barnets trivsel – Ny Barnevernslov

Sentre for foreldre og barn

25. september 2023 av advokatwulff

Målrettet mot barn i alderen 0-6 år, utgjør sentre for foreldre og barn en viktig del av barnevernslandskapet. Disse sentrene fokuserer primært på utredning av barnets omsorgssituasjon. Grunntanken er å bidra til en trygg og gunstig utvikling for de yngste medlemmene av samfunnet. Bekymring for en barns trivsel og omsorgssituasjon kan være drivkraften som fører til kontakt med disse sentrene.

Barnevernstjenesten og samfunnet som helhet har en viktig rolle i prosessen. Sentrene for foreldre og barn er ikke bare ment å gi en ekstra hånd til familier, men også å bidra til å sikre barnets rettigheter og velferd. Disse sentrene kan tilby en rekke hjelpetiltak som strekker seg fra utredning til omsorgsendrende tiltak.

Utredning er en kritisk fase i prosessen. Barnevernstjenesten kan henvise familier til sentre for foreldre og barn for en grundig undersøkelse av omsorgssituasjonen. Dette kan inkludere en hjemmeutredning der teamet møter familien i deres naturlige omgivelser. Hjemmebasert utredning respekterer familiens rutiner og gir innsikt i hverdagen deres.

Poliklinisk utredning er en annen mulighet der familier besøker sentrene for samtaler og utredningsaktiviteter. Dette skaper en plattform for samspill og dialog mellom familier og teamet som jobber med utredningen.

Døgnutredning er et alternativ for de som samtykker til det. Her kan deler av utredningen foregå på senteret, der miljøterapeuter gir støtte og veiledning. Dette gir også teamet en bedre forståelse av familiens dynamikk og behov.

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding

18. september 2023 av advokatwulff

barnevern, bekymringsmelding, barnets trivsel, barnevernstjenesten, undersøkelsesprosess, barnets situasjon, hjelpetiltak, familiestøtte, barns velvære, omsorgssituasjon, hjemmebesøk, barns sikkerhet, barnets beste, barnevernsprosessen, foreldreengasjement, barns trygghet, vurderingsfase, offentlige instanser, samarbeid med familien, barnets oppvekst, alvorlige tilfeller, familiehjelp, barnevernets rolle, beslutningsprosessen, trivsel og velvære, barns omsorg, barnets behov, barns rettigheter, barnevernets ansvar, barneperspektiv, familiedynamikk

Barnevernet opererer som en støttespiller for både barn og foreldre. Ofte er det familier som selv søker hjelp hos barnevernstjenesten når de føler behov for det. Likevel kan det også være andre aktører, som skoler eller naboer, som melder bekymringer om en barns omsorgssituasjon. Denne meldingen fungerer som startskuddet for en prosess som har til hensikt å sikre barns velvære og trygghet.

Den første avgjørelsen som tas er om det er nødvendig å utføre en nærmere undersøkelse av barnets situasjon. Dette er en kritisk fase der barnevernet vurderer om det er grunnlag for å gå videre. Dersom det er rimelig grunn til å anta at barnet og foreldrene trenger assistanse fra barnevernet, vil de iverksette en undersøkelse. Her trer barnevernet inn for å avklare situasjonen ytterligere og identifisere eventuelle behov.

Undersøkelsesfasen har som mål å samle mer informasjon om barnets livssituasjon. Barnevernet vil bare undersøke det som er nødvendig for å få en bedre forståelse av barnets situasjon. Dette kan inkludere hjemmebesøk og samtaler med både barnet og foreldrene. I noen tilfeller vil barnevernstjenesten også samhandle med andre instanser, som skoler eller barnehager, for å danne et helhetlig bilde.

Konklusjonen av undersøkelsen vil variere. Noen ganger vil det konkluderes med at det ikke er grunn til bekymring, og saken avsluttes. Andre ganger kan det foreslås hjelpetiltak som kan gjennomføres hjemme. I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å iverksette tiltak som går ut på å flytte barnet fra hjemmet, dersom det anses som den beste løsningen for barnets sikkerhet og velferd.

Hjelpetiltak for Barnets Beste

7. september 2023 av advokatwulff

I Barnevernslovens Kapittel 3 finner vi en samling av reglene som omhandler både frivillige og pålagte hjelpetiltak. Dette kapitlet tar sikte på å sikre barnets trivsel og utvikling gjennom nøye utformede tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov.

Tilpassede hjelpetiltak

Med tanke på en pedagogisk tilnærming er det viktig å understreke at barnevernstjenesten har en klar forpliktelse til å tilby hjelpetiltak som er skreddersydd for å imøtekomme både barnets og foreldrenes behov. Dette prinsippet, forankret i § 3-1 i Barnevernsloven, sikrer at de iverksatte tiltakene tar hensyn til den enkelte families situasjon og utfordringer.

Kvalitetsforskrifter for hjelpetiltak

En ny og velkommen tilføyelse i loven er muligheten for å innføre forskrifter som regulerer kvaliteten på hjelpetiltakene. Denne hjemmelen går også så langt som å inkludere botiltak som en del av hjelpetiltakene. Dermed kan det gis retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal følge opp barn i botiltak, med sikte på å sikre deres trivsel og utvikling.

Utvidet anvendelse av hjelpetiltak

En vesentlig utvidelse er innføringen av hjelpetiltak også i samværshjemmet, som nå er en del av Barnevernsloven i § 3-4. Dette er et viktig skritt for å sikre at barnets beste opprettholdes selv i situasjoner hvor de er involvert i samvær med en eller begge foreldrene.

Skjerpete vilkår for senter for foreldre og barn

En tydelig prioritering av barnets trivsel kan ses gjennom strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Dette understreker viktigheten av å sikre et optimalt miljø for barn som trenger ekstra omsorg og støtte.

Styrket rett til ettervern

Rett til ettervern er blitt styrket i den nye barnevernsloven. Med økningen i aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år, fra 1. januar 2021, er det også introdusert klare vilkår for å sikre denne rettigheten. Ungdommer har nå en rett til ettervern som ikke bortfaller selv om de midlertidig ikke er under noen tiltak.

Barnevernsloven § 5-2: Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

24. august 20237. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, § 5-2, omsorgsovertakelse, vedtak, barnets beste, iverksetting, frist, nemndleder, bortføring, internasjonale konvensjoner, rettigheter, beskyttelse, foreldre, avveining, barnevernstjenesten, effektive tiltak, varighet, balansert, hensyn, barnets trivsel, nødvendighet, retningslinjer, kritisk, situasjoner, rask handling, familie, opprettholdelse, rettssikkerhet, tidssensitiv, rettighetsbeskyttelse, internasjonalt samarbeid

Først og fremst fastslår bestemmelsen at vedtak om omsorgsovertakelse skal iverksettes så snart som mulig. Dette understreker viktigheten av å handle raskt når det gjelder barns omsorgssituasjon. Det er barnets beste som står i fokus, og enhver unødvendig forsinkelse kan påvirke barnets trivsel og trygghet negativt.

Videre presiserer § 5-2 at dersom vedtaket ikke blir satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller vedtaket bort. Denne tidsrammen er et klart signal om at det er viktig å være effektive når det gjelder å følge opp vedtak om omsorgsovertakelse. Likevel åpner bestemmelsen for en viss fleksibilitet ved at nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det. Dette gir rom for hensyn til eventuelle uforutsette omstendigheter som kan oppstå.

En interessant problemstilling som kan oppstå er når et barn blir bortført fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. I slike tilfeller bestemmer § 5-2 at vedtaket består i ett år dersom visse vilkår er oppfylt. Dette vilkåret er blant annet at barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge i henhold til internasjonale konvensjoner. Denne bestemmelsen tar sikte på å beskytte barnets rettigheter og sikre at vedtaket opprettholdes selv om barnet er ført ut av landet.

Vedtak om omsorgsovertakelse er resultatet av en nøye avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Bestemmelsen i § 5-2 tar hensyn til denne avveiningen ved å gi nemndlederen myndighet til å forlenge fristen for iverksetting når det er nødvendig. Samtidig understreker den viktigheten av å handle raskt når barnets beste står på spill.

§ 5-2. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse

Vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Nemndlederen kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Dersom et barn bortføres fra barnevernstjenesten til en annen stat etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, består vedtaket i ett år dersom barnevernstjenesten har varslet politiet eller sendt en søknad om å få barnet tilbakeført til Norge til sentralmyndigheten for konvensjon av 25. oktober 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det samme gjelder når det er sendt en anmodning om å få vedtaket anerkjent eller fullbyrdet til sentralmyndigheten for konvensjon av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. Nemndleder kan forlenge fristen

Beskyttelse mot ,enneskehandel: Barnevernsloven § 4-5

24. august 20235. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven § 4-5, beskyttelse mot menneskehandel, akuttvedtak i institusjon, barns rettigheter, barnevernstjenesten, barnets sikkerhet, akuttvedtak, § 6-6, beskyttelsestiltak, menneskehandel, barnevernloven, barneverns- og helsenemnda, akutt situasjon, barnets velferd, akuttvedtak om plassering, rettigheter for barn, barnevern, barnets beste, beskyttelse av barn, barnevernslovgivning, akutt tiltak, barnevernstjenestens rolle, nærliggende fare, barnets trygghet, institusjonsplassering, barnets trivsel, akutt beslutning, barnevernsplassering, akutt inngrep, akutte situasjoner, beskyttelsestiltak i barnevern

Akuttvedtak for beskyttelse

I følge § 4-5 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om plassering av et barn i institusjon. Dette er aktuelt når det er grunn til å tro at barnet kan være offer for menneskehandel, eller når det er en overhengende fare for at barnet kan bli utsatt for slik utnyttelse. Formålet med dette akuttvedtaket er å beskytte barnet mot potensiell menneskehandel.

Vilkårene og beskyttelsesbehovet

For at et slikt akuttvedtak skal bli truffet, må det være nødvendig for å beskytte barnet. Bestemmelsen stiller krav til at det skal være en reell sannsynlighet for at barnet blir utnyttet til menneskehandel, eller at det er en alvorlig og nærstående fare for slik utnyttelse. Dette viser hvor alvorlig lovgiver tar beskyttelse mot menneskehandel når det kommer til barn.

Videre tiltak og rettigheter

Dersom akuttvedtaket er truffet og det er behov for videre handling, pålegger loven barnevernstjenesten å umiddelbart følge opp med en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen er ment å føre til vurdering om plassering i institusjon etter § 6-6, som er en tilsvarende bestemmelse som tar hensyn til barnets beste.

Dersom barnevernstjenesten ikke sender begjæringen innen to uker fra vedtakstidspunktet, opphører akuttvedtaket. Dette understreker viktigheten av en rask og effektiv håndtering av situasjoner der barnets sikkerhet og velferd står på spill.

Sikring av rettighetene: § 4-5 i sammenheng

Paragrafen refererer også til § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd, som er andre relevante bestemmelser i barnevernloven. Dette sikrer at beslutninger som tas innenfor rammen av § 4-5 er i tråd med en helhetlig forståelse av loven og barnets rettigheter.

Barnevernsloven § 4-5. Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for menneskehandel

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i institusjon dersom det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtaket kan treffes bare når det er nødvendig for å beskytte barnet.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-6. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 6-6 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende

Barnevernsloven § 4-4: Håndtering av akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

23. august 20234. februar 2023 av advokatwulff

barnevernsinstitusjon, akuttvedtak, § 4-4, barns velferd, alvorlige atferdsvansker, barnevernstjeneste, trygghet, plassering, helsenemnda, beskyttelse, lovendring, barnets rettigheter, internasjonale avtaler, endringer i loven, barnevernloven, myndighet, oppvekst, øyeblikkelig handling, akuttinngrep, juridiske bestemmelser, barnets trivsel, akuttsituasjon, beslutningsmyndighet, akuttfare, barnevern, rettssystem, barnevernsstrategi, sikkerhet, akuttsituasjon, akutthjelp

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i beskyttelsen av barns velferd og utvikling. I den norske barnevernloven, nærmere bestemt i § 4-4, finner vi retningslinjene for hvordan akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon skal håndteres. Denne bestemmelsen gir myndighetene muligheten til å gripe inn når et barn står overfor alvorlige atferdsvansker som kan true deres egen trivsel og trygghet.

Formålet med akuttvedtak
Hensikten med akuttvedtaket er å sikre barnets umiddelbare trygghet og velferd. Dersom det er nødvendig med ytterligere tiltak, pålegger loven barnevernstjenesten å følge opp akuttvedtaket med en formell begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen skal be om plassering i barnevernsinstitusjon i tråd med bestemmelsen i § 6-2. Det er viktig å merke seg at hvis en slik begjæring ikke er fremsatt innen to uker etter at akuttvedtaket ble fattet, vil selve akuttvedtaket opphøre.

Hvem kan fatte akuttvedtak?
I henhold til § 4-4 har barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten myndighet til å fatte akuttvedtak om å plassere et barn i en barnevernsinstitusjon. Dette kan kun skje dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som er beskrevet i § 6-2. Men det er et viktig forbehold: Slike vedtak kan kun treffes hvis det er en reell fare for at barnet ellers vil lide vesentlig skade.

Paralleller til internasjonale avtaler
I tillegg til § 4-4s bestemmelser er det relevant å nevne tredje ledd, som påpeker at § 4-2 fjerde ledd, som omhandler vedtak for barn med vanlig bosted i en annen stat, også gjelder her. Dette viser hvordan det norske rettssystemet søker å holde seg i tråd med internasjonale avtaler og forpliktelser når det gjelder beskyttelse av barns rettigheter på tvers av landegrenser.

Endringer i loven
En viktig endring fra tidligere er at § 4-4 erstatter § 4-25 annet ledd i den tidligere barnevernloven. Selv om innholdet stort sett er det samme, er det gjort noen språklige og strukturelle justeringer for å gjøre bestemmelsen tydeligere og mer presis.

I et bredere perspektiv understreker § 4-4 barnevernets engasjement for å sikre barn en trygg oppvekst og beskyttelse mot alvorlige atferdsvansker. Dette gir myndighetene den nødvendige bemyndigelsen til å gripe inn når situasjoner krever øyeblikkelig handling, samtidig som det fastsetter klare grenser for når slike akuttvedtak kan iverksettes og hva som må til for at de skal opprettholdes.

§ 4-4. Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon

Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe akuttvedtak om å plassere et barn i barnevernsinstitusjon dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker som nevnt i § 6-2. Et slikt vedtak kan treffes bare dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.

Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp akuttvedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om plassering i institusjon etter § 6-2. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen to uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort.

Bestemmelsen i § 4-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende