Barnevernslovens kapittel 15 bringer sammen de essensielle retningslinjene for kommunenes og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver, samtidig som det inkluderer viktige organisatoriske bestemmelser. Dette kapittelet er en sentral del av loven, som legger grunnlaget for et effektivt og rettferdig barnevernssystem.
En vesentlig endring er tydeliggjøringen av at det er kommunens ansvar, ikke barnevernstjenestens, å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (§ 15-1). Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, i samsvar med 3-1 i barnevernloven av 1992. Kravet om at kommunestyret selv skal utarbeide en plan for forebyggende arbeid, understreker viktigheten av systematisk innsats på dette området.
Kommunestyret skal ta beslutninger om barnevernstjenestens rolle innenfor forebyggende arbeid, i tillegg til de oppgavene som allerede ligger i barnevernsloven. Den nye loven presiserer samarbeidsplikten og kommunens ansvar for å samordne tjenestetilbudet for hvert enkelt barn (§ 15-8). Dette inkluderer en tydelig plikt til samarbeid utover enkeltsaker, og en harmonisering av regler for individuell plan. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. august 2022, i samsvar med §§ 3-2 og 3-2a i barnevernloven av 1992.
Loven styrker også barnevernstjenestens ansvar etter loven (§ 15-3). En ny bestemmelse lovfester at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap. Dette er en viktig endring som sikrer rask respons og handling i akutte situasjoner som berører barns sikkerhet og velferd.
Den nye loven gir kommunene adgang til å benytte private tjenesteytere, men samtidig innføres et forbud mot bruk av private tjenesteytere for visse oppgaver (§ 15-7). Videre er det lovfestet at barnevernstjenesten ikke har tillatelse til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere (§ 15-7).
En betydelig styrking av det kommunale barnevernet er innføringen av krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning for personell som skal utføre visse kjerneoppgaver i barnevernstjenesten (§ 15-6). Denne bestemmelsen vil gjelde fra 2031, og en overgangsordning tillater oppfyllelse av kravet gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring. Det er også åpning for midlertidige dispensasjoner og varige unntak fra kravet om mastergrad.
For å forberede nyutdannede på de utfordrende oppgavene i barnevernstjenesten, lovfestes det krav om veiledning for ansatte i tjenesten, i tillegg til at kommunen skal ta imot praksisstudenter (§ 15-2). Dette tiltaket sikrer en jevn og kvalifisert arbeidsstyrke som kan håndtere ulike situasjoner og utfordringer på en kompetent måte.