barnefordelingssaker – Ny Barnevernslov

Foreldrenes innflytelse på samværsordningen: En viktig vurdering

10. november 2023 av advokatwulff

foreldrenes synspunkter, samværsordning, barnets beste, barnevernstjenesten, samvær med barn, foreldres ønsker, samværsomfang, ressurser og utfordringer, veiledning i samvær, sted for samvær, feiringer og høytider, kulturell bakgrunn, religiøs bakgrunn, tilsyn under samvær, nærstående familiemedlemmer, evaluering av samvær, barnets perspektiv, omsorgsovertakelse, foreldreansvar, tilknytning til foreldre, involvering av foreldre, samvær etter brudd, barnefordelingssaker, foreldresamarbeid, familiens behov, samværsvilkår, barnets rettigheter, samværsavtale, foreldrekonflikter, barnets trivsel, barnets relasjon til foreldre, samværsprosessen

Foreldrenes ønsker og meninger om samvær med barna sine har en vesentlig innvirkning på hvordan samværsordningen blir utformet og gjennomført. Barnevernstjenesten har ansvaret for å legge til rette for denne involveringen og ta hensyn til foreldrenes perspektiver når de vurderer samværsordningen.

Hvordan foreldre ser for seg samværet med barna, og hvilke tanker de har om ulike aspekter av samværsordningen, er viktige faktorer som barnevernstjenesten må ta med i betraktningen. Dette blogginnlegget tar opp betydningen av foreldrenes ønsker og meninger i prosessen med å utforme og evaluere samværsordninger.

Innhenting av foreldrenes synspunkter
Barnevernstjenesten har en plikt til å innhente synspunkter fra begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Dette inkluderer også tilfeller der en av foreldrene ikke har foreldreansvar. Den faktiske tilknytningen mellom barnet og forelderen spiller en avgjørende rolle i vurderingen av om det skal være samvær. Derfor er det nødvendig å kartlegge og dokumentere begge foreldres ønsker og meninger om samvær.

Viktige aspekter av foreldrenes meninger
Foreldrenes meninger kan variere avhengig av ulike aspekter ved samværsordningen. Barnevernstjenesten bør derfor vurdere og dokumentere foreldrenes synspunkter på følgende områder:

Samværsomfang: Foreldrene kan ha ulike oppfatninger om hvor ofte og hvor lenge samværet skal være, spesielt hvis de har flere barn som det må tas hensyn til.
Ressurser og utfordringer: Foreldrene kan gi innsikt i sine egne ressurser og eventuelle utfordringer knyttet til gjennomføringen av samvær.
Behov for veiledning: Det er viktig å vurdere om foreldrene ønsker hjelp og veiledning i forbindelse med samværet for å sikre at det går så smidig som mulig.
Sted og tilrettelegging: Hvor samværet skal finne sted og hvordan det skal tilrettelegges, er også sentrale spørsmål som foreldrene kan ha sterke meninger om.
Feiringer og høytider: Foreldrene kan ha ønsker knyttet til barnets deltakelse i feiringer, høytider eller andre spesielle begivenheter.
Kulturell og religiøs bakgrunn: Det er viktig å ta hensyn til foreldrenes kulturelle og religiøse bakgrunn når man utformer samværsordningen.
Tilsyn: Dersom tilsyn er nødvendig under samværet, må foreldrene også ha mulighet til å uttrykke sine preferanser, og tilsynspersonens rolle må defineres.
Andre nærstående: Foreldrene kan mene at barnet bør ha samvær med andre nærstående, som besteforeldre eller andre familiemedlemmer.
Evaluering: Til slutt er det viktig å diskutere hvordan og hvor ofte samværsordningen skal evalueres for å sikre at den fortsatt er i barnets beste interesse.

Konklusjon
Foreldrenes ønsker og meninger er sentrale i utformingen av samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta aktivt hensyn til foreldrenes perspektiver og sørge for at de blir hørt i prosessen. Dette bidrar til å skape en mer rettferdig og hensiktsmessig samværsordning for barnet.

Barnevernssak eller barnelovssak?

24. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, barnelov, foreldrekonflikt, barnevernsansvar, grensearbeid, barnevernets ansvar, samværskonflikter, omsorgssvikt, barnets situasjon, psykisk vold, beskyldninger, bekymringer, handlingsrom, barnevernets mandat, barnevernets rolle, voldsbegrep, foreldreberetninger, barneperspektiv, foreldreperspektiv, foreldrenes bekymringer, kategoriseringsarbeid, foreldrefokus, fokus på barnet, barnevernets praksis, samværsordninger, barnefordelingssaker, barnefordeling, rettssaker, foreldreansvar, tilsyn ved samvær, maktesløshetAdvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Foreldrekonflikter kan utgjøre en kompleks og følelsesladet situasjon for familier. I mange tilfeller reiser slike konflikter spørsmål om når og hvordan barnevernet bør gripe inn. Skal det betraktes som en barnevernssak, eller er det snakk om en sak som faller inn under barneloven? Dette er et spørsmål som ikke alltid har en enkel løsning, og det er avhengig av flere faktorer og vurderinger.

Når nye bekymringsmeldinger kommer inn, står barnevernet overfor utfordringen med å avgjøre om foreldrekonflikten er en sak som angår barnets velferd og omsorg, eller om den primært involverer foreldrene selv. Noen ganger blir foreldre henvist til andre instanser som familievernet, advokater eller domstolen, særlig hvis konflikten ikke umiddelbart truer barnets velvære.

Grensedragningen mellom barneloven og barnevernloven er ikke alltid klar for saksbehandlerne, og det krever en individuell vurdering av hver sak. Vurderingene er ofte preget av informasjon om foreldrenes omsorgsevne og barnets situasjon. Saker der det er bekymring for alvorlige forhold som rusmisbruk, vold, overgrep eller psykiatriske problemer hos foreldrene, faller mer naturlig inn under barnevernets ansvarsområde.

De mest utfordrende situasjonene oppstår i saker der konflikten mellom foreldrene er mer «ren», for eksempel vedvarende uenighet om samvær og bosted, samt store samarbeidsproblemer. I slike tilfeller kan det være vanskelig å fastsette klare grenser for når barnevernet bør gripe inn. Noen saksbehandlere mener at det er viktig å se på hvordan konflikten påvirker barnet, for eksempel om barnet viser symptomer på stress eller andre tegn på at omsorgssituasjonen er problematisk.

Rusmisbruk og andre alvorlige bekymringer hos foreldre kan noen ganger være et «trumfkort» som utløser barnevernets inngripen. Dette er lettere å vurdere enn situasjoner der konflikten i seg selv er det sentrale problemet. Her blir informasjon om hvordan barnet påvirkes av konflikten, barnets involvering i konflikten og foreldrenes innsats for å løse situasjonen viktige faktorer.

Det er også en utfordring når foreldre kommer med motstridende påstander om omsorgssvikt, og saksbehandlerne må vurdere hva som er reelle bekymringer og hva som kan være falske beskyldninger. Dette er spesielt problematisk når det er mye informasjon fra begge foreldrene, og saksbehandlerne har vanskelig for å avgjøre hvem som snakker sant.

Det er viktig å erkjenne at barnevernets handlingsrom er begrenset av juridiske rammer, spesielt når det gjelder å gripe inn i saker som angår barnelovens områder, som bosted og samvær. Dette kan føre til frustrasjon og maktesløshet hos saksbehandlere i barnevernet når de står overfor utfordrende situasjoner der barnets beste tilsier en annen handling enn hva loven tillater.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

5. mai 20239. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.

Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas