Det er et uomtvistelig faktum at barn har sine egne tanker, følelser og meninger, selv når det kommer til spørsmål om samvær. Men hvordan skal barnevernstjenesten håndtere barnets mening når det gjelder samværsordningen? Dette er et spørsmål som krever grundig overveielse og en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle.
Barnets stemme er en viktig faktor som må tas hensyn til når samværsordninger skal fastsettes eller endres. Dette prinsippet er nedfelt i barnevernsloven og er i tråd med internasjonale konvensjoner som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Men hvordan går man egentlig frem for å sikre at barnets mening blir hørt og respektert?
Først og fremst må barnevernstjenesten være aktiv i å kartlegge og dokumentere barnets ønsker og meninger om samvær. Dette krever en grundig og sensitiv tilnærming, da barn kan ha ulike måter å uttrykke seg på, avhengig av alder og modenhet. Jo eldre barnet er, desto større vekt bør legges på deres egen mening.
Når barnevernstjenesten skal innhente barnets mening, er det flere momenter som må tas i betraktning. Barnets ønske om å delta i samvær, omfanget av samværet, tilretteleggingen av samværet, hensyn til kulturell og religiøs bakgrunn, spørsmål om tilsyn, og til og med hvem barnet ønsker å ha samvær med, er alle viktige aspekter som må vurderes nøye.
Samværssaker er imidlertid sjelden enkle, og det kan oppstå situasjoner der barnevernstjenesten ikke tar barnets mening om samvær til følge. Dette kan for eksempel skje når barnet sterkt motsetter seg samvær med foreldrene, men barnevernstjenesten mener at samvær likevel er i barnets beste interesse. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det kan iverksettes tiltak for å hjelpe barnet med å takle samværet på en trygg måte.
På den annen side kan det også være situasjoner der barnet ønsker samvær, men barnevernstjenesten mener at det ikke er til barnets beste å ha samvær. Dette kan skyldes bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.
Uansett hva utfallet er, er det viktig at barnevernstjenesten begrunner og dokumenterer sine beslutninger nøye. Dette sikrer både barnets rett til medvirkning og barnets beste. Samværssaker er komplekse, og det er avgjørende å finne en balanse som ivaretar både barnets behov og deres rettigheter.
