Forenklet behandling av sak i nemnda

Hva innebærer forenklet behandling i barnevernssaker? Hvordan velger Barneverns- og helsenemnda behandlingsmåte? Hvilke faktorer vurderes før en forenklet behandling velges? Hva er hensikten med forenklet behandling? Hvordan kan partene bli enige om forenklet behandling? Hvilken rolle spiller nemndlederen i beslutningen om forenklet behandling? Hva er forskjellen mellom forenklet behandling og tradisjonelt forhandlingsmøte? Hvordan sikres barnets beste under forenklet behandling? Hva er de vanligste situasjonene hvor forenklet behandling benyttes? Hvordan påvirker forenklet behandling effektiviteten i rettsprosessen? Hvilke rettigheter har partene i en barnevernssak under forenklet behandling? Hvordan kan man sikre en rettferdig prosess under forenklet behandling? Hva er de potensielle utfordringene med forenklet behandling? Hvilken rolle spiller skriftlige bevis i forenklet behandling? Hvordan kan man klage på avgjørelser tatt under forenklet behandling? Hva er fordelene med å velge forenklet behandling fremfor tradisjonelt forhandlingsmøte? Hvordan kan man sikre barns rettigheter under forenklet behandling? Hva er de juridiske rammene for forenklet behandling i barnevernssaker? Hvordan påvirker forenklet behandling effektiviteten i rettsprosessen? Hva er nemndlederens ansvar under forenklet behandling? Hvilke kriterier må oppfylles for at en sak kan behandles forenklet? Hvordan sikrer man barns medvirkning under forenklet behandling? Hvilke muligheter har partene til å påvirke avgjørelsen under forenklet behandling? Hvordan sikres rettssikkerheten til partene under forenklet behandling? Hvordan påvirker forenklet behandling tidsbruken i saksbehandlingen? Hva er de vanligste spørsmålene partene har om forenklet behandling? Hvordan kan man forberede seg til en sak som behandles forenklet? Hva er nemndas vurderingskriterier ved valg av behandlingsmåte? Hvordan kan man støtte barnet gjennom en forenklet behandlingssak? Hvilken rolle spiller advokaten i forenklet behandling? Hvordan sikrer man at alle relevante faktorer blir vurdert under forenklet behandling? Hva er de vanligste utfordringene med forenklet behandling? Hvordan sikres barnas rettssikkerhet under forenklet behandling? Hva er konsekvensene av en avgjørelse fattet under forenklet behandling? Hvordan kan man klage på en avgjørelse tatt under forenklet behandling? Hvordan sikrer man at avgjørelsen blir gjennomført på en rettferdig måte etter forenklet behandling? Hvilken betydning har forenklet behandling for barnas fremtid? Hvordan kan samfunnet støtte partene i en sak som behandles forenklet?

Forenklet behandling innebærer at nemnda kan velge å behandle saken uten å avholde et tradisjonelt forhandlingsmøte. Dette kan skje dersom partene i saken er enige om det. Denne behandlingsmåten blir vanligvis valgt når partene har kommet frem til enighet om et felles forslag til vedtak. Det å unngå et forhandlingsmøte kan bidra til å spare tid og ressurser, samtidig som det gir partene muligheten til å raskt få saken avgjort på en måte de er enige om.

I tilfeller hvor det gjelder endring av vedtak som nemnda tidligere har fattet, kan nemnda også velge å behandle saken forenklet, selv om partene ikke er enige om dette. Dette kan skje når nemndlederen mener at det er forsvarlig å behandle saken på denne måten, og at alle nødvendige hensyn blir ivaretatt. Under en forenklet behandling kan nemnda ta hensyn til skriftlige bevis og eventuelle muntlige forklaringer fra partene, uten å holde et formelt møte.

Det er viktig å understreke at selv om forenklet behandling kan være hensiktsmessig i visse tilfeller, må det alltid tas hensyn til barnets beste og sikres at alle relevante faktorer blir grundig vurdert. Nemnda må fortsatt sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saken, selv når den velger en forenklet tilnærming.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Individuelle og gruppebaserte tiltak i regi av barnevernet

Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å styrke familiens samhørighet, Hva er formålet med besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av råd og veiledning fra barnevernstjenesten, Hvilke tiltak finnes for barn med atferdsvansker, Hva innebærer tilsyn i hjemmet, Hvilke ressurser finnes for å styrke foreldrekompetansen, Hva er målet med gruppeveiledning for foreldre, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning støtte barn og familier, Hvilke utfordringer kan hjelpetiltak i hjemmet adressere, Hvordan tilpasses hjemmehjelpen til familiens individuelle behov, Hva er hensikten med rådgivning og veiledning i barnevernet, Hvilke ressurser finnes for å håndtere familieutfordringer, Hvordan kan besøkshjem og støttekontakt bidra til å utvide barnets nettverk, Hva er formålet med tilsynsbesøk i hjemmet, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge, Hvordan kan hjemmehjelp fremme barnets trivsel, Hva er fordelene ved å tilby hjemmetilsyn, Hvilke tiltak finnes for å styrke samspillet mellom barn og voksne, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning, Hvilke typer støtte kan familier få fra barnevernet, Hva er de vanligste årsakene til at familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses barnets behov, Hva er de potensielle utfordringene ved å implementere hjelpetiltak i hjemmet, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv foreldreatferd, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan foreldre dra nytte av rådgivning og veiledning, Hvilke tiltak finnes for å styrke familiens struktur og samhørighet, Hvordan kan barnehage og skolefritidsordning bidra til barns trivsel, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby gruppeveiledning, Hvilke ressurser finnes for å støtte foreldre i deres omsorgsrolle, Hvordan kan hjemmehjelpen tilpasses ulike familiers behov, Hva er de vanligste årsakene til at barn og familier søker hjelpetiltak, Hvordan kan tilsyn i hjemmet bidra til å styrke familien, Hvilke metoder brukes for å forebygge psykososiale problemer blant barn, Hva er de viktigste fordelene ved å tilby barnehage og skolefritidsordning, Hvordan kan foreldre dra nytte av gruppeveiledning i omsorgsrollen, Hvilke ressurser finnes for å støtte barn med atferdsvansker og deres familier, Hva er de potensielle utfordringene ved å tilby besøkshjem og støttekontakt, Hvordan kan hjemmehjelp bidra til å fremme positiv samhandling i familien, Hvilke tiltak finnes for å styrke foreldrekompetansen og familiens velvære

Når utfordringer oppstår i en familie, kan hjelpetiltak i hjemmet være den nødvendige støtten som trengs for å gjenopprette balanse og trivsel. Mangfoldet av disse tiltakene speiler det komplekse landskapet av familielivets behov og utfordringer. Fra rådgivning til praktisk assistanse, tilpasses disse tiltakene individuelt for å møte de unike omstendighetene til hver familie.

Innføringen av hjemmehjelpetiltak krever en grundig vurdering av familiens behov og situasjon. Hver familie er forskjellig, og det finnes ikke en standard løsning som passer for alle. Derfor involverer prosessen med å etablere disse tiltakene en grundig analyse av de spesifikke utfordringene og styrkene til hver familie.

Tilnærmingen til hjemmehjelp er skreddersydd, og tar hensyn til både barnets og familiens behov. Dette inkluderer ikke bare de umiddelbare problemene som kan være til stede, men også de underliggende faktorene som kan bidra til disse utfordringene.

Individuelle hjelpetiltak

Hjemmehjelpen kan variere fra individuelle tiltak rettet mot barnet, til tiltak som er designet for å støtte foreldrene i deres omsorgsrolle. Disse tiltakene kan inkludere alt fra rådgivning og veiledning til praktisk støtte og tilsyn.

Rådgivning og Veiledning: En sentral del av hjemmehjelpen er å tilby råd og veiledning til både barn og foreldre. Dette kan omfatte emner som familieliv, kommunikasjon, og konflikthåndtering. Rådgivningen er tilpasset familiens behov og utfordringer, og kan utføres av ulike fagpersoner avhengig av situasjonen.

Støttekontakt og Besøkshjem: For familier som mangler et sterkt sosialt nettverk eller der barnet trenger ekstra opplevelser og rollemodeller, kan støttekontakt og besøkshjem være en verdifull ressurs. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i aktiviteter utenfor hjemmet og etablere positive relasjoner utenfor familien.

Tilsyn i Hjemmet: Noen ganger kan det være nødvendig med tilsyn i hjemmet for å sikre barnets sikkerhet og trivsel. Dette kan omfatte planlagte eller uanmeldte besøk av fagpersoner som kan gi støtte og veiledning til familien.

Gruppebaserte tiltak

I tillegg til individuelle tiltak, kan hjemmehjelpen også omfatte gruppebaserte tiltak rettet mot foreldre eller barn. Disse tiltakene gir muligheten til å lære og dele erfaringer med andre i lignende situasjoner, og kan være en verdifull støtte for familier som føler seg isolert eller overveldet.

Veiledning til Foreldre i Grupper: Gruppebasert veiledning, som International Child Development Program (ICDP), fokuserer på å styrke foreldres omsorgsevner og forebygge psykososiale problemer hos barn og unge. Disse programmene gir foreldre verktøy og ressurser for å håndtere utfordrende situasjoner og fremme et positivt foreldreskap.

Barnehage og skolefritidsordning (SFO/AKS)

For noen familier kan barnehage og skolefritidsordning være en nyttig ressurs som en del av hjemmehjelpen. Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i strukturerte aktiviteter og samhandle med jevnaldrende, samtidig som de gir foreldrene nødvendig avlastning og støtte.

Barnets reaksjoner på samvær

barnets reaksjoner på samvær, barneverntjeneste, følelsesmessige reaksjoner, observasjon av barn, samværsordninger, omsorgssvikt, komplekse følelser, emosjonell tilstand, kulturell bakgrunn, ekstern kompetanse, barnevernstjeneste vurdering, traumatiske erfaringer, barnets trivsel, barnets beste, samvær med foreldre, samværsvurdering, barn og følelser, barns utvikling, misforståelser, sakkyndig vurdering, tolkning av barns reaksjoner, omsorgspersoner, motstridende følelser, barneverntjeneste dokumentasjon, frykt og glede, støtte til barn, samvær og emosjoner, barnevern og kultur, fosterforeldre, trivsel og utvikling

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hvordan påvirker foreldrenes helse samværsordningen?

foreldrenes helse, samværsordning, barnets beste, Barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, kartlegging, dokumentasjon, omsorgsovertakelse, mentale helseproblemer, kroniske sykdommer, medikamentbruk, helsemessige forhold, støtte, hjelpetiltak, risiko, trivsel, sikkerhet, velferd, foreldrerettigheter, trygghet, balanse, grundig vurdering, midlertidige kriser, livsutfordringer, sensitivitet, foreldreoppfatning, forbigående reaksjoner, barnets trivsel, foreldres vurdering

Når Barnevernstjenesten vurderer samværsordningen, er det flere faktorer som spiller en avgjørende rolle. En av de viktige aspektene som må tas i betraktning, er foreldrenes helse. Hvordan påvirker foreldrenes fysiske og psykiske helse barnets samvær med dem? Dette er et spørsmål som krever grundig kartlegging og dokumentasjon.

Foreldrenes helse er en sentral faktor som kan ha betydelig innvirkning på samværsordningen. Barnevernstjenesten har et ansvar for å vurdere om foreldrenes helseforhold kan påvirke barnets trivsel og utvikling under samvær. Dette inkluderer både den fysiske og psykiske helsen til foreldrene.

Kartleggingen av foreldrenes helse bør være omfattende og grundig. Det er viktig å ta hensyn til alle relevante aspekter, inkludert eventuelle kroniske sykdommer, mentale helseproblemer, medikamentbruk, og andre helsemessige forhold som kan ha betydning. I tillegg må Barnevernstjenesten også vurdere hvordan foreldrene selv opplever sin helse.

Det er også viktig å merke seg at foreldrene kan oppleve midlertidige kriser eller belastninger som følge av omsorgsovertakelsen eller andre livsutfordringer. Dette kan påvirke deres evne til å delta i samvær på en positiv måte. Derfor må Barnevernstjenesten være sensitiv for slike forbigående reaksjoner og vurdere om det er behov for støtte eller hjelpetiltak for foreldrene i denne perioden.

Samværsordningen bør alltid ta barnets beste i betraktning. Dersom foreldrenes helseforhold utgjør en risiko for barnets trivsel eller sikkerhet, må det vurderes om samværet kan tilpasses eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre barnets velferd.

Foreldrenes helse er derfor en viktig faktor som ikke kan overses når man planlegger samværsordninger. Det krever grundig kartlegging, dokumentasjon og nøye vurdering for å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt. Barnevernstjenesten har et ansvar for å balansere foreldrenes rettigheter med barnets behov for trygghet og trivsel under samværet.

Hvordan involverer Barnevernstjenesten barn og foreldre i vurderingen av samværsordninger?

barnevernstjeneste, samværsordninger, barnets mening, foreldres involvering, barnekonvensjonen, barnets rettigheter, barnets beste, foreldres synspunkter, dialog med foreldre, samværsavtaler, barnevernsloven, barnets deltakelse, barneoppdragelse, foreldreansvar, barnets stemme, barnets medvirkning, samværsprosessen, barns rettigheter, foreldres perspektiv, samarbeid mellom foreldre, barnets ønsker, barnevernsarbeid, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets deltakelse, samværsrettigheter, barnets trivsel, barnets sikkerhet, foreldrenes dialog, barnevernets ansvar, barnets livssituasjon.

Barnevernstjenesten er pålagt å spille en avgjørende rolle i å vurdere og fastsette samværsordninger mellom barn og foreldre når foreldreansvaret er delt eller foreldrene ikke bor sammen. En viktig del av denne prosessen er å aktivt involvere både barnet og foreldrene. Men hvordan gjøres dette på en måte som sikrer barnets rettigheter og tar hensyn til foreldrenes synspunkter? La oss utforske dette nærmere.

Barnets mening som utgangspunkt

En grunnleggende prinsipp i barnevernsloven er at barnets mening skal tillegges stor vekt når samværsordninger vurderes. Dette prinsippet er forankret i FNs barnekonvensjon, som fastslår at barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og at disse meningene skal tas på alvor.

Barnevernstjenesten skal derfor aktivt involvere barnet i prosessen. Dette betyr at barn som er i stand til å danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og ha mulighet til å fritt gi uttrykk for sine synspunkter. Hvordan dette gjøres, avhenger av barnets alder og modenhet, men hovedprinsippet er at barnets stemme skal bli hørt.

Det er viktig å merke seg at barnets mening ikke bare skal være en formell del av prosessen, men også et reelt utgangspunkt for vurderingen av samværsordninger. Barnets ønsker og behov skal veie tungt, og eventuelle begrensninger eller endringer i samvær skal begrunnes grundig når de avviker fra barnets ønsker.

Involverte foreldre i dialog

I tillegg til å involvere barnet, har også foreldrene en sentral rolle i vurderingen av samværsordninger. Barnevernstjenesten skal aktivt invitere foreldrene til dialog om samværsordningen. Dette innebærer å lytte til foreldrenes synspunkter, bekymringer og ønsker.

Det er viktig å merke seg at selv om barnets mening skal være utgangspunktet, er også foreldrenes perspektiv viktig. Foreldrene kjenner barnet best, og deres innsikt kan bidra til å finne løsninger som ivaretar barnets beste.

Dialogen med foreldrene bør være preget av åpenhet og respekt. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at foreldrene kan uttrykke seg fritt og trygt. Samtidig skal tjenesten vurdere foreldrenes evne til å samarbeide og bidra til å skape en god samværsordning.

Hvordan påvirker foreldrenes forhold til barnet samværsordningen?

foreldrenes relasjon til barnet, samværsordning, barnets beste, barnevernstjenesten, barnets alder, kvalitet på relasjonen, varighet av relasjonen, foreldrenes beskrivelse, barnets trivsel, barnets utvikling, omsorgspersoner, små barn, konfliktfylt relasjon, trygg relasjon, bekymring hos barnet, foreldre-barn relasjon, barnevern, samværsvurdering, foreldreansvar, kontakt med foreldrene, barnets velvære, foreldrerollen, omsorg og støtte, familierett, juridisk vurdering, barnets behov, vurdering av samvær, vurdering av foreldrenes relasjon, barnets omsorg, foreldrekonflikter, barnets trivsel og utvikling.

Foreldrenes relasjon til barnet er en av de mest sentrale faktorene som påvirker samværsordningen når barnevernstjenesten vurderer hva som er til barnets beste. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan foreldrenes relasjon til barnet kan ha betydning for samværsordningen, og hvilke forhold som spiller en rolle i denne vurderingen.

Barnets alder er en viktig faktor å ta hensyn til når man vurderer foreldrenes relasjon til barnet. Små barn er ofte mer avhengige av nære omsorgspersoner, som foreldrene, for sin daglige trivsel og utvikling. Derfor kan kvaliteten på relasjonen mellom foreldrene og barnet ha stor innvirkning på barnets velvære. For små barn kan selv korte perioder uten kontakt med foreldrene være betydningsfulle.

Kvaliteten på relasjonen mellom foreldrene og barnet er også avgjørende. En trygg, kjærlig og støttende relasjon kan bidra positivt til barnets trivsel og utvikling. Derimot kan en konfliktfylt eller vanskelig relasjon ha motsatt effekt og skape usikkerhet og bekymring hos barnet.

Varigheten av relasjonen spiller også en viktig rolle. Jo lenger tid foreldrene har hatt omsorg for barnet, jo dypere kan båndet mellom dem være. Et langvarig forhold kan være en sterk faktor for å opprettholde samvær mellom barnet og foreldrene.

Hvordan foreldrene selv beskriver sin relasjon til barnet er en subjektiv, men likevel verdifull faktor. Foreldrenes egne opplevelser og tanker om sitt forhold til barnet kan gi innsikt i deres evne til å tilby omsorg og støtte.

I praksis innebærer barnevernstjenestens vurdering av foreldrenes relasjon til barnet en grundig gjennomgang av de nevnte faktorene. Formålet er å fastslå hva som er til barnets beste når det gjelder samværsordningen. Dette kan variere fra sak til sak, avhengig av barnets individuelle behov og situasjon.

Samlet sett er foreldrenes relasjon til barnet en avgjørende faktor i vurderingen av samværsordningen. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barnets beste, og dette inkluderer å ta hensyn til hvordan foreldrenes forhold til barnet påvirker barnets trivsel og utvikling.

Foreldrenes ressurser og utfordringer: En vurdering av betydningen for samværsordningen

foreldre ressurser og utfordringer, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barnets beste, omsorgsovertakelse, samværsordning, foreldrenes situasjon, samværskartlegging, hjelp og veiledning, barnevernssaker, samvær med barn, foreldreinvolvering, barnets rettigheter, samværsprosessen, barnets trygghet, ressursvurdering, utfordringsvurdering, barnevernsundersøkelse, samværsplanlegging, foreldresynspunkter, samarbeid i barnevern, vurdering av samvær, barnets trivsel, samværsforhold, samværsproblemer, foreldreansvar, barnets omsorgspersoner, samværsrutiner, barnevernstiltak, samværsresultater.

Når det kommer til samværsordninger i barnevernssaker, er det avgjørende å vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer nøye. Dette er en kompleks og sensitiv prosess som krever grundig kartlegging og dokumentasjon. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av foreldrenes ressurser og utfordringer for samværsordningen og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere denne vurderingen.

Kartlegging av foreldrenes ressurser og utfordringer

Barnevernstjenesten har ansvaret for å undersøke og vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan påvirke samværsordningen. Dette krever grundig innsamling av informasjon fra ulike kilder. Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider med relevante instanser og personer for å få et helhetlig bilde av foreldrenes situasjon.

Noen av de sentrale temaene som må kartlegges inkluderer:

  1. Foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær: Barnevernstjenesten må identifisere de positive elementene og ressursene som foreldrene kan bidra med i samværet med barnet.
  2. Årsaken til omsorgsovertakelsen: Det er viktig å forstå hvorfor omsorgsovertakelsen skjedde og vurdere om de samme utfordringene fortsatt er relevante for samværet.
  3. Tiltak før omsorgsovertakelse: Hvis det har vært forsøkt tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, må resultatene av disse tiltakene vurderes.
  4. Foreldrenes forståelse av samvær: Barnevernstjenesten må også undersøke hvordan foreldrene oppfatter begrepet samvær og hva de anser som gode samværsforhold for barnet.
  5. Behov for hjelp og veiledning: Til slutt må barnevernstjenesten vurdere foreldrenes behov for hjelp og veiledning for å sikre at samværsordningen blir så trygg og positiv som mulig.

Innhenting av informasjon

For å få et fullstendig bilde av foreldrenes ressurser og utfordringer, er det viktig å innhente informasjon fra ulike kilder. Dette kan inkludere helsepersonell, skolepersonell, psykologer, og andre som har hatt kontakt med familien. Barnevernstjenesten bør også oppfordre foreldrene til å komme med forslag til personer som kan gi informasjon om deres situasjon.

Videre vurdering og dokumentasjon

Etter at all relevant informasjon er samlet inn, må barnevernstjenesten nøye vurdere hvordan foreldrenes ressurser og utfordringer påvirker samværsordningen. Dette innebærer å veie opp styrkene mot utfordringene og vurdere om det er behov for spesifikke tiltak for å sikre et trygt og positivt samvær.

All vurdering og dokumentasjon skal være grundig og objektiv, og det er viktig å sikre at beslutningene som tas er til barnets beste.

Foreldrenes innflytelse på samværsordningen: En viktig vurdering

foreldrenes synspunkter, samværsordning, barnets beste, barnevernstjenesten, samvær med barn, foreldres ønsker, samværsomfang, ressurser og utfordringer, veiledning i samvær, sted for samvær, feiringer og høytider, kulturell bakgrunn, religiøs bakgrunn, tilsyn under samvær, nærstående familiemedlemmer, evaluering av samvær, barnets perspektiv, omsorgsovertakelse, foreldreansvar, tilknytning til foreldre, involvering av foreldre, samvær etter brudd, barnefordelingssaker, foreldresamarbeid, familiens behov, samværsvilkår, barnets rettigheter, samværsavtale, foreldrekonflikter, barnets trivsel, barnets relasjon til foreldre, samværsprosessen

Foreldrenes ønsker og meninger om samvær med barna sine har en vesentlig innvirkning på hvordan samværsordningen blir utformet og gjennomført. Barnevernstjenesten har ansvaret for å legge til rette for denne involveringen og ta hensyn til foreldrenes perspektiver når de vurderer samværsordningen.

Hvordan foreldre ser for seg samværet med barna, og hvilke tanker de har om ulike aspekter av samværsordningen, er viktige faktorer som barnevernstjenesten må ta med i betraktningen. Dette blogginnlegget tar opp betydningen av foreldrenes ønsker og meninger i prosessen med å utforme og evaluere samværsordninger.

Innhenting av foreldrenes synspunkter
Barnevernstjenesten har en plikt til å innhente synspunkter fra begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Dette inkluderer også tilfeller der en av foreldrene ikke har foreldreansvar. Den faktiske tilknytningen mellom barnet og forelderen spiller en avgjørende rolle i vurderingen av om det skal være samvær. Derfor er det nødvendig å kartlegge og dokumentere begge foreldres ønsker og meninger om samvær.

Viktige aspekter av foreldrenes meninger
Foreldrenes meninger kan variere avhengig av ulike aspekter ved samværsordningen. Barnevernstjenesten bør derfor vurdere og dokumentere foreldrenes synspunkter på følgende områder:

  1. Samværsomfang: Foreldrene kan ha ulike oppfatninger om hvor ofte og hvor lenge samværet skal være, spesielt hvis de har flere barn som det må tas hensyn til.
  2. Ressurser og utfordringer: Foreldrene kan gi innsikt i sine egne ressurser og eventuelle utfordringer knyttet til gjennomføringen av samvær.
  3. Behov for veiledning: Det er viktig å vurdere om foreldrene ønsker hjelp og veiledning i forbindelse med samværet for å sikre at det går så smidig som mulig.
  4. Sted og tilrettelegging: Hvor samværet skal finne sted og hvordan det skal tilrettelegges, er også sentrale spørsmål som foreldrene kan ha sterke meninger om.
  5. Feiringer og høytider: Foreldrene kan ha ønsker knyttet til barnets deltakelse i feiringer, høytider eller andre spesielle begivenheter.
  6. Kulturell og religiøs bakgrunn: Det er viktig å ta hensyn til foreldrenes kulturelle og religiøse bakgrunn når man utformer samværsordningen.
  7. Tilsyn: Dersom tilsyn er nødvendig under samværet, må foreldrene også ha mulighet til å uttrykke sine preferanser, og tilsynspersonens rolle må defineres.
  8. Andre nærstående: Foreldrene kan mene at barnet bør ha samvær med andre nærstående, som besteforeldre eller andre familiemedlemmer.
  9. Evaluering: Til slutt er det viktig å diskutere hvordan og hvor ofte samværsordningen skal evalueres for å sikre at den fortsatt er i barnets beste interesse.

Konklusjon
Foreldrenes ønsker og meninger er sentrale i utformingen av samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta aktivt hensyn til foreldrenes perspektiver og sørge for at de blir hørt i prosessen. Dette bidrar til å skape en mer rettferdig og hensiktsmessig samværsordning for barnet.

Er hjelpetiltak i barnevernet alltid frivillige?

barnevern, hjelpetiltak, foreldrekonflikter, råd og veiledning, frivillige tiltak, konfliktløsning, barns behov, familiekonflikter, barnevernsansatte, samarbeid med foreldre, konfliktmestring, barnets omsorg, foreldreveiledning, mildeste inngrep, konflikthåndtering, foreldreinvolvering, barnevernets rolle, konfliktnivå, familieforhold, høykonfliktsfamilier, samarbeidsvansker, foreldrepress, barnets trivsel, hjelpetjenester, foreldreressurser, utfordringer i barnevern, foreldreomsorg, familierådgivning, barnevernsprosessen, samarbeidsutfordringer

Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere saker som involverer konflikter mellom foreldre. Et av de vanligste tiltakene som brukes i slike saker, er råd og veiledning. Men er disse hjelpetiltakene virkelig frivillige, og hvordan påvirker de foreldrene som er involvert?

Betydningen av hjelpetiltak

Hjelpetiltak i form av råd og veiledning er en del av barnevernets kompenserende tiltak. Dette innebærer å redusere belastningene på barnet og sikre at barnet får den stimuleringen og deltakelsen det trenger i ulike aktiviteter. Målet er å fokusere på barnets behov og omsorg, heller enn å dykke dypere inn i foreldrenes konflikt.

Frivillighet vs. realitet

Selv om slike tiltak er beskrevet som frivillige, reiser spørsmålet seg om hvor frivillige de virkelig er. Foreldrene kan føle seg presset til å samtykke til råd og veiledning, spesielt når de står overfor barnevernet. Å bli involvert med barnevernet kan være skremmende, og mange har negative oppfatninger om denne tjenesten. Foreldre kan føle at de må presentere seg selv som kompetente omsorgspersoner for å forhindre ytterligere inngrep.

Utfordringer og fordeler med hjelpetiltak

Råd og veiledning er et relativt lite inngripende tiltak som respekterer prinsippet om det mildeste inngrepet. Tiltaket tar sikte på å støtte foreldrene og hjelpe dem med å fokusere på barnets behov. Gjennom veiledning bygger barnevernstjenesten på foreldrenes egne ressurser, og målet er at de blir bedre i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner uten behov for ytterligere inngrep.

Veien mot bedre samarbeid

For å lykkes med hjelpetiltak i konfliktsaker, er det viktig å etablere struktur og klare rammer for samarbeidet. Dette skaper trygghet for familien og gir en klar agenda for møtene. Møteagendaen bør fokusere på både konfliktløsning, relasjonsbygging og, viktigst av alt, barnets behov. Det er også viktig at foreldrene opplever at de har kontrollen i samarbeidet og at de føler seg sett og forstått.

Utfordringer i arbeidet med foreldrekonflikter

Selv om råd og veiledning er et relativt mildt tiltak, kan det være utfordrende å arbeide med høykonfliktsfamilier. Foreldrene kan motsette seg endringer og vise liten vilje til å samarbeide. Dette kan føre til en følelse av å være i en blindgate for barnevernsansatte. Konfliktene kan også dominere all oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å fokusere på barnets behov.

Håndtering av foreldrekonflikter

foreldrekonflikt, høykonflikt mellom foreldre, barnets trivsel, konfliktløsning, samlivsbrudd, barns velvære, konfliktmekanismer, konfliktårsaker, foreldresamarbeid, konflikthåndtering, barnets behov, psykiske lidelser, foreldrepsykologi, barnepsykologi, familieterapi, kommunikasjonsmønster, barns rettigheter, foreldrerett, konfliktforebygging, foreldreinvolvering, barnets perspektiv, konfliktintervensjon, foreldreveiledning, barnefordeling, foreldrekonflikters påvirkning, foreldreomsorg, barnets mentale helse, barnets emosjonelle velvære, foreldreutdanning, skilsmissebarn, familieliv, konfliktfølger.

Har du noen gang lurt på hva som skjer når foreldre går inn i en høykonflikt-situasjon etter et samlivsbrudd? Konflikter mellom foreldre kan være skadelige, spesielt når de involverer barn. I denne artikkelen skal vi utforske kjennetegnene ved høykonflikt mellom foreldre, hva som forårsaker dem, og hvordan de påvirker både voksne og barn.

Høykonflikt vs. vanlig konflikt

Vanligvis klarer foreldre å løse problemer på en fornuftig måte, men høykonflikt-situasjoner er annerledes. I disse tilfellene er målet ofte å såre eller ødelegge den andre forelderen, og ønsket om å vinne kampen overskygger barnets trivsel og utvikling.

Effekten på foreldrene

Høykonflikt kan tømme foreldrene for energi, redusere deres evne til å ta vare på barnet, og øke risikoen for psykiske lidelser. Kommunikasjonen blir destruktiv, preget av høy stemmeføring, utskjelling, og mangel på forståelse for den andres perspektiv.

Effekten på barnet

Barn som er vitne til foreldre i høykonflikt kan føle seg utrygge og engstelige. Konflikten kan påvirke deres mentale og emosjonelle velvære på lang sikt. Foreldre i høykonflikt har også vanskelig for å skille sine egne behov fra barnas, og dette kan ytterligere forverre situasjonen.

Kilder til konflikt

Flere faktorer kan føre til konflikt mellom foreldre etter et samlivsbrudd. Dette inkluderer manglende aksept av bruddet, bekymring for omsorgssvikt, økonomiske utfordringer, uenigheter om barnas fremtid, og påvirkning fra eksterne kilder.

Å forstå mekanismene bak høykonflikt mellom foreldre er viktig for å kunne håndtere situasjonen og minimere skadevirkningene på barna. Konfliktløsning, samarbeid, og profesjonell hjelp kan alle være nyttige verktøy i å takle foreldrekonflikter på en konstruktiv måte.

Sentre for foreldre og barn

sentre for foreldre og barn, utredning av omsorgssituasjon, omsorgsendrende hjelpetiltak, barnevernstjenesten, barn 0-6 år, bekymring for omsorgssituasjon, hjemmeutredning, poliklinisk utredning, døgnutredning, familiedynamikk, barnets rettigheter, hjelp og veiledning, familiebasen, miljøterapeuter, samspill og dialog, foreldreinvolvering, barnevernslandskapet, trygg utvikling, barnets trivsel, familiens rutiner, barns velferd, omsorgsutøvelse, samfunnets rolle, tidlig intervensjon, helhetlig omsorg, familiens behov, omsorgsbehov, hjelpetiltakenes effekt, samfunnets støtte, forebyggende tiltak

Målrettet mot barn i alderen 0-6 år, utgjør sentre for foreldre og barn en viktig del av barnevernslandskapet. Disse sentrene fokuserer primært på utredning av barnets omsorgssituasjon. Grunntanken er å bidra til en trygg og gunstig utvikling for de yngste medlemmene av samfunnet. Bekymring for en barns trivsel og omsorgssituasjon kan være drivkraften som fører til kontakt med disse sentrene.

Barnevernstjenesten og samfunnet som helhet har en viktig rolle i prosessen. Sentrene for foreldre og barn er ikke bare ment å gi en ekstra hånd til familier, men også å bidra til å sikre barnets rettigheter og velferd. Disse sentrene kan tilby en rekke hjelpetiltak som strekker seg fra utredning til omsorgsendrende tiltak.

Utredning er en kritisk fase i prosessen. Barnevernstjenesten kan henvise familier til sentre for foreldre og barn for en grundig undersøkelse av omsorgssituasjonen. Dette kan inkludere en hjemmeutredning der teamet møter familien i deres naturlige omgivelser. Hjemmebasert utredning respekterer familiens rutiner og gir innsikt i hverdagen deres.

Poliklinisk utredning er en annen mulighet der familier besøker sentrene for samtaler og utredningsaktiviteter. Dette skaper en plattform for samspill og dialog mellom familier og teamet som jobber med utredningen.

Døgnutredning er et alternativ for de som samtykker til det. Her kan deler av utredningen foregå på senteret, der miljøterapeuter gir støtte og veiledning. Dette gir også teamet en bedre forståelse av familiens dynamikk og behov.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding

barnevern, bekymringsmelding, barnets trivsel, barnevernstjenesten, undersøkelsesprosess, barnets situasjon, hjelpetiltak, familiestøtte, barns velvære, omsorgssituasjon, hjemmebesøk, barns sikkerhet, barnets beste, barnevernsprosessen, foreldreengasjement, barns trygghet, vurderingsfase, offentlige instanser, samarbeid med familien, barnets oppvekst, alvorlige tilfeller, familiehjelp, barnevernets rolle, beslutningsprosessen, trivsel og velvære, barns omsorg, barnets behov, barns rettigheter, barnevernets ansvar, barneperspektiv, familiedynamikk

Barnevernet opererer som en støttespiller for både barn og foreldre. Ofte er det familier som selv søker hjelp hos barnevernstjenesten når de føler behov for det. Likevel kan det også være andre aktører, som skoler eller naboer, som melder bekymringer om en barns omsorgssituasjon. Denne meldingen fungerer som startskuddet for en prosess som har til hensikt å sikre barns velvære og trygghet.

Den første avgjørelsen som tas er om det er nødvendig å utføre en nærmere undersøkelse av barnets situasjon. Dette er en kritisk fase der barnevernet vurderer om det er grunnlag for å gå videre. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet og foreldrene trenger assistanse fra barnevernet, vil de iverksette en undersøkelse. Her trer barnevernet inn for å avklare situasjonen ytterligere og identifisere eventuelle behov.

Undersøkelsesfasen har som mål å samle mer informasjon om barnets livssituasjon. Barnevernet vil bare undersøke det som er nødvendig for å få en bedre forståelse av barnets situasjon. Dette kan inkludere hjemmebesøk og samtaler med både barnet og foreldrene. I noen tilfeller vil barnevernstjenesten også samhandle med andre instanser, som skoler eller barnehager, for å danne et helhetlig bilde.

Konklusjonen av undersøkelsen vil variere. Noen ganger vil det konkluderes med at det ikke er grunn til bekymring, og saken avsluttes. Andre ganger kan det foreslås hjelpetiltak som kan gjennomføres hjemme. I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å iverksette tiltak som går ut på å flytte barnet fra hjemmet, dersom det anses som den beste løsningen for barnets sikkerhet og velferd.

Hjelpetiltak for Barnets Beste

Barnevernsloven, Kapittel 3, hjelpetiltak, frivillige tiltak, pålagte tiltak, barnets beste, tilpassede hjelpetiltak, foreldrenes behov, kvalitetsforskrifter, botiltak, samværshjem, strengere vilkår, senter for foreldre og barn, skjerpete krav, ettervern, aldersgrense, rettigheter, ungdommer, omsorg og beskyttelse, trivsel og utvikling, barnevernstjenesten, pedagogisk tilnærming, barnets trivsel, familiesituasjon, utfordringer, styrket rett, optimalt miljø, barnesentrert tilnærming, strukturert tilbud, barnevernsregler, lovfestet beskyttelse.

I Barnevernslovens Kapittel 3 finner vi en samling av reglene som omhandler både frivillige og pålagte hjelpetiltak. Dette kapitlet tar sikte på å sikre barnets trivsel og utvikling gjennom nøye utformede tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov.

Tilpassede hjelpetiltak

Med tanke på en pedagogisk tilnærming er det viktig å understreke at barnevernstjenesten har en klar forpliktelse til å tilby hjelpetiltak som er skreddersydd for å imøtekomme både barnets og foreldrenes behov. Dette prinsippet, forankret i § 3-1 i Barnevernsloven, sikrer at de iverksatte tiltakene tar hensyn til den enkelte families situasjon og utfordringer.

Kvalitetsforskrifter for hjelpetiltak

En ny og velkommen tilføyelse i loven er muligheten for å innføre forskrifter som regulerer kvaliteten på hjelpetiltakene. Denne hjemmelen går også så langt som å inkludere botiltak som en del av hjelpetiltakene. Dermed kan det gis retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal følge opp barn i botiltak, med sikte på å sikre deres trivsel og utvikling.

Utvidet anvendelse av hjelpetiltak

En vesentlig utvidelse er innføringen av hjelpetiltak også i samværshjemmet, som nå er en del av Barnevernsloven i § 3-4. Dette er et viktig skritt for å sikre at barnets beste opprettholdes selv i situasjoner hvor de er involvert i samvær med en eller begge foreldrene.

Skjerpete vilkår for senter for foreldre og barn

En tydelig prioritering av barnets trivsel kan ses gjennom strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Dette understreker viktigheten av å sikre et optimalt miljø for barn som trenger ekstra omsorg og støtte.

Styrket rett til ettervern

Rett til ettervern er blitt styrket i den nye barnevernsloven. Med økningen i aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år, fra 1. januar 2021, er det også introdusert klare vilkår for å sikre denne rettigheten. Ungdommer har nå en rett til ettervern som ikke bortfaller selv om de midlertidig ikke er under noen tiltak.

Barnevernsloven § 7-6: Barnevernstjenestens planlegging av samvær og kontakt

Hva er barnevernslovens krav til samværsplanlegging, Hvordan utfører barnevernstjenesten samværsplanlegging, Hvilke rettigheter har barnet i samværsplanleggingen, Hvordan påvirker samværsplanlegging barnets trivsel, Hva er viktigheten av barnevernstiltak i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanlegging barnets beste, Hva er prosessen for å utarbeide en samværsplan, Hvordan tar barnevernstjenesten hensyn til barnets mening i samværsplanlegging, Hvordan påvirker juridiske rammer samværsplanleggingen, Hva er forskjellen mellom samværsrett og samværsplanlegging, Hvilken rolle spiller familieforbindelser i samværsplanleggingen, Hvordan evaluerer barnevernstjenesten samværsplanens effektivitet, Hva er betydningen av samværsplanlegging for barnets utvikling, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets rettigheter, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets tilknytning, Hvilken rolle spiller samværsplanlegging i omsorgsovertakelse, Hvordan håndterer barnevernstjenesten endringer i samværsplanen, Hva er de vanligste samværsordningene i barnevernet, Hvordan tar samværsplanleggingen hensyn til barnets trivsel og velvære, Hvilken innvirkning har samværsplanlegging på barnets relasjoner, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets behov i samværsplanleggingen, Hva er barnevernshensynets betydning i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen at barnets interesser ivaretas, Hva er de juridiske rammene for samværsplanlegging i barnevernet, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets kontakt med familie, Hvilken rolle spiller samværsplanleggingen i å opprettholde familiebånd, Hvordan påvirker samværsplanleggingen barnets psykiske helse, Hva er betydningen av barnets deltakelse i samværsplanlegging, Hvordan håndterer barnevernstjenesten konflikter i samværsplanlegging, Hvordan sikrer samværsplanleggingen barnets trygghet og sikkerhet, Hva er de vanligste endringene som kan oppstå i samværsplanen, Hvordan vurderer barnevernstjenesten barnets tilpasningsevne i samværsplanleggingen.

Innledning: Barnevernsloven § 7-6 setter rammene for barnevernstjenestens rolle i å utvikle en strukturert plan for samvær og kontakt mellom barnet og dets familie og nære relasjoner. Denne bestemmelsen sikrer ikke bare at barnets rettigheter blir ivaretatt, men også at samværet skjer i tråd med barnets beste.

Barnevernstjenestens plikt og ansvar: I henhold til loven, er det barnevernstjenestens ansvar å utarbeide en detaljert plan for samvær og kontakt etter at barneverns- og helsenemnda har fattet vedtak om samvær. Planen må ta hensyn til barnets individuelle behov og sikre at samværet skjer på en trygg og hensiktsmessig måte.

Barnets medvirkning: Barnevernstjenesten skal også ta hensyn til barnets mening når planen utformes. Barnet har rett til å delta i prosessen med å planlegge samværet, i henhold til sin alder og modenhet. Dette sikrer at barnets ønsker og behov blir ivaretatt på en adekvat måte.

Utvikling og endringer: Samværsplanen må være fleksibel og kunne tilpasses barnets utvikling og endrede behov over tid. Barnevernstjenesten har plikt til å jevnlig evaluere omstendighetene og vurdere om endringer i samværet er nødvendig. Dette sikrer at barnets beste alltid er i fokus.


Barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenestens plan for gjennomføring av samvær og kontakt

Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten ut fra en konkret vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, jf. §§ 7-27-3 og 7-5. Planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt etter § 7-2 eller § 7-3, hvis det ikke er i strid med forutsetningene i nemndas vedtak. Barnevernstjenesten skal med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre samværet

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon