barn og unge – Ny Barnevernslov

Hva er forskjellen på Bufetat og Bufdir?

22. april 2024 av advokatwulff

Bufetat, Bufdir, barnevern, fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, barnevernstjeneste, kunnskapsbasert barnevern, familieveiledning, barn og unge, faglig utvikling, barnevernsloven, Norge.

I det norske barnevernssystemet spiller både Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sentrale roller, men deres oppgaver og ansvarsområder er vesensforskjellige. For å forstå hvordan det norske barnevernssystemet fungerer, er det viktig å kjenne til forskjellene mellom disse to enhetene og hvordan de samarbeider for å sikre velferden til barn og unge.

Bufetat er operativt ansvarlig for en rekke tjenester innenfor barnevernssektoren. Deres hovedoppgaver inkluderer å yte hjelp til kommunenes barnevernstjeneste med plassering av barn utenfor hjemmet. Dette omfatter rekruttering og formidling av fosterhjem samt opplæring og generell veiledning av fosterhjemmene. Videre har Bufetat ansvar for å etablere og drive institusjoner og for å godkjenne private og kommunale institusjoner som brukes i henhold til barnevernsloven. Det vil si at Bufetat har en hands-on rolle i gjennomføringen av praktiske tjenester og tiltak som direkte påvirker barn, unge og deres familier.

Bufdir, på den andre siden, fungerer som etatsstyrer for Bufetat og har et bredere spekter av ansvar som spenner over hele barnevernet. Dette inkluderer faglige, administrative og overordnede styringsoppgaver. Bufdir har en sentral rolle i å utvikle et kunnskapsbasert barnevern, formidle forskning og kunnskap samt utvikle faglige anbefalinger. Dette direktoratet arbeider for å styrke kvaliteten og effektiviteten i barnevernstjenestene gjennom veiledning, regelverksutvikling og kompetanseheving. Slik sett fungerer Bufdir mer på et strategisk og overordnet nivå, og deres arbeid er rettet mot å forbedre og utvikle barnevernssystemet som helhet.

Sammen utgjør Bufetat og Bufdir en integrert del av barnevernssystemet i Norge, med Bufetat som utfører de direkte barnevernstjenestene og Bufdir som sørger for overordnet styring, utvikling og veiledning. Ved å skille de praktiske tjenestene (Bufetat) fra styring, utvikling og forskningsbasert arbeid (Bufdir), sikres en effektiv og kvalitetsmessig tilnærming til arbeidet med barnevern i Norge.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

ICDP: En dyptgående tilnærming til omsorg og oppvekst

1. mars 2024 av advokatwulff

Hva er International Child Development Programme, Hvilken rolle spiller foreldreveiledning i barnets oppvekst, Hvorfor er sensitivt samspill viktig i omsorgen for barnet, Hvordan kan omsorgspersonen styrke sin kompetanse, Hva er målet med et forebyggende program som ICDP, Hvordan påvirker omsorgspersonens oppfatning barnets utvikling, Hva er de sentrale prinsippene i sensitivt samspill, Hvordan kan foreldre bidra til barnets emosjonelle utvikling, Hva er betydningen av omsorgspersonens rolle i barnets liv, Hvordan kan ICDP støtte omsorgsgivere, Hvilke ressurser finnes for å styrke foreldrekompetansen, Hva er nøkkelen til å fremme positiv oppfatning av barnet, Hvordan kan foreldre engasjere seg i barnets oppvekst, Hvilken betydning har relasjonsbygging i familien, Hvordan kan omsorgspersoner praktisere samspillsprinsippene, Hva er de vanligste utfordringene i barneoppdragelse, Hvordan påvirker sensitivitetsprinsippene barnets trivsel, Hvilke ressurser finnes for å støtte omsorgsgivere, Hvordan kan man styrke familieressursene, Hva er de grunnleggende prinsippene i omsorgsfilosofien, Hvordan kan barnevernet støtte familier i nød, Hvilke verktøy tilbyr ICDP for omsorgspersoner, Hvordan kan man fremme barns emosjonelle utvikling, Hva er målet med foreldreengasjement i ICDP, Hvilke temaer fokuserer International Child Development Programme på, Hvordan kan man praktisere positiv oppdragelse, Hva er de vanligste spørsmålene om barnas trivsel, Hvordan påvirker foreldreveiledning barnets utvikling, Hva er betydningen av omsorgspersonens kompetanse, Hvordan kan man styrke relasjonen mellom barn og omsorgsperson, Hvilke strategier kan foreldre bruke for å fremme positiv oppfatning av barnet, Hvordan kan man praktisere sensitivt samspill i hverdagen, Hva er de viktigste aspektene ved omsorgspersonens rolle, Hvordan kan man praktisere samspillsprinsippene i barneoppdragelsen, Hvilke ressurser finnes for å støtte omsorgspersoner i deres rolle, Hvordan kan man utvikle omsorgspersonens kompetanse i barnets oppvekst, Hva er betydningen av familiebasert støtte for barnas trivsel, Hvordan kan man bygge sterke relasjoner mellom barn og foreldre, Hva er de sentrale prinsippene i et forebyggende program som ICDP, Hvordan kan omsorgspersoner integrere ICDP-prinsippene i sitt daglige liv

International Child Development Programme (ICDP) representerer et banebrytende initiativ som fokuserer på å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge over hele verden. Utviklet på 90-tallet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo, har dette programmet vært en kilde til håp og transformasjon for utallige familier.

ICDP er ikke bare et program; det er en filosofi som omfavner den dyrebare relasjonen mellom omsorgspersoner og barn. Målet er å fremme en positiv oppfatning av barnet og å gi omsorgspersoner verktøyene de trenger for å skape et trygt og utviklingsfremmende miljø.

Målrettet Tilnærming

Et av ICDPs fremste kjennetegn er dets målrettede tilnærming til å styrke omsorgspersonenes kompetanse. Programmet er utformet for å være lett tilgjengelig, samtidig som det er solid forankret i faglig kunnskap og forskning. Det retter seg mot alle omsorgsgivere, uavhengig av kulturell bakgrunn eller erfaringsnivå.

ICDPs mål er trefoldig. For det første søker det å fremme en positiv oppfatning av barnet, noe som er avgjørende for å skape et miljø preget av kjærlighet og respekt. For det andre fokuserer det på betydningen av sensitivt samspill mellom omsorgsperson og barn, og hvordan dette kan påvirke barnets utvikling på en positiv måte. Til slutt streber det etter å styrke omsorgspersonens oppfatning av seg selv som kompetent og mestrende.

Kjernekomponenter i ICDP

ICDP er ikke bare en teoretisk tilnærming; det er et praktisk verktøy som gir konkrete retningslinjer for omsorgspersoners handlinger. Sentrale komponenter inkluderer:

Oppfatning av barnet: Å utvikle en positiv oppfatning av barnet er grunnleggende for å bygge et sunt forhold og støtte barnets vekst og utvikling.
Temaer for godt samspill: Gjennom åtte definerte temaer gir ICDP retningslinjer for hvordan omsorgspersoner kan fremme et positivt samspill med barnet.
Prinsipper for sensitivisering: Disse prinsippene er designet for å hjelpe omsorgspersoner med å utvikle en dypere forståelse av barnets behov og reagere på dem på en sensitiv og empatisk måte.

ICDP Huset: En Metafor for Omsorg

En av de mest gripende metaforene i ICDP er «ICDP Huset». Dette huset representerer omsorgspersonens oppfatning av barnet og de ulike nivåene av samspill som er nødvendige for å bygge et sterkt og trygt forhold. Fra den emosjonelle grunnmuren til den regulerende taket, illustrerer huset viktigheten av å skape et miljø preget av kjærlighet, forståelse og grensesetting.

Sensitivisering og Læring

ICDP er ikke bare opptatt av å gi råd; det legger også stor vekt på å aktivere omsorgspersonenes egen læring og utvikling. Gjennom å etablere nære og tillitsfulle forhold, fremme en positiv oppfatning av barnet og dele erfaringer i gruppen, gir programmet en plattform for refleksjon og vekst.

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)

23. februar 2024 av advokatwulff

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble etablert den 21. februar 1997 som et resultat av betydelig engasjement blant ungdommer som ønsket å omgjøre sine erfaringer fra barnevernet til konstruktive handlinger. Organisasjonen har som mål å gi barn og unge en stemme og anvende deres erfaringer til å forbedre og effektivisere barnevernet. Medlemskap i LFB krever at man selv har erfart tiltak fra barneverntjenesten eller har hatt tilknytning til denne.

Gjennom årene har LFB vært en ledende pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i dagens barnevernssystem. Organisasjonens innflytelse i samfunnet er fortsatt betydelig, og den blir hørt av de beslutningstakerne som former barnevernet. LFBs styrke ligger i den erfaringskunnskapen den bringer til bordet, og dens evne til å formidle dette på en måte som gjør en reell forskjell.

Organisasjonen forstår viktigheten av å lytte til barn og unges stemmer når det gjelder utviklingen av barnevernet. Arbeidet er tuftet på prinsippet om at de som har opplevd barnevernet på nært hold, har en unik innsikt som kan bidra til å forbedre systemet. Derfor legges det stor vekt på å inkludere disse perspektivene i pågående samtaler og arbeid med relevante aktører.

Et av LFBs fremste mål er å sikre at barn og unge som har erfart barnevernet, blir hørt og ivaretatt på en rettferdig og respektfull måte. Organisasjonen jobber kontinuerlig med å fremme ettervernsløsninger som gir disse en trygg overgang til voksenlivet, samt å øke graden av brukermedvirkning i alle ledd av barnevernsprosessen.

Som organisasjon er LFB også opptatt av å drive informasjons- og bevisstgjøringsarbeid rettet mot samfunnet generelt, for å skape større forståelse og aksept for barn og unges rettigheter innenfor barnevernet. LFB mener at kunnskap og åpenhet er avgjørende for å skape et mer inkluderende og effektivt barnevernssystem.

I tillegg til arbeidet med å påvirke politikk og praksis innenfor barnevernet, tilbyr LFB også en rekke støttetjenester og ressurser for barn, unge og familier som er berørt av barnevernet. Dette inkluderer veiledning, rådgivning og sosiale arrangementer som bidrar til å skape et støttende fellesskap for de som trenger det mest.

Hvordan ivaretar barnevernsinstitusjoner barns rettigheter ved tilbakeføring etter rømming?

23. februar 202423. februar 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjon, rømming, tilbakeføring av barn, barns rettigheter, barnevern, barnevernsplass, barnevernsreform, barnevernsinngrep, barnevernsinstitusjoner i Norge, barnevernsloven, barnevernstiltak, barn og unge, barnerettigheter, barnevernstjenesten, barns integritet, barnevernsrutiner, barnevernsregler, barnevernspraksis, barnets beste, trygg tilbakeføring, varsling av rømming, samarbeid i barnevernet, barns velferd, skånsom tilbakeføring, barns omsorg, barnevernsbehandling, barnets ve og vel, barnevernspersonell, barns behov, barnevernshåndtering.

Å sikre barns trygghet og velferd er en av de mest grunnleggende oppgavene samfunnet har. Dette gjelder spesielt for barn som av ulike årsaker er plassert i barnevernsinstitusjoner. Noen ganger kan situasjoner oppstå der barnet velger å rømme fra institusjonen. I slike tilfeller er det avgjørende at tilbakeføringen skjer på en måte som tar hensyn til barnets rettigheter og integritet.

Varsling og samarbeid

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 9 regulerer hvordan institusjonene skal håndtere tilbakeføringen av barn som har rømt. Først og fremst skal institusjonen straks varsle barneverntjenesten når et barn har rømt. Dette er viktig for å sikre at riktige instanser blir involvert for å ivareta barnets beste.

I tillegg til barneverntjenesten skal politiet varsles, med mindre situasjonen ikke anses som nødvendig for politiinngripen. Som en generell regel bør også barnets foreldre varsles så raskt som mulig. Denne varslingen blir som hovedregel utført av institusjonen selv.

Skånsom tilbakeføring

Når barnet skal tilbakeføres til institusjonen etter rømming, er det svært viktig at dette gjøres på en måte som tar hensyn til barnets integritet og velvære. Forskriften fastslår at tilbakeføringen skal skje «så skånsomt som mulig.» Dette innebærer at barnet ikke skal utsettes for unødig fysisk eller psykisk press eller tvang under tilbakeføringen.

Barnevernsinstitusjonen har et ansvar for å skape en atmosfære som gjør at barnet føler seg trygt og ivaretatt. Personalet skal være opplært i hvordan man best håndterer situasjoner med tilbakeføring etter rømming, og de skal ha kunnskap om barnets spesifikke behov.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Demokratisk innflytelse for fremtidens generasjoner

23. desember 2023 av advokatwulff

Deltakelse, Innflytelse, Barn og unge, Lokalmiljø, Medvirkning, Beslutningsprosesser, Kommuneloven, Ungdomspanel, Politiske prosesser, Inkludering, Barne- og familiedepartementet, Bærekraftig samfunn, Demokrati, Ungdomsengasjement, Samfunnsutvikling, Fremtidens generasjoner, Medbestemmelse, Ungdomsråd, Politisk deltakelse, Ungdomsdeltakelse, Lokalpolitikk, Ungdomsmedvirkning, Kommunal planlegging, Reell innflytelse, Medvirkningsordninger, Offentlig deltakelse, Barnekonvensjonen, Ungdomspolitikk, Lokalsamfunn, Demokratisk prosess

Barn og unge er fundamentale aktører i samfunnet, og deres deltakelse og innflytelse er nøkkelen til å forme en bærekraftig fremtid. Spørsmålet som presser seg på oss er: Hvordan kan vi best sikre deres stemme i planleggings- og beslutningsprosesser?

I dagens samfunn er det i kommunene at barn og ungdom har den nærmeste muligheten til å forme sine omgivelser og påvirke sin fremtid. Dette krever imidlertid en helhetlig tilnærming og en tydelig innsats fra alle involverte parter.

For å sikre reell deltakelse og innflytelse for barn og unge, er det flere faktorer som må være på plass. Først og fremst trenger vi klare retningslinjer og mandater som gir disse gruppene en tydelig stemme. Administrasjonen og politikerne i kommunen spiller en avgjørende rolle ved å oppmuntre, støtte og gi plass til barn og ungdom i beslutningsprosessene.

Å sikre nødvendige ressurser er også viktig for å skape gode betingelser for deltakelse. Disse ressursene bør være tilgjengelige og lett tilgjengelige. I tillegg må barn og unge ha reell innflytelse i enkelte saker, og det må etableres klare rutiner for tilbakemeldinger slik at deres stemmer blir hørt og tatt på alvor.

Kontakt med andre ungdomsmiljøer er avgjørende for å skape et bredere engasjement. Dette skaper muligheter for utveksling av ideer, styrker samarbeidet og gir en felles plattform for å fremme saker som er viktige for barn og unge.

Informasjon spiller en nøkkelrolle i å engasjere barn og unge. Den må være tilgjengelig på en måte som er tilpasset deres behov og forståelsesnivå. Ungdomsinformasjonssider og kommunens hjemmesider er velegnede kanaler for å formidle relevant informasjon.

For å sikre en systematisk tilnærming til deltakelse og innflytelse, har kommuneloven fastsatt generelle bestemmelser om medvirkningsordninger for eldre, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne. Nærmere regler for gjennomføringen av disse ordningene er fastsatt i forskrifter.

Ungdomspanel er en effektiv mekanisme for å involvere unge mennesker i beslutningsprosesser. Dette er en måte å gi barn og unge en formell stemme på, og det gir dem muligheten til å påvirke politikk og beslutninger som angår dem direkte. Barne- og familiedepartementet har utviklet retningslinjer for opprettelsen og rekrutteringen til ungdomspanel, og dette konseptet har vist seg å være svært verdifullt.

I 2020 opprettet Barne- og familiedepartementet et ungdomspanel som en del av arbeidet med Samarbeidsstrategi for barn i lavinntektsfamilier. Dette er et godt eksempel på hvordan myndighetene tar skritt for å involvere barn og unge i viktige politiske prosesser.

Hvordan fremmer samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret helhetlige tjenester for utsatte familier?

29. oktober 2023 av advokatwulff

Samarbeid barnevern NAV, Helhetlig tjenestetilbud, Barns rettigheter, Individuell plan, Samordning, Oppvekstmiljø, Forebyggende arbeid, Lovgivning samarbeid, Barn og unge, Taushetsplikt, Plikt til å samarbeide, Tjenesteytere, Oppmerksomhetsplikt, Avvergingsplikt, Samarbeidsavtaler, Samordning, Systematisk samarbeid, Individuell tilpasset oppfølging, Samordning tjenestetilbud, Effektivt samarbeid, Samarbeidsmøter, Samtykke samarbeid, Utsatte familier, Plikt til å samarbeide, Helhetlig oppfølging, Koordinerte tjenester, Barnevernloven, NAV-loven, Sosialtjenesteloven, Samordningstjenester, Barn og unges rettigheter Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er avgjørende for å gi sårbare barn, unge og deres familier et omfattende og koordinert tjenestetilbud. Med formål og oppgaver som ofte overlapper, er det essensielt at disse tjenestene arbeider tett sammen.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret er forankret i en rekke lover og forskrifter som gir dem ulike ansvarsområder. Likevel er det situasjoner der deres innsats overlapper, og et effektivt samarbeid blir nødvendig for å sikre barn og unge et helhetlig tjenestetilbud. Dette samarbeidet er spesielt viktig for forebyggende arbeid, og for å sikre at de som trenger hjelp får den rett hjelpen til rett tid.

For å gi tjenester som er best tilpasset individuelle behov, må både barnevernstjenesten og NAV-kontoret være klar over lovmessige forpliktelser. Barnevernsloven, NAV-loven og sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om plikten til å samarbeide. Samarbeidsplikten innebærer ikke bare at tjenestene skal samarbeide i enkeltsaker, men også på systemnivå for å styrke barns oppvekst- og læringsmiljø.

For å fremme samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er det nødvendig å etablere strukturer og arenaer for samhandling. Regelmessige samarbeidsmøter kan være avgjørende for å identifisere og løse felles utfordringer. Samarbeidet bør også forankres på ledernivå, og det kan være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler. Kommunen må også ta ansvar for samordningen av det forebyggende tjenestetilbudet rettet mot barn og unge.

På individnivå må samarbeidet vurderes konkret i hver enkelt sak. Samarbeidsplikten i enkeltsaker gjelder når det er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. De som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne planen skal utarbeides med samtykke fra personen det gjelder og har som mål å tilby et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret opererer under taushetsplikt, som er en forpliktelse til å beskytte taushetsbelagte opplysninger. Likevel kan opplysninger deles i samsvar med lovhjemmel eller samtykke fra de berørte partene. Samtykket må være informert, uttrykkelig og frivillig. Dette gjelder spesielt når det gjelder samarbeid mellom tjenestene.

Det er også viktig å merke seg avvergingsplikten, som pålegger ansatte å avverge alvorlige forbrytelser, som vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Dette kan innebære å melde fra til rette myndighet, for eksempel politiet eller barnevernstjenesten.

I samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er klar kommunikasjon, felles forståelse av ansvar og oppgaver, og respekt for taushetsplikten avgjørende for å sikre barn og unges ve og vel. Dette samarbeidet er avgjørende for å gi de mest sårbare i samfunnet vårt den hjelpen de trenger.

Barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn – En nærmere titt på regelverket

26. oktober 2023 av advokatwulff

barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn, ny barnevernslov, Kapittel 10, barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav, internkontroll, forsvarlig bemanning, kompetansekrav, godkjenning av institusjoner, barnevernstjenestens plikt, oppfølging av barn, barnevernstiltak, omsorg og beskyttelse, barn og unge, barnevernets rolle, institusjonsdrift, barns integritet, tvangsbruk, internkontrollsystem, forsvarlig drift, kvalitetsstandard, statlige institusjoner, barnevern, barns behov, trygg opplevelse, norsk lov, beskyttelse, omsorg, barnevernslov.

Barnevernet spiller en avgjørende rolle i beskyttelsen og omsorgen for sårbare barn og unge. I den nye barnevernsloven, nærmere bestemt i Kapittel 10, finner vi retningslinjene for hvordan barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn skal drives og operere. Dette kapittelet belyser de viktige bestemmelsene som regulerer barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav og mye mer.

I ny lovgivning er det trukket tydelige linjer når det gjelder barns rettigheter og bruk av tvang på institusjonene. For å sikre at barnets personlige integritet blir ivaretatt, er det lovfestet at institusjonene må arbeide aktivt for å forebygge tvang og inngrep. Hovedfokuset ligger på å unngå tvang, med mindre det er absolutt nødvendig i en gitt situasjon. Mindre inngripende tiltak skal alltid vurderes først, og et slikt inngrep må være egnet til å oppnå sitt formål og stå i rimelig forhold til barnets interesser.

En vesentlig oppdatering i den nye barnevernsloven er kravene til kvalitet, bemanning og kompetanse ved institusjonene. Institusjonene skal nå ha en definert målgruppe og et klart mål for sin virksomhet. Videre er det stilt krav om forsvarlig bemanning og spesifikk kompetanse. Dette skal sikre at de ansatte har nødvendig faglig innsikt og forståelse for barns behov. Også internkontrollsystemet skal sørge for en forsvarlig drift og bidra til kontinuerlig forbedring.

Statlige institusjoner er nå underlagt godkjenningsprosessen, som et ekstra sikkerhetstiltak for å garantere høy kvalitet og standard. Samtidig gir loven barnevernstjenesten plikt til å følge opp barn på institusjon, noe som er en fundamental del av beskyttelsen og omsorgen som barnevernet skal tilby.

Kapittel 10 i den nye barnevernsloven gir et omfattende rammeverk for driften av barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn. Ved å legge vekt på barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitet og kompetanse, blir det skapt en solid base for å gi barn og unge en trygg og omsorgsfull opplevelse, selv i utfordrende livssituasjoner. Dette kapittelet bidrar til å sikre at alle barn får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på i tråd med norsk lov.

Barnevernsinstitusjoner: Omsorgsinstitusjon

9. oktober 2023 av advokatwulff

Barnevernsinstitusjoner er ofte siste utvei for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Men hva innebærer det egentlig å bo i en slik institusjon, og hvilke typer institusjoner finnes det?

Omsorgsinstitusjoner er den mest vanlige typen barnevernsinstitusjon. Disse institusjonene tar imot barn og unge hvor omsorgen hjemme ikke er tilstrekkelig. Dette kan skyldes en rekke faktorer, fra manglende omsorg til alvorlige adferdsvansker eller rusproblemer.

En omsorgsinstitusjon har det samme ansvaret som foreldre har for sine barn. Det betyr at institusjonen skal tilby trygge rammer, mat, klær, og hjelp med lekser, samt muligheter for fritidsaktiviteter. Institusjonen skal også sørge for at barnets helse blir ivaretatt, noe som kan inkludere samarbeid med ulike helsetjenester.

Selv om barnet bor i en institusjon, er det viktig at familien og det øvrige nettverket blir involvert i det som skjer. Dette kan være i form av besøk, deltakelse i aktiviteter, eller ved å bidra i beslutningsprosesser som angår barnet.

Institusjonens ansvar strekker seg også til å bygge et støttende nettverk rundt barnet. Dette kan inkludere alt fra nære familiemedlemmer til venner, lærere, og andre viktige personer i barnets liv.

Noen barn og unge som bor i omsorgsinstitusjoner kan ha spesielle helsebehov. Det er derfor viktig at institusjonen har et tett samarbeid med relevante helsetjenester. Dette kan inkludere alt fra fastlege og spesialisthelsetjeneste til psykolog og fysioterapeut.

Mens fysisk helse er viktig, er det også essensielt å ivareta barnets psykiske og emosjonelle velvære. Dette kan inkludere alt fra psykologisk støtte til tilrettelegging for fritidsaktiviteter som kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

23. august 202317. mai 2023 av advokatwulff

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den «nye» barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.