barnerettigheter

Hvordan ivaretar barnevernsinstitusjoner barns rettigheter ved tilbakeføring etter rømming?

av
barnevernsinstitusjon, rømming, tilbakeføring av barn, barns rettigheter, barnevern, barnevernsplass, barnevernsreform, barnevernsinngrep, barnevernsinstitusjoner i Norge, barnevernsloven, barnevernstiltak, barn og unge, barnerettigheter, barnevernstjenesten, barns integritet, barnevernsrutiner, barnevernsregler, barnevernspraksis, barnets beste, trygg tilbakeføring, varsling av rømming, samarbeid i barnevernet, barns velferd, skånsom tilbakeføring, barns omsorg, barnevernsbehandling, barnets ve og vel, barnevernspersonell, barns behov, barnevernshåndtering.

Å sikre barns trygghet og velferd er en av de mest grunnleggende oppgavene samfunnet har. Dette gjelder spesielt for barn som av ulike årsaker er plassert i barnevernsinstitusjoner. Noen ganger kan situasjoner oppstå der barnet velger å rømme fra institusjonen. I slike tilfeller er det avgjørende at tilbakeføringen skjer på en måte som tar hensyn til barnets rettigheter og integritet.

Varsling og samarbeid

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon § 9 regulerer hvordan institusjonene skal håndtere tilbakeføringen av barn som har rømt. Først og fremst skal institusjonen straks varsle barneverntjenesten når et barn har rømt. Dette er viktig for å sikre at riktige instanser blir involvert for å ivareta barnets beste.

I tillegg til barneverntjenesten skal politiet varsles, med mindre situasjonen ikke anses som nødvendig for politiinngripen. Som en generell regel bør også barnets foreldre varsles så raskt som mulig. Denne varslingen blir som hovedregel utført av institusjonen selv.

Skånsom tilbakeføring

Når barnet skal tilbakeføres til institusjonen etter rømming, er det svært viktig at dette gjøres på en måte som tar hensyn til barnets integritet og velvære. Forskriften fastslår at tilbakeføringen skal skje “så skånsomt som mulig.” Dette innebærer at barnet ikke skal utsettes for unødig fysisk eller psykisk press eller tvang under tilbakeføringen.

Barnevernsinstitusjonen har et ansvar for å skape en atmosfære som gjør at barnet føler seg trygt og ivaretatt. Personalet skal være opplært i hvordan man best håndterer situasjoner med tilbakeføring etter rømming, og de skal ha kunnskap om barnets spesifikke behov.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernsloven § 7-6: Barnevernstjenestens planlegging av samvær og kontakt

av
Hva er barnevernslovens krav til samværsplanlegging, Hvordan utfører barnevernstjenesten samværsplanlegging, Hvilke rettigheter har barnet i samværsplanleggingen, Hvordan påvirker samværsplanlegging barnets trivsel, Hva er viktigheten av barnevernstiltak i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanlegging barnets beste, Hva er prosessen for å utarbeide en samværsplan, Hvordan tar barnevernstjenesten hensyn til barnets mening i samværsplanlegging, Hvordan påvirker juridiske rammer samværsplanleggingen, Hva er forskjellen mellom samværsrett og samværsplanlegging, Hvilken rolle spiller familieforbindelser i samværsplanleggingen, Hvordan evaluerer barnevernstjenesten samværsplanens effektivitet, Hva er betydningen av samværsplanlegging for barnets utvikling, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets rettigheter, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets tilknytning, Hvilken rolle spiller samværsplanlegging i omsorgsovertakelse, Hvordan håndterer barnevernstjenesten endringer i samværsplanen, Hva er de vanligste samværsordningene i barnevernet, Hvordan tar samværsplanleggingen hensyn til barnets trivsel og velvære, Hvilken innvirkning har samværsplanlegging på barnets relasjoner, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets behov i samværsplanleggingen, Hva er barnevernshensynets betydning i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen at barnets interesser ivaretas, Hva er de juridiske rammene for samværsplanlegging i barnevernet, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets kontakt med familie, Hvilken rolle spiller samværsplanleggingen i å opprettholde familiebånd, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets psykiske helse, Hva er betydningen av barnets deltakelse i samværsplanlegging, Hvordan håndterer barnevernstjenesten konflikter i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets trygghet og sikkerhet, Hva er de vanligste endringene som kan oppstå i samværsplanen, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets tilpasningsevne i samværsplanleggingen.

Innledning: Barnevernsloven § 7-6 setter rammene for barnevernstjenestens rolle i å utvikle en strukturert plan for samvær og kontakt mellom barnet og dets familie og nære relasjoner. Denne bestemmelsen sikrer ikke bare at barnets rettigheter blir ivaretatt, men også at samværet skjer i tråd med barnets beste.

Barnevernstjenestens plikt og ansvar: I henhold til loven, er det barnevernstjenestens ansvar å utarbeide en detaljert plan for samvær og kontakt etter at barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om samvær. Planen må ta hensyn til barnets individuelle behov og sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte.

Barnets medvirkning: Barnevernstjenesten skal også ta hensyn til barnets mening når planen utformes. Barnet har rett til å delta i prosessen med å planlegge samværet, i henhold til sin alder og modenhet. Dette sikrer at barnets ønsker og behov blir ivaretatt på en adekvat måte.

Utvikling og endringer: Samværsplanen må være fleksibel og kunne tilpasses barnets utvikling og endrede behov over tid. Barnevernstjenesten har plikt til å jevnlig evaluere omstendighetene og vurdere om endringer i samværet er nødvendig. Dette sikrer at barnets beste alltid er i fokus.

Barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt

Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, jf. §§ 7-2, 7-3 og 7-5. Planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt etter § 7-2 eller § 7-3, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak. Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre samværet

Barnevernsloven § 7-5: Betydningen av samvær og kontakt med søsken og andre nærstående i barnevernsloven

av
Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med søsken, Hvilke rettigheter har barnet i samværssaker med nærstående, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær og kontakt med familie, Hva sier loven om barnets beste i samværssaker, Hvordan påvirker familieforbindelser samværssaker, Hvordan håndterer barnevernet samværssaker, Hvilke tiltak kan barnevernet sette i verk for samvær, Hvordan vurderes barnets trivsel i samværssaker, Hva er betydningen av samvær og kontakt med nær familie, Hvordan fastsettes samværsordninger i barnevernssaker, Hvordan påvirker søskenkontakt barnets trivsel, Hvilke rettigheter har barnet ved samvær med søsken, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse samvær med nærstående, Hvordan kan barnevernstiltak påvirke samværssaker, Hvordan ivaretas barnets velvære i samværssaker, Hvilke juridiske rammer gjelder for samvær og kontakt i barnevern, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker, Hvordan håndteres samværssaker etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan vurderes barnets beste i barnevernssaker, Hva er barnevernshensyn ved samvær, Hvordan kan samvær og kontakt bidra til barnets utvikling, Hvilke rettigheter har barnet ved kontakt med familie, Hvordan påvirker barnevernsloven familielivet i samværssaker, Hvordan ivaretas barn og søskens samvær, Hvordan påvirker samvær og tilknytning barnets trivsel og utvikling, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværssaker, Hvordan fastsettes samvær og kontakt med søsken, Hvordan kan barnevernstjenesten sikre samvær med familie, Hva sier loven om samvær etter omsorgsovertakelse, Hvordan påvirker besøksretten samværssaker med nær familie, Hvordan håndteres samværssaker med familiemedlemmer etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan samvær og kontakt styrke barnets tilknytning til familien.

Barnevernsloven § 7-5 tar for seg en essensiell aspekt av barnevernet, nemlig hvordan samvær og kontakt med søsken og andre nære familiemedlemmer skal håndteres. Denne bestemmelsen har som formål å sikre at barnet opprettholder og styrker sine bånd til disse viktige relasjonene, samtidig som hensynet til barnets beste ivaretas. Vi skal dykke nærmere inn i denne lovgivningen og dens betydning.

Barnevernstjenestens ansvar: I henhold til § 7-5 er det barnevernstjenestens plikt å sikre at barnet har mulighet til å opprettholde og styrke forbindelsene til både søsken og andre nære familiemedlemmer gjennom samvær og kontakt. Dette understreker viktigheten av at barnet har muligheten til å opprettholde disse nære relasjonene, som er avgjørende for dets trivsel og utvikling.

Kriterier for samvær: For at søsken eller andre nærstående skal ha rett til samvær og kontakt med barnet, må to kriterier være oppfylt. Først og fremst må de ha hatt et etablert familieliv med barnet. Dette innebærer blant annet å ha bodd sammen med barnet og å ha en betydelig tilknytning til det over tid. Videre må det også eksistere nære personlige bånd mellom barnet og den aktuelle personen.

Samvær til barnets beste: Det er et gjennomgående prinsipp i barnevernsloven at samvær skal være til barnets beste. Dette betyr at all praksis og beslutninger rundt samvær skal ta hensyn til barnets behov, trivsel og utvikling. Samvær som fastsettes i henhold til § 7-5 skal derfor integreres i barnevernstjenestens plan for samvær og kontakt, som ytterligere sikrer at barnets interesser blir ivaretatt.

Barnevernsloven § 7-5. Samvær og kontakt med søsken og andre nærstående

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste

Barnevernsloven §7-4: Adgang til ny vurdering av samværssaker etter barnevernsloven

av
Hvordan krever man ny vurdering av samværssaker etter barnevernsloven, Hvilke endringer har skjedd i adgangsfristen for ny vurdering, Hva er sperrefristen for å kreve ny vurdering, Hvordan påvirker vesentlige endringer i barnets situasjon muligheten for ny vurdering, Hvem kan begjære ny vurdering av samværssaker, Hvilke hensyn tas i betraktning ved behandling av begjæringer om ny vurdering, Hvordan påvirker private parters krav om ny vurdering prosessen, Hvilke vilkår må oppfylles for å kreve ny vurdering, Hva er fristene for å begjære ny vurdering etter barnevernsloven, Hvordan avgjøres behovet for ny vurdering i samværssaker, Hva sier loven om endrede omstendigheter i forhold til samværssaker, Hvordan håndteres begjæringer om ny vurdering av barneverns- og helsenemnda, Hvordan sikres barnets beste ved behandling av begjæringer om ny vurdering, Hva er rettskraftig avgjørelse i barnevernssaker, Hvordan kan samværsretten endres etter en ny vurdering, Hvilke konsekvenser kan vesentlige endringer ha for samværssaker, Hvordan påvirker juridiske rammer prosessen rundt ny vurdering av samværssaker, Hvordan kan barnets trivsel tas hensyn til ved behandling av begjæringer om ny vurdering, Hvordan påvirker barnevernsloven behandlingen av begjæringer om ny vurdering, Hva er hovedformålet med adgangen til ny vurdering av samværssaker, Hvordan kan fleksibilitet ivaretas i behandlingen av samværssaker, Hvilke rettigheter har barnet ved begjæring om ny vurdering av samværssaker, Hvordan kan balansen mellom stabilitet og endring ivaretas ved ny vurdering av samværssaker, Hvordan påvirker helsenemndas avgjørelser muligheten for ny vurdering av samværssaker, Hvordan kan barnets beste vektlegges i begjæringer om ny vurdering, Hva er forskjellen mellom behandling av samværssaker før og etter rettskraftig avgjørelse, Hvordan kan prosessen rundt ny vurdering av samværssaker påvirke de involverte partene, Hvordan kan private parters krav om ny vurdering håndteres på en rettferdig måte, Hvordan kan rettspraksis påvirke behandlingen av begjæringer om ny vurdering, Hvilken rolle spiller barnets ønsker og behov i vurderingen av begjæringer om ny vurdering.

Barnevernsloven § 7-4 regulerer prosessen rundt begjæring om ny vurdering av samværssaker av barneverns- og helsenemnda. Det er viktig å forstå de juridiske rammene og betingelsene for å kreve en ny vurdering, samt hvordan denne bestemmelsen kan påvirke de involverte partene.

Endrede frister: En betydningsfull endring i loven er adgangen til å kreve ny vurdering av en samværssak etter 18 måneder fra den endelige eller rettskraftige avgjørelsen ble avsagt. Dette er en utvidelse fra tidligere 12 måneder, og reflekterer behovet for nøye overveielse og utvikling av saken over tid.

Sperrefristens betydning: Det er viktig å merke seg at sperrefristen begynner å løpe fra det tidspunktet den endelige eller rettskraftige avgjørelsen foreligger. Dette aspektet er sentralt for å sikre at begjæringer om ny vurdering skjer innenfor lovens rammer.

Unntak ved vesentlige endringer: I tillegg til hovedregelen om 18-månedersfristen, gir loven private parter muligheten til å kreve behandling av samværssaken tidligere dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon som kan påvirke samværsspørsmålet. Dette gir en nødvendig fleksibilitet for å imøtekomme endrede omstendigheter som kan ha betydning for barnets beste.

Barnevernsloven § 7-4. Begjæring om ny vurdering fra barneverns- og helsenemnda

De private parter kan ikke kreve at barneverns- og helsenemnda behandler en sak om samvær de første 18 månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. De private partene kan likevel kreve at nemnda behandler en slik sak på et tidligere tidspunkt dersom det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller partenes situasjon som kan ha betydning for samværsspørsmålet

Barnevernsloven § 7-3: Retten til samvær og kontakt med andre enn foreldre i barnevernsloven

av
Hvordan påvirker barnevernsloven samvær med andre enn foreldre, Hvilke rettigheter har besteforeldre i barnevernssaker, Hvordan kan steforeldre få samvær med barnet etter omsorgsovertakelse, Hva sier loven om nær tilknytning til barnet, Hvilke vilkår må oppfylles for å kreve samvær med barnet, Hva er betydningen av barnets beste i samværssaker, Hva sier rettssikkerheten om samværsretten til andre omsorgspersoner, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel, Hvilke rettigheter har andre omsorgspersoner i barnevernssaker, Hvordan påvirker samværsretten barnets livskvalitet, Hvordan kan samværsrettigheter for besteforeldre sikres juridisk, Hva er betydningen av barnets tilknytning til andre omsorgspersoner, Hvordan kan samvær med andre enn foreldre påvirke barnets utvikling, Hva sier loven om barnets rett til å opprettholde familieforbindelser, Hvordan kan barnets beste ivaretas i samværsordninger med andre enn foreldre, Hvilken betydning har stabilitet for samværsrettigheter, Hvordan kan samværsretten til andre omsorgspersoner påvirke barneomsorg, Hvilke utfordringer kan oppstå ved samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan samværsretten til søsken ivaretas, Hva sier juridisk praksis om samvær med andre enn foreldre, Hvordan kan adopsjon påvirke samvær med tidligere omsorgspersoner, Hvilke juridiske rettigheter har barnet i samværssaker, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets behov, Hvordan kan barnets rett til medvirkning ivaretas i samværssaker, Hva er betydningen av barnets ønsker i samværssaker, Hvordan kan kontakt med tidligere omsorgspersoner bidra til barnets trivsel og utvikling, Hvilke konsekvenser kan manglende samvær med andre enn foreldre ha for barnet, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets alder og modenhet, Hvordan kan barnets rett til familieforbindelser ivaretas i samværssaker, Hvordan kan barnets trivsel og trygghet sikres i samværssaker med andre omsorgspersoner.

Barnevernsloven § 7-3 adresserer en viktig dimensjon av samvær og kontakt i tilfeller der foreldre ikke er til stede eller ikke er i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Denne bestemmelsen gir andre omsorgspersoner en rett til å kreve samvær med barnet, og fastsetter betingelsene for dette samværet. Vi skal undersøke nærmere hva loven sier om denne rettigheten og hvilke implikasjoner den har for de involverte partene.

Hvem kan kreve samvær?: I henhold til § 7-3 i barnevernsloven har personer som tidligere har ivaretatt omsorgen for barnet, rett til å kreve samvær med barnet etter en omsorgsovertakelse. Dette gjelder også personer som barnet har en nært tilknytning til, for eksempel besteforeldre eller steforeldre, under visse betingelser.

Vilkår for samvær: For at andre enn foreldrene skal kunne kreve samvær med barnet, må visse vilkår være oppfylt. Dette inkluderer situasjoner der en eller begge foreldrene er avdøde, eller der det er fastsatt at barnet ikke skal ha samvær med foreldrene, eller at samværet skal være svært begrenset. Disse betingelsene er avgjørende for å sikre barnets trivsel og trygghet, samtidig som de tar hensyn til barnets beste.

Formål og betydning: Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at barnet opprettholder viktige relasjoner og bånd til personer som har vært betydningsfulle omsorgspersoner før omsorgsovertakelsen. Dette kan bidra til å gi barnet en trygg og stabil oppvekst, selv i en situasjon der foreldrene ikke kan ivareta omsorgen.

Barnevernsloven § 7-3. Vedtak om samvær og kontakt med andre enn foreldre

Andre som har ivaretatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, kan kreve at barneverns- og helsenemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være.

Andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at nemnda avgjør om de skal ha rett til samvær med barnet, og hvor omfattende samværsretten skal være, dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

a.en av eller begge foreldrene er døde
b.det er fastsatt at barn og foreldre ikke skal ha samvær eller svært begrenset samvær

Barnevernsloven § 7-2: Vedtak om samvær og kontakt med foreldre i barnevernsloven

av
Hvordan fastsettes samvær etter omsorgsovertakelse, Hvilke vilkår kan settes for samværet, Hva er barneverns- og helsenemndas rolle i samværsavgjørelser, Hvordan vurderes barnets behov for beskyttelse, Hva er betydningen av barnets utvikling i samværsavgjørelser, Kan samværet begrenses eller avsluttes, Hvordan begrunnes begrensninger i samvær, Hvilke begrensninger kan nemnda pålegge i kontakt mellom barn og foreldre, Hva er konsekvensene av kontakt- eller besøksforbud for samvær, Hvordan sikres barnets medvirkning i samværsavgjørelser, Hvilken plikt har barnevernstjenesten ved vedtak om skjult adresse, Hvordan påvirker retten til familieliv samværsavgjørelser, Hva sier loven om barnets rettigheter ved samvær, Hvordan påvirker foreldrerettighetene samværsavgjørelser, Hvordan kan foreldre involveres i samværsprosessen, Hva er betydningen av rettssikkerhet i samværsavgjørelser, Hvordan kan barnets sikkerhet ivaretas under samvær, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets beste, Hva er de vanligste utfordringene i samværsordninger, Hvordan kan tilsyn under samvær organiseres og gjennomføres, Hvordan kan kontaktbegrensninger implementeres på en rettferdig måte, Hvordan kan barnevernssaker påvirke barnets utvikling, Hvilke konsekvenser har manglende samvær for barnet, Hvordan kan rettspraksis påvirke samværsavgjørelser, Hvordan kan rettspraksis bidra til mer forutsigbare samværsordninger, Hvordan kan juridiske vurderinger påvirke samværsavgjørelser, Hvilke alternativer finnes til tradisjonelt samvær, Hva er betydningen av barnets ønsker og behov i samværsavgjørelser, Hvordan kan samværsavtaler endres over tid, Hvordan kan foreldre styrke båndene med barnet under samvær, Hvordan kan samværsprosessen bidra til familierådgivning, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværsprosessen, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets alder og utvikling, Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til konflikthåndtering under samvær, Hvordan kan samværsordninger bidra til å opprettholde et positivt forhold mellom barn og foreldre.


Barnevernsloven § 7-2 regulerer barneverns- og helsenemndas myndighet i saker som omhandler samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Denne bestemmelsen innebærer et betydningsfullt skritt i retning av å sikre barnets rettigheter og trivsel, samtidig som den balanserer hensynet til foreldrene og deres forhold til barnet. Det er essensielt å utforske dyptgående de faktorene som ligger til grunn for nemndas vedtak, og å forstå de juridiske rammene som omgir denne prosessen.

Vilkår for samvær:
Nemnda har myndighet til å fastsette samvær mellom barnet og foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Dette samværet kan imidlertid være underlagt ulike vilkår, herunder tilsyn under besøkene. Avgjørelsen om å innføre tilsyn må begrunnes nøye og konkret i den aktuelle saken, og nemnda må ta hensyn til barnets behov for beskyttelse og utvikling, samt foreldrenes potensial til å opprettholde og styrke båndene med barnet.

Konkret vurdering og barnets beste:
Ved fastsettelsen av samvær skal nemnda foreta en individuell og grundig vurdering, uten å anvende en standardisert tilnærming. Det er essensielt at nemnda tar hensyn til barnets beste, samt de juridiske prinsippene om retten til familieliv. Barnet skal også ha mulighet til å delta i avgjørelsen, i tråd med § 1-4 i loven.

Begrensning av samvær:
Det er kun under ekstraordinære omstendigheter at nemnda kan beslutte å begrense eller avslutte samværet mellom barnet og foreldrene. Dette må være basert på sterke og spesielle grunner, og avgjørelsen må begrunnes grundig. Tilsvarende gjelder for vedtak om skjult adresse, hvor barnevernstjenesten har plikt til å informere politiet i samsvar med gjeldende regelverk.

Begrensninger i kontakt:
Nemnda har også beføyelse til å pålegge begrensninger i annen kontakt mellom barnet og foreldrene, under de samme betingelser som for samvær. Det er viktig å merke seg at disse begrensningene må være nøye begrunnet og i samsvar med barnets beste.

Forbud mot kontakt:
Det er ikke tillatt med samvær eller kontakt dersom en av foreldrene har et kontaktforbud eller besøksforbud i henhold til straffeloven eller straffeprosessloven, med mindre forbudet tillater det. Dette sikrer barnets sikkerhet og velferd, samtidig som det respekterer domstolens eller påtalemyndighetens vedtak.

Barnevernsloven § 7-2. Vedtak om samvær og kontakt med foreldre

Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barneverns- og helsenemnda fastsette samvær mellom barnet og foreldrene. Nemnda kan sette vilkår for samværet, herunder bestemme at det skal føres tilsyn under samværet.

Nemndas vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering. Det skal blant annet tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Samvær skal være til barnets beste.

Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. På samme vilkår kan nemnda ved å treffe vedtak om skjult adresse også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

På samme vilkår som for samvær kan nemnda fastsette begrensninger i annen kontakt mellom barn og foreldre.

Den som har forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter denne loven, med mindre forbudet gir adgang til dette

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon