Barnevernsloven § 7-2 regulerer barneverns- og helsenemndas myndighet i saker som omhandler samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Denne bestemmelsen innebærer et betydningsfullt skritt i retning av å sikre barnets rettigheter og trivsel, samtidig som den balanserer hensynet til foreldrene og deres forhold til barnet. Det er essensielt å utforske dyptgående de faktorene som ligger til grunn for nemndas vedtak, og å forstå de juridiske rammene som omgir denne prosessen.
Vilkår for samvær:
Nemnda har myndighet til å fastsette samvær mellom barnet og foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Dette samværet kan imidlertid være underlagt ulike vilkår, herunder tilsyn under besøkene. Avgjørelsen om å innføre tilsyn må begrunnes nøye og konkret i den aktuelle saken, og nemnda må ta hensyn til barnets behov for beskyttelse og utvikling, samt foreldrenes potensial til å opprettholde og styrke båndene med barnet.
Konkret vurdering og barnets beste:
Ved fastsettelsen av samvær skal nemnda foreta en individuell og grundig vurdering, uten å anvende en standardisert tilnærming. Det er essensielt at nemnda tar hensyn til barnets beste, samt de juridiske prinsippene om retten til familieliv. Barnet skal også ha mulighet til å delta i avgjørelsen, i tråd med § 1-4 i loven.
Begrensning av samvær:
Det er kun under ekstraordinære omstendigheter at nemnda kan beslutte å begrense eller avslutte samværet mellom barnet og foreldrene. Dette må være basert på sterke og spesielle grunner, og avgjørelsen må begrunnes grundig. Tilsvarende gjelder for vedtak om skjult adresse, hvor barnevernstjenesten har plikt til å informere politiet i samsvar med gjeldende regelverk.
Begrensninger i kontakt:
Nemnda har også beføyelse til å pålegge begrensninger i annen kontakt mellom barnet og foreldrene, under de samme betingelser som for samvær. Det er viktig å merke seg at disse begrensningene må være nøye begrunnet og i samsvar med barnets beste.
Forbud mot kontakt:
Det er ikke tillatt med samvær eller kontakt dersom en av foreldrene har et kontaktforbud eller besøksforbud i henhold til straffeloven eller straffeprosessloven, med mindre forbudet tillater det. Dette sikrer barnets sikkerhet og velferd, samtidig som det respekterer domstolens eller påtalemyndighetens vedtak.
Barnevernsloven § 7-2. Vedtak om samvær og kontakt med foreldre
Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barneverns- og helsenemnda fastsette samvær mellom barnet og foreldrene. Nemnda kan sette vilkår for samværet, herunder bestemme at det skal føres tilsyn under samværet.
Nemndas vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering. Det skal blant annet tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Samvær skal være til barnets beste.
Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. På samme vilkår kan nemnda ved å treffe vedtak om skjult adresse også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.
På samme vilkår som for samvær kan nemnda fastsette begrensninger i annen kontakt mellom barn og foreldre.
Den som har forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter denne loven, med mindre forbudet gir adgang til dette
