barnas rettigheter barnevern – Ny Barnevernslov

I statsbudsjettet for 2025 legger regjeringen fram en historisk styrking av barnevernet med en økning på 800 millioner kroner. Denne omfattende investeringen har som mål å gi barn i barnevernet et tryggere, mer stabilt og omsorgsfullt oppvekstmiljø. Regjeringen tar med dette en klarere ledelse i ansvaret for barna med størst behov, og prioriterer tiltak som forbedrer kapasitet og kvalitet i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe fremhever at dette vil bidra til å sikre barna riktig hjelp og omsorg når de trenger det mest.

Viktige tiltak i satsingen

Denne økningen i statsbudsjettet kommer med konkrete tiltak som fokuserer på flere områder innen barnevern. Her er noen av de viktigste tiltakene:

Statlig kapasitet og prisjusteringer
Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til det statlige barnevernet med hele 552 millioner kroner. Midlene skal dekke økte kostnader, støtte private rammeavtaler, og sikre langsiktig kapasitetsbygging. Målet er å redusere behovet for enkeltkjøp i fremtiden, samtidig som det bygges ut flere institusjonsplasser for barn med komplekse behov.
Pilot for tverrfaglig institusjonsbarnevern
En investering på 58 millioner kroner skal gå til å pilotere en ny innretning for institusjonsbarnevernet, hvor tverrfaglig kompetanse fra både helse- og barnevernfeltet skal bli bedre integrert. Dette vil bidra til en mer helhetlig og målrettet omsorg for barna i institusjonene.
Støtte til barn i barnevernet med kriminalitetsutfordringer
For barn med alvorlige eller gjentakende kriminelle handlinger, settes det av 20 millioner kroner til pilotprosjekter som styrker innsatsen i eksisterende barnevernsinstitusjoner. Målet er å sikre et bedre og tryggere tilbud for disse barna.
Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet
26 millioner kroner settes av til oppbygging av tilbud for Multisystemisk Terapi (MST). MST er et forebyggende tiltak som involverer både barnet og familien og har vist seg effektivt for å forhindre alvorlig kriminalitet blant ungdom.
Foreldrestøttende kriminalitetsforebyggende arbeid
Det avsettes også 20 millioner kroner til foreldrestøttende tiltak, rettet mot å styrke foreldreskap og gi foreldre bedre forutsetninger for å være gode omsorgspersoner. Dette er en del av en større forebyggingsstrategi mot barne- og ungdomskriminalitet.
Fokus på fosterhjem og støtte til fosterforeldre
Fosterhjemssektoren får en betydelig styrking med 114 millioner kroner. Av dette vil 50 millioner brukes til bedre oppfølging av fosterhjem. Tiltakene inkluderer også økt fagstøtte til kommunene og en styrking av tilskuddsordninger for læringsnettverk, som skal fremme samarbeid mellom kommuner om fosterhjemstilbud. For å bedre vilkårene for fosterforeldre, blir det også avsatt 64 millioner kroner til tjenestepensjon, som skal gjøre det mer attraktivt og stabilt å være fosterforeldre over tid.
Modernisering av saksbehandlingssystemet
28 millioner kroner settes av til å oppdatere saksbehandlingssystemene i det statlige barnevernet. Dette skal forbedre tilgangen på nødvendig informasjon, analysedata og digitale verktøy, noe som vil gi bedre beslutningsgrunnlag og oppfølging for alle involverte.

Hva betyr dette for barna i barnevernet?

Den foreslåtte styrkingen signaliserer en vilje fra regjeringen til å forbedre barnevernets evne til å møte barnas behov på en mer robust måte. Med dette budsjettet ønsker myndighetene å sikre at barna i barnevernet opplever stabilitet og trygghet, uansett hvor sammensatte utfordringer de måtte ha. Flere ressurser til institusjonsplasser, tverrfaglig innsats og støtte for fosterforeldre er alle tiltak som skal bidra til å bygge en trygg og stabil fremtid for disse barna.

Med en styrket innsats håper regjeringen at barn og unge i barnevernet skal oppleve en oppvekst hvor de får riktig omsorg til rett tid og at tiltakene vil bidra til å gi disse barna en bedre start på livet.

Kilde: Regjeringen: 800 millionar kroner meir til barnevernet

Forskriften om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernsloven § 17-6 er en viktig mekanisme for å sikre at barneverntjenester oppfyller lovpålagte frister. Denne forskriften ble opprinnelig fastsatt i 1992 og er siden oppdatert for å reflektere nye juridiske og praktiske behov i barnevernet, senest i 2023. Formålet med forskriften er å opprettholde kvalitetskrav og rettsikkerhet i behandlingen av saker som berører barns velferd.

Bakgrunnen for forskriften

Barnevernsloven pålegger kommunene klare frister for saksbehandling for å sikre at barn og unge som trenger hjelp, får dette uten unødige forsinkelser. For å holde kommunene ansvarlige, har statsforvalteren rett til å ilegge bøter (mulkter) dersom barneverntjenesten overskrider disse fristene. Statsforvalterens adgang til å ilegge mulkt skal fungere som en korrigerende mekanisme som kan bidra til å forhindre systematisk fristoverskridelse og sikre at barns behov blir ivaretatt.

Hva forskriften innebærer

Forskriften setter spesifikke krav til kommunens rapporteringsrutiner og gir statsforvalteren en kontrollfunksjon:

Registrering og rapportering: Kommunen må føre nøye registrering av saksdatoer og oppfølgingsdatoer for å sikre at alle steg i saksbehandlingen gjennomføres innenfor tidsrammene fastsatt i barnevernsloven. Kvartalsvise rapporter sendes til statsforvalteren, og statsforvalteren kan når som helst be om innsyn i sakens fremdrift.
Statsforvalterens kontrollfunksjon: Statsforvalteren gjennomgår rapporter og kan foreta ytterligere undersøkelser dersom frister overskrides. Statsforvalteren har som første prioritet å gi veiledning til kommunen for å forbedre deres saksbehandling. Dersom veiledning ikke fører til bedring, har statsforvalteren myndighet til å ilegge mulkt basert på alvorlighetsgraden og hyppigheten av fristoverskridelsene.

Når og hvordan mulkten ilegges

Dersom det oppdages brudd på fristene, kan statsforvalteren reagere på to måter:

Ved gjentatte fristoverskridelser: Statsforvalteren vurderer alvorlighetsgraden og hyppigheten av fristbruddene og kan ilegge en mulkt for disse. Dette er for å adressere vedvarende problemer i kommunens barneverntjeneste.
Ved alvorlige fristoverskridelser i enkeltsaker: Når det oppstår en betydelig forsinkelse i en enkel sak som kan påvirke barnets velferd, kan statsforvalteren ilegge mulkt uten hensyn til tidligere brudd.

Mulktens størrelse varierer fra minimum 1.000 kr til 10.000 kr for enkeltbrudd, mens alvorligere eller gjentatte brudd kan føre til bøter på opptil 100.000 kr.

Hvem har ansvaret for mulkten og mulighet til å klage

Kommunen er ansvarlig for å betale mulkten til statsforvalteren, og beløpet tilfaller statskassen. Dersom kommunen ønsker å klage på mulkten, kan de sende inn klage til Statens helsetilsyn, som vurderer saken på nytt.

Hvorfor forskriften er viktig for barn og samfunn

Forskriften om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved fristoversittelser er mer enn en formell lovgivning. Den representerer et verktøy for å opprettholde barns rettigheter i Norge og sikre at de får den hjelpen de trenger i rett tid. Forsinket saksbehandling kan ha alvorlige konsekvenser for barn som allerede befinner seg i vanskelige livssituasjoner, og ved å stille kommunene til ansvar, blir det et ekstra press for å gi disse barna den støtten de har krav på.

Regjeringen setter av 800 millioner kroner ekstra til barnevernet: Styrking av tilbudet for de mest sårbare barna