Når det kommer til samvær i barnevernet, er fastsettelsen av omfanget en kritisk del av prosessen. Dette er en komplisert oppgave som krever nøye vurdering og involvering av alle berørte parter. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvordan omfanget av samvær bør fastsettes, med fokus på barnets beste, styrking av relasjonen mellom barnet og foreldrene, og hensynet til barnets utvikling.
Barnets beste som retningslinje
Barnevernstjenesten har en grunnleggende forpliktelse til å ivareta barnets beste i alle aspekter av sitt arbeid. Dette gjelder selvfølgelig også når det kommer til fastsettelsen av samvær. Samværet skal ikke bare være til barnets fordel, det skal også støtte opp under formålet om å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene.
Individuell tilpasning
Hvert barn er unikt, og derfor må omfanget av samvær fastsettes på en måte som tar hensyn til det enkelte barns behov og kapasitet. Dette innebærer at det ikke kan være en “one-size-fits-all” tilnærming til samvær. I stedet må hvert tilfelle vurderes individuelt.
Vektlegging av barnets mening
Barnets mening om samvær skal alltid vektlegges i prosessen. Dette gjelder uavhengig av barnets alder og modenhet. Selv små barn har rett til å bli hørt, og deres synspunkter skal tas på alvor. Eldre barn og ungdom bør få muligheten til å uttrykke sine meninger og ønsker om samvær på en måte som er tilpasset deres alder og utvikling.
Mål om gjenforening
Så lenge målsettingen om gjenforening mellom barnet og foreldrene ikke er forlatt, bør samværet legges opp til så mye som mulig. Dette er viktig for å opprettholde og styrke den eksisterende relasjonen mellom barnet og foreldrene.
Hensynet til barnets helse og utvikling
Samvær skal aldri skade barnets helse og utvikling. Hensynet til barnets beste er alltid overordnet, og hvis det er bekymringer om hvordan samvær kan påvirke barnet negativt, må dette tas på alvor.
Evaluering og justering
Fastsettelsen av omfanget av samvær er ikke en endelig beslutning. Det må være rom for evaluering og justering i takt med barnets utvikling, kapasitet og ønsker. Foreldrene og andre som skal ha samvær, må også vurderes med hensyn til deres livssituasjon og kapasitet.
I sum er fastsettelsen av omfanget av samvær en kompleks prosess som krever grundig vurdering og en tydelig forpliktelse til barnets beste. Dette er en viktig del av barnevernets arbeid med å styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene og bidra til barnets trivsel og utvikling.
