I en verden der kommunikasjon ofte blir redusert til det vi kan uttrykke gjennom ord, er det viktig å huske at barnas kommunikasjonsform strekker seg langt utover det verbale. Å forstå og verdsette barnets stemme krever en innsikt i både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Dette er særlig viktig fordi barn, avhengig av deres alder og utviklingsnivå, kan ha begrenset evne til å formidle sine tanker og følelser gjennom ord.
For å virkelig høre hva barn har å si, må voksne lære seg å tolke og forstå kroppsspråk, ansiktsuttrykk, gestikulering og andre former for ikke-verbal kommunikasjon. Det kan være alt fra et blikk, et smil, en rynke på nesen, til hvordan de posisjonerer seg i rommet eller den fysiske avstanden de holder. Hver bevegelse eller mangel på slik kan gi verdifulle ledetråder om barnets indre liv og følelsesmessige tilstand.
Samtidig er det essensielt at voksne reflekterer over egen kommunikasjon og hvordan de kan skape et miljø som fremmer tillit. For noen barn kan formelle settinger som samtaler i et kontor virke skremmende eller fremmed. Derfor kan det være nødvendig å finne alternative måter å engasjere barnet på, som å involvere dem i aktiviteter som tegning, lesing, eller utendørs lek. Disse aktivitetene må tilpasses barnets interesser og modenhetsnivå, og kan spille en nøkkelrolle i å bygge en bro av forståelse og tillit mellom barnet og den voksne.
Forberedelser til samtaler med barn er avgjørende for et vellykket utfall. Dette inkluderer å sikre at barnet forstår temaene som skal diskuteres, har mulighet til å ha med seg en tillitsperson, og er informert om hvordan informasjonen de deler vil bli brukt. Bruk av et kjønns- og legningsnøytralt språk, inntil barnet uttrykker egne preferanser, er også viktig for å skape en inkluderende og trygg samtaleatmosfære.
Når det gjelder selve samtalen, er det viktig å legge til rette for en dialog preget av åpenhet og interesse for barnets perspektiv. Spørsmål bør være åpne og invitere til refleksjon, og barnet bør oppmuntres til å stille egne spørsmål. Emner som kropp, kjønn, seksualitet, og personlige grenser kan være sensitive, men er viktige å adressere på en måte som respekterer barnets perspektiv og bidrar til positiv selvoppfatning og selvfølelse.
Tilbakemelding og informasjon om videre prosesser er også en nødvendig del av kommunikasjonen med barnet. Det er viktig at barnet føler at deres meninger og synspunkter er tatt på alvor og reflektert i beslutninger som angår dem.
Begrunnelsen for denne tilnærmingen ligger i det juridiske rammeverket som beskytter barns rettigheter, som barnevernsloven og pasient- og brukerrettighetsloven i Norge. Disse lovene understreker barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i beslutninger som påvirker deres liv, noe som krever en sensitiv og tilpasset kommunikasjonsform fra voksne.
Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:
