Barnets rett til å velge tillitsperson

Hva er barnets rolle i valg av tillitsperson?, Hvem kan være barnets tillitsperson i barnevernet?, Hvilke kriterier må en tillitsperson oppfylle?, Hvorfor er tillitspersonens alder viktig?, Hva gjør barnevernstjenesten hvis de anser en tillitsperson som uegnet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernet?, Hvordan skal tillitspersonen støtte barnet i saksbehandlingen?, Hvilken informasjon skal tillitspersonen få fra barnevernstjenesten?, Hva er tillitspersonens ansvar i rettslige prosesser?, Hvilken rolle spiller tillitspersonen i barnets medvirkning i barnevernet?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å ivareta barnets interesser?, Hva er tillitspersonens oppgave når barnet skal uttrykke sine meninger?, Hvordan skal tillitspersonen forholde seg til barnets ønsker og meninger?, Hva er forskjellen mellom tillitspersonens rolle og barnevernstjenestens rolle?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å bygge tillit mellom barnet og barnevernet?, Hva er hensikten med å velge en tillitsperson for barnet i barnevernet?, Hvordan sikrer barnevernet at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvorfor kan ikke barnets foreldre være tillitsperson?, Hvilken informasjon må tillitspersonen få før de går inn i saken?, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets opplevelse av saken?, Hva gjør barnevernet hvis barnet ikke ønsker å ha en tillitsperson?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet under prosessen?, Hva er tillitspersonens rolle i å gi barnet en stemme?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å sikre barnets rettigheter?, Hvilke kvalifikasjoner må en tillitsperson ha?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ikke påvirker barnets meninger?, Hva er tillitspersonens oppgaver og ansvar i møte med barnevernet?, Hva skjer hvis barnet ønsker en tillitsperson som barnevernet anser som uegnet?, Hvorfor er tillitspersonens nøytralitet viktig?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets rettssikkerhet?, Hvordan kan barnevernet dokumentere barnets valg av tillitsperson?, Hva er barnets rettigheter i valg av tillitsperson i barnevernet?, Hva er tillitspersonens oppgave hvis barnet har spørsmål om saken?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til at barnet føler seg trygg i møte med barnevernet?, Hvorfor er tillitspersonens rolle viktig for barnets medvirkning?, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvilke spørsmål kan tillitspersonen hjelpe barnet med å stille i møte med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets rettigheter i saksbehandlingen?, Hva gjør tillitspersonen hvis de oppdager uoverensstemmelser mellom barnets ønsker og barnevernets beslutninger?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er informert om barnets rettigheter og behov?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets deltakelse i saksbehandlingen?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet hvis det føler seg overveldet av sakens kompleksitet?, Hvilken veiledning kan barnevernet gi til tillitspersonen for å sikre en god prosess?, Hvordan kan barnevernet bidra til å bygge tillit mellom tillitspersonen og barnevernet?, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet har vanskeligheter med å uttrykke seg?

I barnevernets arbeid med å ivareta barns rettigheter og behov, spiller valget av tillitsperson en vesentlig rolle. Ifølge forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barnet rett til å velge sin egen tillitsperson, med visse unntak.

§ 8 i forskriften fastslår at barnet selv har rett til å velge tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten har saklige grunner til å anse den valgte personen som uegnet. Det er også en forutsetning at tillitspersonen er over 18 år, og barnets foreldre kan ikke fungere som tillitsperson.

Dersom barnevernstjenesten mener at en foreslått tillitsperson ikke er egnet, må dette dokumenteres grundig i henhold til forskriftens bestemmelser.

Når tillitspersonen er valgt, påligger det barnevernstjenesten å informere vedkommende om sine oppgaver og funksjon. Tillitspersonen skal være en trygghet og støtte for barnet gjennom hele prosessen. Ved å være barnets stemme, kan tillitspersonen bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av egen situasjon blir tydelig og ivaretatt.

Det er viktig å understreke at tillitspersonen ikke skal uttrykke egne meninger eller vurderinger. Deres rolle er å være en nøytral støttespiller for barnet, uten noen formell innflytelse på saksbehandlingen eller rettslige prosesser. Det betyr også at tillitspersonen ikke har krav på økonomisk kompensasjon for sitt engasjement.

Samlet sett utgjør valget av tillitsperson en viktig del av barnevernets arbeid med å sikre barnets rettigheter og behov, og denne ordningen bidrar til å styrke barnets stemme og involvering i saker som angår dem.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan påvirker barnevernsloven fastsettelsen av oppfostringsbidrag?

Hvordan påvirker barnevernloven fastsettelsen av oppfostringsbidrag? Hvilke situasjoner kan oppstå når barnet ikke bor hos en av foreldrene? Hva er underholdsplikten når barnevernet ikke kan fastsette oppfostringsbidrag? Hvordan vurderer NAV hvem som skal motta barnebidraget? Hvilke alternativer har NAV når ingen av foreldrene kan motta bidraget? Hvordan avgjøres det om barnet kan motta barnebidraget direkte? Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder forvaltning av barnebidraget? Hvordan varsles Statsforvalteren i forvaltningen av barnebidraget? Hva er kravene for å være part i en bidragssak? Hva er forskjellen mellom en verge og en setteverge? Hvordan påvirker midlertidige forhold for barnet fastsettelsen av barnebidraget? Hvilke rettigheter har bidragsmottakeren til å utpeke en annen mottaker? Hvordan håndteres spørsmål om barnebidrag når barnet nærmer seg myndighetsalderen? Hvilken rolle spiller NAV i forvaltningen av barnebidraget? Hva er konsekvensene av at ingen kan motta barnebidraget? Hvordan kan foreldrene involveres i beslutninger om barnebidrag? Hvordan påvirker barnebidraget familienes økonomi i ulike situasjoner? Hvordan påvirker juridiske faktorer forvaltningen av barnebidraget? Hva er kravene for å åpne en bankkonto i barnets navn? Hvordan kan settevergen ivareta barnets interesser i en bidragssak? Hvordan avgjøres spørsmål om barnebidrag ved tvister mellom foreldrene? Hvordan kan barnebidraget bidra til barnets velferd og utvikling? Hvilke rettigheter har NAV til å overprøve barnevernets vurdering av kompetanse? Hvordan påvirker arbeid og utdanning foreldrenes mulighet til å motta barnebidrag? Hva er de vanligste utfordringene ved forvaltning av barnebidrag? Hvordan kan barnevernet bidra til å håndtere utfordrende situasjoner knyttet til barnebidrag? Hvordan kan rettshjelp bidra til å løse komplekse spørsmål om barnebidrag? Hvordan kan foreldrene samarbeide om å sikre barnets økonomiske trygghet? Hvordan kan en endring i barnets livssituasjon påvirke retten til barnebidrag? Hvordan kan bidragsmottakeren sikre at barnebidraget blir forvaltet på en god måte? Hvordan påvirker ulike livsvalg foreldrenes bidrag til barnets forsørgelse? Hvordan kan foreldrene planlegge for barnets økonomiske behov i ulike situasjoner?

I juridiske spørsmål om oppfostringsbidrag/barnebidrag og barnevernloven, er det viktig å forstå hvordan lovene samhandler og hvilke konsekvenser dette har for barnet og foreldrene. Oppfostringsbidrag kan ikke lenger fastsettes etter barnevernsloven § 15-12 § 9-2. Dette innebærer at dersom barnet ikke bor hos en av foreldrene og barnevernet ikke har kompetanse til å kreve fastsettelse av oppfostringsbidrag, skal underholdsplikten likevel opprettholdes i henhold til barneloven.

I tilfeller der barnet ikke bor hos en av foreldrene, og barnevernet ikke har myndighet til å kreve fastsettelse av oppfostringsbidrag, kan det oppstå ulike situasjoner. Dette kan variere fra tilfeller der ingen av foreldrene deltar direkte i barnets forsørgelse, til situasjoner der den ene forelderen fortsatt har hovedomsorgen, men barnet midlertidig bor hos andre på grunn av foreldres arbeid eller utdanning.

I slike tilfeller må NAV foreta en konkret vurdering av hvem som skal motta og forvalte barnebidraget. Dersom det ikke er aktuelt å la en av foreldrene motta bidraget, kan det være tre alternative situasjoner:

  • En annen person kan få bidraget utbetalt på vegne av barnet etter fullmakt fra den opprinnelige bidragsmottakeren.
  • Dersom barnet nærmer seg myndighetsalderen, kan NAV bestemme at bidraget skal utbetales direkte til barnet, forutsatt at det anses at barnet er i stand til å forvalte midlene.
  • Hvis verken foreldrene eller barnet kan motta bidraget, må Statsforvalteren, gjennom vergemålsavdelingen, varsles for å forvalte bidraget på barnets vegne. Dette kan innebære å opprette en bankkonto i barnets navn.

Det er viktig å merke seg at en person som mottar bidraget på vegne av barnet ikke automatisk blir en part i bidragssaken. Vedkommende kan derfor ikke ta beslutninger om endringer i bidraget med mindre de har fått fullmakt eller er oppnevnt som setteverge. Tilsvarende gjelder for barn under 18 år som mottar bidraget direkte. Eventuelle krav må fremmes av en verge eller setteverge.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha “nødvendig kyndighet og erfaring.” Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

  • Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
  • Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
  • Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon