barnets helse – Ny Barnevernslov

Åpning av undersøkelsessak

6. mars 2024 av advokatwulff

SEO-nøkkelord: barnevernstjenesten, undersøkelsessak, barnevernsloven, velferdstjenester, barnets helse, tverrfaglig samarbeid, nasjonalt forløp, psykisk helse, fysisk velvære, omsorgsutfordringer, samordnet støtteapparat, integrert tilnærming, koordinert helseomsorg, barnets beste, individuelle behov.

Når barnevernstjenesten åpner en undersøkelsessak, markerer det starten på en nøye evaluering av et barns eller ungdoms velferd og omsorgssituasjon. Ifølge barnevernsloven § 2-2, belyses behovet for å se barnet i en større kontekst, hvor andre velferdstjenester kan være nødvendige for å sikre barnets totale velvære. Dette perspektivet understreker viktigheten av et tverrfaglig samarbeid, hvor barnevernstjenestens rolle ikke bare begrenser seg til å vurdere den umiddelbare familieenheten, men også tar hensyn til barnets bredere helsebehov.

Barnevernstjenestens ansvar for å vurdere barnets helse i disse situasjonene er ikke bare en lovpålagt oppgave, men også en erkjennelse av at barnets beste må sees i et helhetlig lys. For å effektivt kunne vurdere behovet for samarbeid med helsetjenester og potensielt initiere et nasjonalt forløp, kreves det inngående kunnskap om barnets situasjon. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, psykisk helse, fysisk velvære og eventuelle spesifikke omsorgsutfordringer barnet står overfor.

Samarbeid på tvers av tjenester er ikke bare gunstig, men essensielt for å kunne tilby et samordnet og omfattende støtteapparat rundt barnet. Dette tverrfaglige nettverket muliggjør en mer integrert tilnærming til barnets velferd, hvor forskjellige instansers ekspertise kan samles for å adressere komplekse behov. Gjennom slikt samarbeid sikres det at barn og unge mottar en koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset deres individuelle behov, noe som er avgjørende for deres utvikling og trivsel.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

15. januar 2024 av advokatwulff

barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hva med barnets helse i samværssaker?

8. januar 2024 av advokatwulff

barnets helse, samværssaker, barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, funksjonsnedsettelser, tilrettelegging, omsorgsovertakelse, samværsordninger, helseutfordringer, helsetjenesten, barnets beste, grundig vurdering, samværet, barnets behov, helsekartlegging, samværsvurdering, helsefaktorer, helsevurdering, funksjonshemming, helseaspekter, barns helse, tilpasninger, helseforhold, funksjonshemmelser, helsehensyn, samværshensyn, barnevern, helseundersøkelse, samværsregler, barns trivsel

Barnets helse er en avgjørende faktor når det kommer til å fastsette samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets fysiske og psykiske helse for å sikre at samværet er til barnets beste. Men hvordan påvirker barnets helse egentlig samværsordningene? Og hva skal barnevernstjenesten gjøre for å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser?

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på betydningen av barnets helse i samværssaker og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere dette viktige aspektet.

Barnets helse som faktor

Når barnevernstjenesten vurderer samværsordninger, må de først og fremst kartlegge og dokumentere barnets helse. Dette kan omfatte både psykiske og fysiske helseutfordringer. Hensikten med denne kartleggingen er å forstå om barnets helse kan ha innvirkning på samværet, og i så fall, hvordan det bør tilrettelegges.

Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med helsetjenesten for å få en grundig vurdering av barnets helse. Dette samarbeidet bidrar til å sikre at barnets behov blir riktig forstått og ivaretatt.

Funksjonsnedsettelser og samvær

Noen barn kan ha fysiske, nevropsykologiske eller kognitive funksjonsnedsettelser som påvirker deres evne til å delta i samvær på vanlig måte. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for spesiell tilrettelegging av samværet. Dette kan inkludere tilpasninger som tar hensyn til barnets funksjonsnedsettelser og sikrer en trygg og positiv samværsopplevelse.

Vurderingen av funksjonsnedsettelser bør være grundig og inkludere råd og anbefalinger fra fagpersoner som har kompetanse på området. Målet er å finne løsninger som ivaretar barnets beste samtidig som det gir rom for samvær med foreldrene.

Tilsyn: Hvordan hensynta barnets trygghet under samvær?

5. desember 2023 av advokatwulff

Tilsyn, Barnets trygghet, Samværssituasjoner, Barnevernstjenesten, Beskytte barnet, Foreldre rettigheter, Samvær med barn, Tilsynsordning, Barnevernsansvar, Risiko for barn, Psykiske lidelser, Barnets helse, Beskytte barnets beste, Rettigheter under samvær, Grunn til tilsyn, Trygghet under samvær, Tilsynsbehov, Rettferdig tilsyn, Rett til tilsyn, Sikre samvær, Tilsynsmandat, Tilsynsbeslutning, Vurdering av tilsyn, Beslutning om tilsyn, Bortføringsfare, Rettigheter ved tilsyn, Barnevernsbeslutning, Tilsynsprosessen, Samværsvurdering, Tilsynsrollen, Tilsynskompetanse.

Når samværsordninger vurderes, er barnets trygghet og velvære av aller høyeste prioritet. Barn skal ikke utsettes for en urimelig belastning eller risiko som kan skade deres helse og utvikling. I slike tilfeller må barnevernstjenesten nøye vurdere behovet for tilsyn. Men hva innebærer egentlig tilsyn, og hvordan sikrer vi barnets beste?

Formålet med tilsyn

Tilsyn har som hovedmål å beskytte barnet, slik at de kan føle seg trygge under samvær med foreldrene eller andre personer som barnet skal ha kontakt med. Dette kan bidra til å redusere risikoen for at barnet utsettes for en urimelig belastning, og at samværet ikke skader barnets helse og utvikling.

Begrunnelse for Tilsyn

Enhver beslutning om tilsyn må være grundig og konkret begrunnet. Det er ikke tilstrekkelig å basere beslutningen på generelle betraktninger. Både barnet og foreldrene skal involveres i vurderingen av behovet for tilsyn og hvordan det bør gjennomføres. Begrunnelsen for tilsyn kan variere, men den må alltid være knyttet til konkrete forhold eller opplysninger i saken. Noen av de vanligste årsakene til tilsyn inkluderer:

Vold eller seksuelle overgrep: Hvis det er mistanke om at barnet kan bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep under samvær, vil tilsyn ofte være nødvendig.
Foreldres evne til omsorg: Dersom foreldrene ikke kan gi barnet nødvendig omsorg og trygghet under samvær, må tilsyn vurderes.
Rusmisbruk eller psykiske lidelser: Dersom foreldrene sliter med rusmisbruk eller psykiske lidelser som kan påvirke deres evne til å ivareta barnets trygghet, kan tilsyn være nødvendig.
Bortføringsfare: Hvis det er risiko for at foreldrene kan bortføre barnet under samvær, er tilsyn ofte påkrevd.

Mandat for Tilsynspersonen

For å sikre at tilsyn gjennomføres på en hensiktsmessig måte, bør barnevernstjenesten utarbeide et mandat for tilsynspersonen. Dette mandatet skal beskrive tilsynspersonens rolle og ansvar under samvær. Det kan inkludere spørsmål som:

Hvilken rolle og posisjon skal tilsynspersonen ha under samværet?
Skal tilsynspersonen være til stede under hele samværet, eller er det tilstrekkelig å observere visse deler av det?
Hvilken kompetanse bør tilsynspersonen ha?
Under hvilke omstendigheter kan tilsynspersonen gripe inn for å beskytte barnet?

Dette mandatet skal ikke være statisk, men evalueres jevnlig for å tilpasses endringer i samværssituasjonen.

Tilsyn er en viktig del av barnevernets ansvar for å beskytte barnets beste under samværssituasjoner som kan være utfordrende. Det er avgjørende at tilsyn gjennomføres på en måte som ivaretar barnets trygghet og behov, samtidig som det sikrer foreldrenes rettigheter. Dette krever grundige vurderinger, god kommunikasjon med alle involverte parter, og en fortløpende evaluering av tilsynsordningen for å sikre barnets beste.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

8. november 2023 av advokatwulff

barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.