Når et barnebarn er plassert i fosterhjem eller institusjon, kan besteforeldre stå overfor utfordringen med å opprettholde samvær med barnet. Dette kan være en kompleks situasjon, spesielt når foreldrene har begrenset samvær med barnet. Hva er egentlig besteforeldrenes rettigheter i slike tilfeller, og hvordan kan de sikre samvær med barnebarnet sitt?
Ifølge barnevernloven har besteforeldre og andre nære slektninger rett til å kreve at barnevern- og helsenemnda vurderer deres rett til samvær med barnet som er plassert i institusjon. Dette gjelder spesielt hvis en av foreldrene er død, eller hvis foreldrenes samvær med barnet er svært begrenset.
Begrepet “svært begrenset” er ikke klart definert i loven, og det må vurderes konkret i hver enkelt sak. En nylig avgjørelse fra Høyesterett illustrerer dette poenget tydelig.
I en sak for Høyesterett ble det vurdert om foreldrenes samvær med barnet, som var plassert i fosterhjem, var “svært begrenset”. Foreldrene hadde kun tre timers samvær seks ganger i året med barnet.
Høyesterett fastslo at både hyppigheten og lengden på samværet var avgjørende faktorer for å vurdere om samværet var svært begrenset. Med kun tre timers samvær seks ganger i året, ble dette ansett som svært begrenset, og besteforeldrene hadde dermed rett til å kreve at deres sak ble vurdert av barnevern- og helsenemnda.
Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:
