barnets sikkerhet

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

av
barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hvordan involverer Barnevernstjenesten barn og foreldre i vurderingen av samværsordninger?

av
barnevernstjeneste, samværsordninger, barnets mening, foreldres involvering, barnekonvensjonen, barnets rettigheter, barnets beste, foreldres synspunkter, dialog med foreldre, samværsavtaler, barnevernsloven, barnets deltakelse, barneoppdragelse, foreldreansvar, barnets stemme, barnets medvirkning, samværsprosessen, barns rettigheter, foreldres perspektiv, samarbeid mellom foreldre, barnets ønsker, barnevernsarbeid, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets trivsel, barnets sikkerhet, foreldrenes dialog, barnevernets ansvar, barnets livssituasjon.

Barnevernstjenesten er pålagt å spille en avgjørende rolle i å vurdere og fastsette samværsordninger mellom barn og foreldre når foreldreansvaret er delt eller foreldrene ikke bor sammen. En viktig del av denne prosessen er å aktivt involvere både barnet og foreldrene. Men hvordan gjøres dette på en måte som sikrer barnets rettigheter og tar hensyn til foreldrenes synspunkter? La oss utforske dette nærmere.

Barnets mening som utgangspunkt

En grunnleggende prinsipp i barnevernsloven er at barnets mening skal tillegges stor vekt når samværsordninger vurderes. Dette prinsippet er forankret i FNs barnekonvensjon, som fastslår at barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og at disse meningene skal tas på alvor.

Barnevernstjenesten skal derfor aktivt involvere barnet i prosessen. Dette betyr at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha mulighet til å fritt gi uttrykk for sine synspunkter. Hvordan dette gjøres, avhenger av barnets alder og modenhet, men hovedprinsippet er at barnets stemme skal bli hørt.

Det er viktig å merke seg at barnets mening ikke bare skal være en formell del av prosessen, men også et reelt utgangspunkt for vurderingen av samværsordninger. Barnets ønsker og behov skal veie tungt, og eventuelle begrensninger eller endringer i samvær skal begrunnes grundig når de avviker fra barnets ønsker.

Involverte foreldre i dialog

I tillegg til å involvere barnet, har også foreldrene en sentral rolle i vurderingen av samværsordninger. Barnevernstjenesten skal aktivt invitere foreldrene til dialog om samværsordningen. Dette innebærer å lytte til foreldrenes synspunkter, bekymringer og ønsker.

Det er viktig å merke seg at selv om barnets mening skal være utgangspunktet, er også foreldrenes perspektiv viktig. Foreldrene kjenner barnet best, og deres innsikt kan bidra til å finne løsninger som ivaretar barnets beste.

Dialogen med foreldrene bør være preget av åpenhet og respekt. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at foreldrene kan uttrykke seg fritt og trygt. Samtidig skal tjenesten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og bidra til å skape en god samværsordning.

Barnevernsloven § 7-2: Vedtak om samvær og kontakt med foreldre i barnevernsloven

av
Hvordan fastsettes samvær etter omsorgsovertakelse, Hvilke vilkår kan settes for samværet, Hva er barneverns- og helsenemndas rolle i samværsavgjørelser, Hvordan vurderes barnets behov for beskyttelse, Hva er betydningen av barnets utvikling i samværsavgjørelser, Kan samværet begrenses eller avsluttes, Hvordan begrunnes begrensninger i samvær, Hvilke begrensninger kan nemnda pålegge i kontakt mellom barn og foreldre, Hva er konsekvensene av kontakt- eller besøksforbud for samvær, Hvordan sikres barnets medvirkning i samværsavgjørelser, Hvilken plikt har barnevernstjenesten ved vedtak om skjult adresse, Hvordan påvirker retten til familieliv samværsavgjørelser, Hva sier loven om barnets rettigheter ved samvær, Hvordan påvirker foreldrerettighetene samværsavgjørelser, Hvordan kan foreldre involveres i samværsprosessen, Hva er betydningen av rettssikkerhet i samværsavgjørelser, Hvordan kan barnets sikkerhet ivaretas under samvær, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets beste, Hva er de vanligste utfordringene i samværsordninger, Hvordan kan tilsyn under samvær organiseres og gjennomføres, Hvordan kan kontaktbegrensninger implementeres på en rettferdig måte, Hvordan kan barnevernssaker påvirke barnets utvikling, Hvilke konsekvenser har manglende samvær for barnet, Hvordan kan rettspraksis påvirke samværsavgjørelser, Hvordan kan rettspraksis bidra til mer forutsigbare samværsordninger, Hvordan kan juridiske vurderinger påvirke samværsavgjørelser, Hvilke alternativer finnes til tradisjonelt samvær, Hva er betydningen av barnets ønsker og behov i samværsavgjørelser, Hvordan kan samværsavtaler endres over tid, Hvordan kan foreldre styrke båndene med barnet under samvær, Hvordan kan samværsprosessen bidra til familierådgivning, Hvordan kan barnets rettigheter ivaretas i samværsprosessen, Hvordan kan samværsordninger tilpasses barnets alder og utvikling, Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til konflikthåndtering under samvær, Hvordan kan samværsordninger bidra til å opprettholde et positivt forhold mellom barn og foreldre.


Barnevernsloven § 7-2 regulerer barneverns- og helsenemndas myndighet i saker som omhandler samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Denne bestemmelsen innebærer et betydningsfullt skritt i retning av å sikre barnets rettigheter og trivsel, samtidig som den balanserer hensynet til foreldrene og deres forhold til barnet. Det er essensielt å utforske dyptgående de faktorene som ligger til grunn for nemndas vedtak, og å forstå de juridiske rammene som omgir denne prosessen.

Vilkår for samvær:
Nemnda har myndighet til å fastsette samvær mellom barnet og foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Dette samværet kan imidlertid være underlagt ulike vilkår, herunder tilsyn under besøkene. Avgjørelsen om å innføre tilsyn må begrunnes nøye og konkret i den aktuelle saken, og nemnda må ta hensyn til barnets behov for beskyttelse og utvikling, samt foreldrenes potensial til å opprettholde og styrke båndene med barnet.

Konkret vurdering og barnets beste:
Ved fastsettelsen av samvær skal nemnda foreta en individuell og grundig vurdering, uten å anvende en standardisert tilnærming. Det er essensielt at nemnda tar hensyn til barnets beste, samt de juridiske prinsippene om retten til familieliv. Barnet skal også ha mulighet til å delta i avgjørelsen, i tråd med § 1-4 i loven.

Begrensning av samvær:
Det er kun under ekstraordinære omstendigheter at nemnda kan beslutte å begrense eller avslutte samværet mellom barnet og foreldrene. Dette må være basert på sterke og spesielle grunner, og avgjørelsen må begrunnes grundig. Tilsvarende gjelder for vedtak om skjult adresse, hvor barnevernstjenesten har plikt til å informere politiet i samsvar med gjeldende regelverk.

Begrensninger i kontakt:
Nemnda har også beføyelse til å pålegge begrensninger i annen kontakt mellom barnet og foreldrene, under de samme betingelser som for samvær. Det er viktig å merke seg at disse begrensningene må være nøye begrunnet og i samsvar med barnets beste.

Forbud mot kontakt:
Det er ikke tillatt med samvær eller kontakt dersom en av foreldrene har et kontaktforbud eller besøksforbud i henhold til straffeloven eller straffeprosessloven, med mindre forbudet tillater det. Dette sikrer barnets sikkerhet og velferd, samtidig som det respekterer domstolens eller påtalemyndighetens vedtak.

Barnevernsloven § 7-2. Vedtak om samvær og kontakt med foreldre

Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barneverns- og helsenemnda fastsette samvær mellom barnet og foreldrene. Nemnda kan sette vilkår for samværet, herunder bestemme at det skal føres tilsyn under samværet.

Nemndas vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering. Det skal blant annet tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Samvær skal være til barnets beste.

Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnda bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. På samme vilkår kan nemnda ved å treffe vedtak om skjult adresse også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

På samme vilkår som for samvær kan nemnda fastsette begrensninger i annen kontakt mellom barn og foreldre.

Den som har forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter denne loven, med mindre forbudet gir adgang til dette

Barnevernsloven § 6-4. Vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte utsatt for et alvorlig lovbrudd

av
barnevernlovgivning, barns rettigheter, informasjon til fornærmede, etterlatte, alvorlige lovbrudd, § 6-4, barneverns- og helsenemnda, plassering i institusjon, barn under 15 år, rett til informasjon, barnevernsarbeid, barnets sikkerhet, vedtak i barnevernet, barnevernloven, rettssikkerhet for barn, plassering uten samtykke, barn i konflikt med loven, fornærmedes rettigheter, lovbrudd begått av barn, barnevernsvedtak, barnevernsbistand, barnevernssaker, beslutninger i barnevernet, barn og kriminalitet, informasjon om plassering, barnevernets ansvar, barnevernstiltak, alvorlige lovbrudd begått av mindreårige, barnevernsrettigheter, barnevernet i Norge.

Barnevernloven inneholder bestemmelser som regulerer retten til informasjon for fornærmede eller etterlatte som er berørt av alvorlige lovbrudd begått av barn under 15 år. Dette innlegget vil utforske denne bestemmelsen og forklare de ulike vilkårene som må være oppfylt for at informasjon skal gis.

Informasjon til Fornærmede eller Etterlatte:

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak etter § 6-2, som omhandler plassering av et barn i institusjon uten samtykke, kan nemnda også vedta at fornærmede eller etterlatte skal informeres om plasseringen. Dette gjelder imidlertid bare dersom visse vilkår er oppfylt.

  • Alvorlig lovbrudd: Plasseringen må være begrunnet i at barnet har begått et alvorlig lovbrudd.
  • Alder ved lovbrudd: Barnet må ikke ha fylt 15 år på tidspunktet da lovbruddet ble begått.
  • Betydning for fornærmede eller etterlatte: Det må antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjon om plasseringen.

Vilkår som må oppfylles:

Alle tre vilkårene må være oppfylt samtidig for at nemnda skal kunne fatte vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte.

Unntak for Barnets Sikkerhet:

Selv om vilkårene er oppfylt, skal det likevel ikke gis informasjon dersom dette kan medføre fare for barnets sikkerhet. Barnets sikkerhet har høyeste prioritet.

Vedtak når Barnet allerede er Plassert:

Nemnda kan fatte vedtak etter første ledd selv om barnet allerede er plassert i institusjon i henhold til § 6-2 da lovbruddet ble begått. Dette krever imidlertid at barnevernstjenesten bringer spørsmålet om varsling inn for nemnda i en særskilt begjæring.

Barnevernsloven § 6-4. Vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte utsatt for et alvorlig lovbrudd

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak etter § 6-2, skal nemnda vedta at fornærmede eller etterlatte skal informeres om plasseringen dersom følgende vilkår er oppfylt:

a.begrunnelsen for vedtaket om plassering er at barnet har begått et alvorlig lovbrudd
b.barnet hadde ikke fylt 15 år da lovbruddet ble begått
c.det antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjon om plasseringen.

Det skal ikke gis informasjon om plasseringen dersom det kan medføre fare for barnets sikkerhet.

Nemnda kan treffe vedtak som nevnt i første ledd også i tilfeller der barnet allerede er plassert etter § 6-2 når lovbruddet begås

Barnevernsloven § 5-8: Vedtak om fratakelse av foreldreansvar

av
barnevernsloven, fratakelse av foreldreansvar, barneverns- og helsenemnda, barnets beste, omsorgsovertakelse, juridisk verge, statsforvalteren, barnevernstjenesten, barnets velferd, juridisk beslutning, barnets rettigheter, barnevernets arbeid, juridisk rådgivning, barnets beskyttelse, foreldres rettigheter, vergeoppnevning, hemmelig adresse, barnevernets vedtak, barnets sikkerhet, foreldreansvarsloven, barnevernets praksis, barnets interesser, juridisk prosess, barnevernets mandat, barnets omsorg, foreldreansvarsendring, barnevernets retningslinjer, barnets stemme, foreldreansvarskonflikt, barnevernets beslutning. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

I barnevernets arbeid er barnets beste alltid i sentrum. Barnevernsloven § 5-8 gir barneverns- og helsenemnda autorisasjon til å treffe beslutning om fratakelse av foreldreansvar. Dette er en alvorlig beslutning som kun kan tas når det allerede er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse, og det er klare indikasjoner på at barnets velferd krever en slik avgjørelse.

Når foreldreansvaret er fratatt, kan det oppstå en situasjon hvor barnet står uten en juridisk verge. I slike tilfeller har barnevernstjenesten et umiddelbart ansvar for å varsle statsforvalteren, slik at det kan oppnevnes en ny verge for barnet. Dette markerer en viktig endring fra tidligere praksis, hvor det var barneverns- og helsenemnda som hadde dette ansvaret.

Denne bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-20, som omhandlet fratakelse av foreldreansvar. Den nye formuleringen i § 5-8 gir en tydeligere veiledning om de spesifikke forholdene som må vurderes før en slik beslutning kan tas. For eksempel kan det være tilfeller hvor foreldrene, av ulike grunner, ikke er i stand til å ta avgjørende beslutninger for barnet. I andre situasjoner kan det være nødvendig med en navneendring for barnet, spesielt hvis barnet bor på en hemmelig adresse og det ikke er planlagt samvær med foreldrene.

Det er essensielt at alle involverte parter, inkludert barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda, og statsforvalteren, samarbeider tett for å sikre barnets beste i slike komplekse situasjoner.

Barnevernsloven § 5-8. Vedtak om fratakelse av foreldreansvar

Barneverns- og helsenemnda kan vedta at foreldrene skal fratas foreldreansvaret dersom det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, og det foreligger særlige grunner som tilsier at det er nødvendig å frata foreldrene foreldreansvaret for å ivareta barnet.

Dersom barnet blir uten verge etter at foreldrene er fratatt foreldreansvaret, skal barnevernstjenesten snarest informere statsforvalteren om at barnet har behov for ny verge

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

av
barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.

Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende

Barnevernsloven § 4-2: Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

av
Barnevernsloven, akuttvedtak, omsorgsovertakelse, barnets sikkerhet, barnevernstjenesten, barnevernloven, barnets velferd, foreldres fravær, akutte situasjoner, omsorgsansvar, barnevernsleder, beskyttelsestiltak, barnets trygghet, påtalemyndigheten, akuttvedtak om barn, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem, barnets behov, omsorgsovertakelse av nyfødte, barnets rettigheter, barnevernsavgjørelse, barnevernstjenestens ansvar, barnevernlovgivning, barnets umiddelbare behov, samvær etter omsorgsovertakelse, begjæring til barneverns- og helsenemnda, jurisdiksjon etter Haagkonvensjonen, plasseringsalternativer, omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, internasjonale avtaler for barns beskyttelse.

Barnevernloven har bestemmelser som gir myndighetene mulighet til å fatte akuttvedtak om omsorgsovertakelse når barnets sikkerhet og velferd står i umiddelbar fare. Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan ta slike avgjørelser når det er en overhengende risiko for at barnet vil lide betydelig skade hvis vedtaket ikke gjennomføres umiddelbart. Disse akuttvedtakene tas med den hensikt å beskytte barnet og sikre dets umiddelbare trygghet.

Ved vurdering av akuttvedtak om omsorgsovertakelse for nyfødte barn, skal det legges spesiell vekt på barnets behov for å være i nærheten av foreldrene umiddelbart etter fødselen. Dette er et viktig aspekt ved beslutningen for å sikre tilknytning og omsorg for det nyfødte barnet.

I tillegg har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er truffet.

Hvis det er behov for ytterligere tiltak etter akuttvedtaket, er barnevernstjenesten forpliktet til å følge opp raskt med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom en slik begjæring ikke er fremmet innen seks uker fra vedtakstidspunktet, bortfaller akuttvedtaket.

Det er også viktig å merke seg at vedtak som gjelder barn med fast bosted i en annen stat, vil bare bortfalle seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter har iverksatt nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å overføre jurisdiksjon etter relevante internasjonale avtaler.

Ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse er det flere plasseringsalternativer som barnevernstjenesten kan vurdere. Dette inkluderer fosterhjem, barnevernsinstitusjoner, opplærings- eller behandlingsinstitusjoner for barn med nedsatt funksjonsevne og, i spesielle tilfeller, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er viktig å understreke at akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en kraftig inngripen i både barnets og foreldrenes liv, og det tas kun når det er klare indikasjoner på at barnets velvære og sikkerhet er i fare. Akuttvedtakene gjennomføres for å beskytte barnet i en akutt situasjon, og barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets omsorg og velferd etter en slik overtakelse.

Barnevernsloven § 4-2 regulerer akuttvedtak om omsorgsovertakelse og fastsetter klare vilkår og retningslinjer for å sikre barnets trygghet og behov for omsorg. Avgjørelsene blir truffet med stor omhu og i samsvar med gjeldende lovverk og internasjonale forpliktelser for barns rettigheter og beskyttelse.

§ 4-2. Akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan også treffe vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter første ledd.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Vedtak som gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat, jf. § 1-2 tredje ledd, faller likevel bort først seks måneder etter vedtakstidspunktet dersom norske myndigheter innen samme frist har gjort ett av følgende:

a.har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak
b.har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

De plasseringsalternativene som fremgår av § 5-3 gjelder tilsvarende ved akuttvedtak om omsorgsovertakelse

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon