager. Dette svaret, kjent som tilsvar, er en viktig del av prosessen og gir advokaten muligheten til å formulere klientens synspunkter og argumenter på en grundig og overbevisende måte.

I tilsvarsdokumentet har advokaten ansvaret for å artikulere klientens standpunkt i saken. Dette inkluderer å fremheve klientens synspunkter på de faktiske forholdene som ligger til grunn for begjæringen fra barneverntjenesten, samt å gi en grundig analyse av de juridiske spørsmålene som er relevante for saken. Advokaten må også formulere klare og tydelige påstander om hvilket vedtak de mener nemnda bør fatte.

En viktig del av tilsvarsdokumentet er også presentasjonen av bevis. Advokaten må identifisere hvilke vitner som kan kaste lys over sakens fakta og hvilke dokumenter som kan være relevante for å støtte klientens påstander. Denne prosessen krever grundig forberedelse og nøye vurdering av hvilke bevis som vil være mest effektive for å støtte klientens sak.

Det er viktig å merke seg at tilsvarsdokumentet ikke bare er en reaksjon på barnevernsnemndas begjæring, men også en mulighet for advokaten til å sette tonen for resten av rettssaken. Et grundig utarbeidet tilsvar kan bidra til å legge grunnlaget for en vellykket strategi for å fremme klientens interesser og oppnå et positivt utfall i saken.

I tillegg til å utarbeide tilsvarsdokumentet, spiller advokaten en viktig rolle i å representere klienten under forhandlingsmøtet med barnevernsnemnda. Dette møtet gir partene muligheten til å diskutere saken og eventuelt komme til enighet før nemnda treffer en endelig avgjørelse. Advokatens rolle under forhandlingsmøtet er å være en kompetent og respektfull talsperson for klientens interesser, samtidig som de arbeider for å oppnå en løsning som er til klientens beste.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Sosioøkonomisk status og barnevernet

6. februar 2024 av advokatwulff

sosioøkonomisk status, barnevern, barn, foreldre, rettssikkerhet, barnevernstiltak, kriminalitet, barnevernsinngrep, risikofaktorer, familiehjelp, fosterhjem, institusjonsplassering, forhandlingskapasitet, rettferdighet, effektivitet, NOU 2023: 7, forskning, barns rettigheter, samfunn, analyse, barnevernspraksis, barnevernsystem, rettferdig behandling, barnevernsforskning, sosiale forskjeller, barnevernsdynamikk

Sosioøkonomisk status spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom barn og barnevernet, og det er viktig å forstå hvordan disse faktorene samvirker for å gi innsikt i rettferdigheten og effektiviteten i vårt barnevernssystem. Denne analysen tar for seg funn fra forskning, spesielt basert på NOU 2023: 7, og kaster lys over den komplekse dynamikken som er knyttet til foreldres bakgrunn og barnevernet.

Forskning, som referert i NOU 2023: 7, har klart vist at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er betydelig overrepresenterte i barnevernet. Dette avspeiles i tallene som viser at barn av mødre uten fullført videregående opplæring har en betydelig høyere sannsynlighet for å motta tiltak fra barnevernet sammenlignet med barn av mødre med høyere utdanning. Videre er det en sterk sammenheng mellom økonomisk stønad og barnevernstiltak. Barn i familier der en eller begge foreldre mottar økonomisk stønad, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har en langt større sannsynlighet for å være involvert i barnevernet.

Det er også en sammenheng mellom kriminell bakgrunn og barnevernet. Forskning viser at barn av foreldre som minst én gang er dømt for en kriminell handling, har en betydelig høyere sannsynlighet for å bli gjenstand for et tiltak fra barnevernet sammenlignet med andre barn. Dette indikerer at sosioøkonomisk status og kriminalitet kan samvirke og påvirke barns involvering med barnevernet.

Videre viser forskningen at sosioøkonomisk status også har betydning for hvilke typer tiltak familier mottar fra barnevernet. Familiehjelpstiltak utgjør den største andelen av tiltakene for familier med lav og middels sosioøkonomisk status, mens tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjonsplasseringer, er mer vanlig for familier med høy sosioøkonomisk status. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan tiltakene tilpasses familiens behov og om sosioøkonomisk status kan påvirke valget av tiltak.

En interessant observasjon er at foreldre med høy sosioøkonomisk status synes å ha større evne til å forhandle med barnevernet når det gjelder plassering av barn. Dette kan indikere at det er ulike forhandlingsdynamikker som spiller inn avhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.

Kilde: NOU 2023: 7 (regjeringen.no)

Nettverkets potensial for å styrke samvær

22. november 2023 av advokatwulff

nettverk, samværsordning, barnevernstjenesten, foreldre, ressurser, risiko, barn, Haagkonvensjonen, internasjonale hensyn, nettverkskartlegging, samværets kompleksitet, beste interesse for barnet, samværsplanlegging, familie, vurdering, involverte parter, barns rettigheter, barnets beste, juridiske hensyn, samværskonflikter, ansvar, samværsavtale, internasjonale aspekter, foreldreansvar, samværskomplikasjoner, samværsprosesser, nettverkets påvirkning, barnefordeling, familielov, samværsspørsmål

Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.

Kartlegging av nettverket

Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.

Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.

Internasjonale hensyn

For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.

Konklusjon

Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

18. november 2023 av advokatwulff

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

31. oktober 2023 av advokatwulff

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

12. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.

In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Familieråd: løsninger og samhold

1. september 2023 av advokatwulff

familieråd, løsninger, samarbeid, barn, unge, deltakelse, offentlige tjenesteytere, barnevern, støtte, planlegging, konstruktivt, initiativ, dialog, deltakelsesgruppe, familie, venner, koordinator, samarbeidsplan, utfordringer, praktiske løsninger, relasjonsbygging, barnets behov, offentlige ansatte, alternativer, positivt resultat, deltakelsesarena, løsningsorientert, møtested, forbedring, perspektiver, moderne teknologi

Familieråd har vokst til å bli et betydningsfullt møtested der familie, slekt og venner møtes i samarbeid med offentlige tjenesteytere for å finne konstruktive løsninger. Dette unike initiativet, som opprinnelig ble benyttet i barnevernet, har utvidet sitt omfang til andre tjenester i enkelte kommuner, og gir en verdifull arena for deltakelse, dialog og planlegging for barn og unge i aldersgruppen 0-24 år.

Når og Hvordan Brukes Familieråd: Familieråd trer inn som et nyttig verktøy i situasjoner der både ungdom, foresatte og offentlige tjenesteytere som barnevernsansatte ser behovet for ekstra støtte og assistanse. Hensikten er å fremme samarbeid for å finne løsninger som kan bidra til å bedre barnets og familiens situasjon. Familierådet kan være foreslått av enhver involvert part og gir rom for en kollektiv innsats for å skape positive resultater.

Mangfoldige Løsninger og Deltakelse: Familierådet er en plattform for å utforske varierte løsningsalternativer. Samtalene i forkant av møtet danner grunnlaget for diskusjonen og planleggingen. Målet er å oppnå enighet om en handlingsplan som kan adressere ulike utfordringer og forbedre situasjonen til barnet og familien. Familierådet kan foreslå konkrete tiltak, enten det dreier seg om å lette på praktiske hindringer eller å gjenoppbygge relasjoner som har blitt tapt.

Deltakelse og Prosess: Deltakelse er kjernen i familierådet. Familie, slekt, venner og viktige personer for barnet blir invitert, og deres perspektiver blir hørt og vurdert. Hovedpersonen i fokus er barnet selv, og deres ønsker og behov tar førsteplassen. Koordinatorer og initiativtakere, ofte representert ved kontaktpersoner fra barnevernet, er også til stede for å bistå og veilede. Tilgjengelige fagpersoner blir også ofte inkludert i starten av rådet. Gjennom moderne teknologi kan også de som ikke kan delta fysisk, delta aktivt via skjerm.