Barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø

Hvilke rettigheter har barn i henhold til FNs konvensjon om barnets rettigheter?, Hvordan påvirker menneskerettsloven barnevernstjenestens praksis?, Hva innebærer alternativ omsorg for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikrer nasjonal lovgivning beskyttelse av barn?, Hvilke prinsipper legges til grunn for beskyttelse av barn i barnevernet?, Hvordan samarbeider barnevernstjenesten med andre instanser for å beskytte barn?, Hvordan ivaretas barnets beste interesse i barnevernssaker?, Hva gjøres for å forebygge omsorgssvikt og overgrep mot barn?, Hvordan tas hensyn til barnets etniske, religiøse og kulturelle bakgrunn i barnevernssaker?, Hvilke rettigheter har barn med minoritetsbakgrunn i barnevernssaker?, Hvordan sikrer man barns deltakelse i barnevernsprosesser?, Hvordan påvirker religiøse faktorer barnevernstjenestens beslutninger?, Hvordan bidrar barns deltakelse til kvaliteten på omsorgen de mottar?, Hvilke politiske beslutninger påvirker barnevernstjenestens praksis?, Hva gjøres for å støtte foreldre i barnevernssaker?, Hvilke konsekvenser kan det ha for barna hvis deres rettigheter ikke ivaretas i barnevernssaker?, Hvordan sikres barns rettigheter i rettssystemet?, Hva er betydningen av å gi barn en stemme i barnevernssaker?, Hvordan samarbeider ulike organisasjoner for å sikre barns rettigheter?, Hvilke tiltak iverksettes for å forbedre kvaliteten på omsorgen barna mottar i barnevernet?, Hvordan evalueres og overvåkes implementeringen av FNs konvensjon om barnets rettigheter i Norge?, Hvilke konsekvenser kan det ha for barn å ikke ta hensyn til deres kulturelle bakgrunn i barnevernssaker?, Hvordan kan religiøse praksiser påvirke barnevernstjenestens vurderinger i omsorgssaker?, Hva er de viktigste prinsippene for beskyttelse av barn i barnevernssaker?, Hvordan håndterer barnevernstjenesten komplekse saker med hensyn til barnets beste interesse?, Hvilke rettigheter har foreldre i barnevernssaker i henhold til norsk lov?, Hvordan påvirker politiske beslutninger barnevernstjenestens arbeid med barn og familier?, Hvordan sikrer barnevernstjenesten at barna får nødvendig støtte og oppfølging?, Hvordan påvirker ulike kulturelle perspektiver barnevernstjenestens praksis?, Hvilke utfordringer møter barnevernstjenesten i arbeidet med å sikre barns rettigheter?, Hvordan involverer barnevernstjenesten barna i beslutningsprosesser som angår dem?, Hva er konsekvensene av å ikke oppfylle barns rettigheter i barnevernssaker?, Hvordan kan samarbeid mellom ulike organisasjoner bidra til å forbedre barnevernstjenestens praksis?, Hvilke tiltak kan settes inn for å styrke barns deltakelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barns rettigheter i praksis når det gjelder omsorg og beskyttelse?, Hvilke roller spiller religiøse ledere i barnevernssaker?, Hvordan kan barnevernstjenesten bedre ivareta barnas behov og rettigheter?, Hvordan påvirker ulike politiske strømninger barnevernstjenestens arbeid?, Hvilke metoder benytter barnevernstjenesten for å kartlegge barnas behov og ønsker i barnevernssaker?, Hvordan sikrer man at barnevernstjenestens praksis er i tråd med menneskerettighetene?, Hva kan gjøres for å bedre samarbeidet mellom barnevernstjenesten og andre instanser som jobber med barns rettigheter?, Hvordan evalueres og overvåkes barnevernstjenestens arbeid med å oppfylle barns rettigheter?, Hvilken betydning har foreldreinvolvering for barns rettigheter og trivsel i barnevernssaker?

FNs konvensjon om barnets rettigheter, vedtatt den 20. november 1989, er et viktig dokument som setter standarder for beskyttelse og støtte av barn over hele verden. Del I av konvensjonen, spesielt Artikkel 20, fokuserer på barn som midlertidig eller permanent er fratatt sitt familiemiljø, eller som av ulike grunner ikke kan bli i et slikt miljø. Denne artikkelen understreker barnets rett til spesiell beskyttelse og bistand fra staten i slike situasjoner.

I henhold til denne artikkelen skal barn som befinner seg i en slik situasjon sikres alternativ omsorg av staten, i tråd med nasjonal lovgivning. Dette innebærer at det må legges til rette for ulike former for omsorg, inkludert plassering i fosterhjem, Kafala i samsvar med islamsk lov, adopsjon eller i institusjoner egnet for omsorg for barn, når det er nødvendig. Det vektlegges også betydningen av å ta hensyn til kontinuitet i barnets oppvekst og dets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når alternativer vurderes.

Denne artikkelen er særlig viktig da den sikrer at barn som av ulike årsaker ikke kan bli i sitt opprinnelige familiemiljø, får nødvendig støtte og beskyttelse fra staten. Det understreker også viktigheten av å finne løsninger som ivaretar barnets beste, samtidig som det respekterer dets identitet og bakgrunn.

I norsk rett har FNs konvensjon om barnets rettigheter, sammen med andre internasjonale menneskerettighetsinstrumenter, fått en sentral plass gjennom menneskerettsloven. Dette sikrer at prinsippene og verdiene som er nedfelt i konvensjonen, blir ivaretatt og respektert i norsk rettspraksis, og at barnets rettigheter blir fremmet og beskyttet på en effektiv måte.

Akuttplassering

Akuttplassering i barnevernet, Barnevernets akutte tiltak, Sikkerhet for barn i krise, Barnevernets omsorgsbeslutninger, Juridiske rammeverk for barnevern, Etiske retningslinjer i barnevernet, Beskyttelse av barn i akutte situasjoner, Evaluering av omsorgssituasjon for barn, Midlertidig omsorgsplassering, Barnets beste interesse, Barnevernets nødprosedyrer, Langvarige løsninger for barns omsorg, Domstolens rolle i barnefordelingssaker, Barnefordelingssak og barnevern, Trygghet og støtte for barn, Rettferdig prosess for barn i krise, Barnevernets ansvar for barns velferd, Beskyttelse mot umiddelbar fare, Stabil omsorgsløsning for barn, Barnevernets vurdering i krisetilfeller, Foreldres evne til å gi omsorg, Barnevernets engasjement for barns sikkerhet, Juridiske prosesser i barnevernet, Akutte velferdstiltak for barn, Rettigheter og velferd for barn, Barnevernets rolle som barnets vokter, Sikring av barnets rettigheter, Omsorgsoverføring i akutte tilfeller, Beslutningsprosesser i barnevernet, Håndtering av omsorgskriser i barnevernet

I det norske samfunnet er barnevernets oppdrag å sikre barns rett til omsorg og beskyttelse. Men hva skjer når det oppstår en situasjon så prekær at det krever umiddelbar handling? En situasjon der barnet befinner seg i en akutt krise representerer en av de mest utfordrende øyeblikkene for barnevernet, og det er her begrepet akuttplassering trer frem.

Akuttplassering er et tiltak som tas i bruk når et barns sikkerhet og velferd er i umiddelbar fare, og det er nødvendig å handle raskt for å beskytte barnet. Denne prosessen er omgitt av strenge juridiske rammeverk og etiske retningslinjer, ettersom den innebærer å flytte barnet bort fra sin nåværende omsorgssituasjon, ofte fra en forelder til den andre eller til en midlertidig omsorgsplass.

Når et barn plasseres akutt, er det alltid med barnets beste i fokus. Dette er et grunnleggende prinsipp som styrer all handling innen barnevernets domene. Det innebærer en nøye vurdering av barnets umiddelbare behov for beskyttelse, samt en evaluering av den alternative omsorgspersonens evne til å tilby et trygt og støttende miljø.

Det er verdt å merke seg at selv om akuttplassering kan være nødvendig i visse situasjoner, er det aldri ment som en langvarig løsning. Hensikten er å avverge en umiddelbar fare og sikre barnets sikkerhet mens det arbeides mot en mer stabil og varig omsorgsløsning. Dette arbeidet inkluderer en grundig juridisk prosess, hvor domstolene til slutt avgjør barnets faste bosted gjennom en barnefordelingssak.

Prosedyren for akuttplassering underbygger den viktige balansen mellom å handle raskt i kriser og samtidig sikre en rettferdig og grundig prosess. For barnevernet representerer disse situasjonene en av de tyngste avgjørelsene som må tas, alltid med en dyp bevissthet om ansvaret som ligger i å beskytte barnets rettigheter og velferd.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets informasjonsdeling og tillitspersonens taushetsplikt

barnevernets informasjonsdeling, tillitspersonens taushetsplikt, barns rettigheter i barnevernet, barnevernets ansvar, konfidensialitet i barnevernet, taushetsplikt i barnevernet, tillitspersonens rolle, barns personvern, barnevernsloven, barns medvirkning i barnevernet, informasjonsutveksling i barnevernet, barnets representasjon, barnevernets retningslinjer, taushetserklæring, informasjonsdeling mellom barnevern og tillitsperson, barnevernets dokumentasjonsplikt, barnets beste interesse, tillitspersonens oppgaver, barnevernsprosessen, barnets rett til støtte, taushetsplikt etter barnevernsloven, barnets representant, taushetsplikt og barnets personvern, barnevernet og konfidensialitet, barns autonomi, taushetsplikten i barnevernet, tillitspersonens forpliktelser, barns selvbestemmelse, barnets tillit i barnevernssaker, barnevernets informasjonssikkerhet, barnets valg av tillitsperson.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, regulerer viktige aspekter vedrørende informasjonsdeling mellom barnevernet og tillitspersonen, samt tillitspersonens taushetsplikt. Dette sikrer at nødvendig informasjon deles, samtidig som det ivaretar barnets rettigheter og personvern.

Barnevernet har adgang til å gi tillitspersonen de opplysninger som er nødvendige for at tillitspersonen skal kunne utføre sin oppgave og funksjon effektivt. Dette er avgjørende for at tillitspersonen skal kunne gi adekvat støtte til barnet og representere deres interesser på en tilfredsstillende måte.

En viktig del av tillitspersonens rolle er å ivareta taushetsplikten. Tillitspersonen skal undertegne en taushetserklæring som forplikter dem til å bevare fullstendig konfidensialitet om alle opplysninger de får tilgang til i kraft av sin rolle. Dette er i samsvar med barnevernsloven § 1-4.

Taushetsplikten som tillitspersonen har, er omfattende og gjelder alle opplysninger de får kjennskap til i sin rolle. Dette inkluderer sensitiv informasjon om barnets situasjon, familieforhold og andre forhold som er relevante for barnevernssaken.

Det er viktig å understreke at tillitspersonens taushetsplikt vedvarer også etter at deres arbeid som tillitsperson er avsluttet. Dette er for å beskytte barnets personvern og sikre at informasjonen ikke blir utilsiktet delt med uvedkommende.

Barnevernstjenesten har et betydelig ansvar når det gjelder å sikre at tillitspersonen etterlever taushetsplikten og andre relevante retningslinjer. Dette inkluderer å sørge for at tillitspersonen undertegner taushetserklæring og fremlegger nødvendige dokumenter, som for eksempel politiattest i samsvar med forskrift om politiattest etter barnevernsloven.

Denne balansen mellom informasjonsdeling og taushetsplikt er avgjørende for å sikre barnets beste interesser. Den gir barnet nødvendig støtte gjennom tillitspersonen samtidig som det ivaretar deres rettigheter og personvern.

Barnets valg av støtteperson i barnevernet: Hva sier forskriften?

tillitsperson i barnevernet, barns valg av støtteperson, barnets rettigheter i barnevernet, barns medvirkning, barnevernets vurdering, barnevernsloven, barnevernet og tillitsperson, barnets selvbestemmelse, barnevernets dokumentasjon, beslutninger i barnevernet, barnevernstjenesten, barnets beste interesse, barnevernets retningslinjer, barnevernsprosessen, barnets autonomi, barns støtte i barnevernet, barnevernets regler, barnevernets ansvar, barnevernets unntakstilfeller, barnevernet og foreldre, dokumentasjon og barnevernet, barns valgfrihet, barns rett til beslutninger, barnevernets objektivitet, barnevernets støttefunksjon, barnevernets særlige grunner, barnevernets beslutningsprosesser, barnevernets dokumentasjonsplikt, barnevernet og barnets interesser, barnevernets uavhengighet.

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 8, har barnet rett til å velge sin egen tillitsperson med mindre det foreligger særlige grunner som barnevernstjenesten vurderer som uegnet. Dette gir barnet en viktig mulighet til å ha en støtteperson de har tillit til under en kritisk periode i deres liv. Men hva sier forskriften om valget av tillitsperson, og hvilke vurderinger kan barnevernstjenesten gjøre?

Forskriften fastslår at barnet selv skal velge sin tillitsperson. Dette er en avgjørelse som gir barnet en følelse av kontroll og selvbestemmelse i en ellers utfordrende situasjon. Tillitspersonen kan være en person som barnet har et nært forhold til og som de føler seg komfortable med.

Det er imidlertid viktig å merke seg at barnevernstjenesten kan vurdere om det foreligger særlige grunner til at den valgte personen ikke er egnet som tillitsperson. Dette kan skje i unntakstilfeller der barnevernstjenesten mener at tillitspersonen ikke vil kunne ivareta barnets interesser på en tilfredsstillende måte.

Når barnevernstjenesten gjør slike vurderinger, er det avgjørende at de dokumenterer begrunnelsene sine grundig. Dette sikrer at beslutningen er basert på objektive og relevante faktorer og at barnets rettigheter blir respektert.

Det er også verdt å merke seg at tillitspersonen må være fylt 18 år. Dette er for å sikre at tillitspersonen har den nødvendige modenheten og forståelsen for å støtte barnet på en adekvat måte.

Det er også en klar regel om at barnets foreldre ikke kan være tillitsperson. Dette er for å sikre uavhengighet og objektivitet i støttefunksjonen, da foreldre ofte er involvert i barnevernssaker på forskjellige måter.

Så, valget av tillitsperson er en viktig del av barnets rett til medvirkning i barnevernet. Det gir barnet en stemme og en støtteperson de føler seg trygge med. Samtidig gir forskriften barnevernstjenesten muligheten til å vurdere om valget av tillitsperson er i barnets beste interesse i spesielle situasjoner. Dette sikrer at barnets behov for støtte og beskyttelse blir ivaretatt på en adekvat måte.

Hvordan skal direkte høring av barn i Nemnda gjennomføres?”

direkte høring av barn, nemndleders ansvar, barns rett til medvirkning, barnevernssaker, barnets beste interesse, barns deltakelse i nemndsaker, organisering av høring i nemnda, nemndas rolle i barnevernet, barns rettigheter i helsesaker, barnevernsprosess, barn og rettsprosesser, høring av barn i saksbehandling, barnevernets beslutningsprosess, barnets stemme i nemnda, barns deltakelse i helsesaksbehandling, nemndlederens vurdering, barnets autonomi, trygg atmosfære for barn, barnets perspektiver i saksbehandling, inkluderende beslutningsprosesser, sensitiv høring av barn, effektiv medvirkning i nemnda, rettferdig barnevern, nemnda som forum for barn, barnevernsforskrift, barnevernsloven, barnets medvirkningsrett, barn og rettssaker, nemndas høring av barn, barnets stemme i beslutningsprosesser, rettigheter i barnevernssaker.

I barneverns- og helsesaker er det av avgjørende betydning at barnets rett til medvirkning blir respektert og ivaretatt på en effektiv og sensitiv måte. Et viktig spørsmål som reiser seg er: Hvordan bør direkte høring av barn i nemnda organiseres og gjennomføres? Dette blogginnlegget utforsker forskriftens § 13, som gir retningslinjer for denne viktige delen av prosessen.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, er det nemndlederen som tar avgjørelser om når og hvor denne samtalen skal finne sted, samt hvem som skal være til stede. Dette er en nøye vurdering som tar hensyn til barnets alder, modenhet og behov. Som hovedregel bør samtalen skje i form av et fysisk møte mellom barnet og nemnda, før nemnda tar fatt på selve saksbehandlingen.

Nemndlederen har et stort ansvar i å sørge for at denne prosessen ivaretar både hensynet til barnets beste og interessene til sakens parter. Dette innebærer at nemndlederen må være i stand til å skape en trygg og støttende atmosfære der barnet føler seg komfortabelt og i stand til å uttrykke sine tanker og følelser.

Det er viktig å merke seg at nemnda ikke er en formell rettssal, men heller et forum der barnets stemme blir hørt og respektert. Dette gir barnet en unik mulighet til å påvirke beslutningsprosessen og sikre at deres perspektiver blir vurdert grundig.

I avslutningen av denne prosessen blir det tydelig at hvordan direkte høring av barn blir organisert og gjennomført, spiller en vesentlig rolle i å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt og at beslutningene som tas, reflekterer deres beste interesse. Det er et viktig skritt mot en mer rettferdig og inkluderende barneverns- og helsesakprosess.

Hvordan påvirker videooverføring barnets medvirkning i Nemnda?”

videooverføring i nemnda, barns deltakelse i rettsprosesser, barnevernssaker, barns rettigheter i helsesaker, videohøring for barn, nemndas ansvar for barns deltakelse, forsvarlig bruk av videooverføring, barnets beste interesse, videooverføring og rettssikkerhet, barns medvirkning i nemnda, digital deltakelse for barn, barn og juridiske prosesser, videohøringens påvirkning på barn, videohøring i barnevern, barns autonomi og videooverføring, barns ønske om deltakelse, videooverføring i barnevernssaker, høring av barn på avstand, videohøringens effektivitet, rettferdig rettssikkerhet for barn, digitalisering av rettssaker, barns rett til å bli hørt, videooverføring og barnevernsforskrift, barns stemme i rettsprosesser, bruk av teknologi i nemndhøringer, barns medvirkning i helsesaker, videooverføring og barns trygghet, barns deltakelse og teknologi, juridiske prosesser og videooverføring, videooverføring i helsevesenet, digitalisering av nemndhøringer.

Når det kommer til barns deltakelse i barnevernssaker og helsesaker, er det avgjørende å vurdere hvordan barnets rett til medvirkning kan ivaretas på best mulig måte. En viktig aspekt av denne vurderingen er bruken av videooverføring under høringer i nemnda. Dette blogginnlegget dykker ned i forskriftens § 14, som omhandler høring ved videooverføring, og utforsker hvordan dette påvirker barnets deltakelse.

I spesielle tilfeller kan nemndleder avgjøre at et barn skal få uttale seg til nemnda ved hjelp av videooverføring. Dette kan være aktuelt når det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å delta i nemndas høringer. Videre er det viktig at bruken av videooverføring er forsvarlig og tar hensyn til sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Bruken av videooverføring kan være en verdifull ressurs for å inkludere barn som av ulike grunner ikke kan være til stede fysisk i nemnda. Dette kan inkludere geografiske begrensninger, helsehensyn eller andre personlige omstendigheter som gjør det vanskelig for barnet å delta på annen måte. Videooverføring gir barnet muligheten til å uttrykke seg og bli hørt, uavhengig av fysiske hindringer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at bruken av videooverføring bør være nøye vurdert og kun brukes når det er nødvendig og forsvarlig. Barnets beste interesse skal alltid være i fokus, og vurderingen av bruken av videooverføring bør gjenspeile dette. Det er også nødvendig å ta hensyn til sakens kompleksitet og de ulike partenes rettssikkerhet.

I konklusjonen kan det fastslås at bruk av videooverføring i nemnda kan være en verdifull ressurs for å sikre barnets medvirkning, spesielt i tilfeller der fysiske begrensninger eller andre utfordringer hindrer barnets deltakelse på annen måte. Det er en praksis som bør brukes med omhu og med barnets beste interesse som høyeste prioritet.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.


In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon