Delegert myndighet til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

Delegasjon av myndighet, Barnevernsloven, Sentralenheten, Barnevernssystemet, Barne- og familiedepartementet, Nemndlokasjon, Fagkyndige medlemmer, Alminnelige medlemmer, Effektiv saksbehandling, Ressursfordeling, Barns rettigheter, Beskyttelse av barn, Barnevernsoppgaver, Lovens krav, Effektiv ressursbruk, Koordinering, Norsk barnevern, Sentralisert tilnærming, Nasjonal nivå, Barnevernsbeslutninger, Hensyn til barnets beste, Barnevernssystemets styrking, Delegert myndighet, Beslutningstaking, Barnevernssaker, Barnets velvære, Barnevernet i Norge, Myndighetsdelegering, Barnevernsfaglige oppgaver, Barnevernssystemets effektivitet

Barne- og familiedepartementets myndighet til å oppnevne utvalg av fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer etter barnevernsloven § 14-2, andre ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Sentralenheten får også ansvaret for å utarbeide vilkår for oppnevning av fagkyndige og fastsette godtgjøring og dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, talspersoner og sakkyndige i samtaleprosess innenfor eget budsjett.

Barne- og familiedepartementets myndighet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd enn den nemnda i det stedlige virkeområde som kommunen tilhører, jf. barnevernsloven § 14-1 tredje ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves departementets delegering av myndighet til Sentralenheten, slik det fremgår av vedtak datert 2. februar 2012, nummer 1490.

Bakgrunn for delegasjonen

Barnevernsloven, som er hjørnesteinen i det norske barnevernssystemet, gir myndighetene et bredt spekter av verktøy og ansvarsområder for å beskytte barns rettigheter og velvære. Blant disse myndighetene er Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Den nylige delegasjonen av myndighet fra Barne- og familiedepartementet til Sentralenheten er et resultat av en nøye vurdering av hvordan man kan forbedre effektiviteten og koordineringen av barnevernsoppgaver på nasjonalt nivå. Det er et skritt mot å sikre at beslutningene som tas, er i samsvar med lovens intensjoner og tar hensyn til barnets beste.

Hva innebærer delegasjonen?

Delegeringen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda omfatter to sentrale områder:

  1. Oppnevning av medlemmer: Tidligere var det Barne- og familiedepartementet som hadde myndighet til å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til ulike nemnder innenfor barnevernsfeltet. Denne myndigheten er nå delegert til Sentralenheten. Dette gir Sentralenheten større ansvar for å sørge for at kompetente personer blir involvert i nemndenes arbeid.
  2. Avgjørelse av nemndlokasjon: Barnevernsloven gir mulighet for at saker som involverer flere kommuner kan avgjøres av en annen nemnd enn den som hører til i kommunen der saken oppstår. Denne myndigheten er også delegert til Sentralenheten. Dette gir en mer sentralisert tilnærming til beslutninger om hvor saker skal behandles, noe som kan bidra til mer effektiv saksbehandling og ressursfordeling.

Hva betyr dette for barnevernssystemet?

Delegasjonen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda er en del av en bredere innsats for å styrke barnevernssystemet i Norge. Det er ment å sikre at beslutningene som tas, er faglig funderte og i tråd med lovens krav. Det gir også muligheten til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre koordinering av barnevernsoppgaver på nas

Koordinator – En verdifull hjelper i Familierådet

familieråd koordinator, familiens hjelper, uavhengig rolle, effektiv gjennomføring, barnets deltakelse, nøytral posisjon, barnevern, støtteperson, møteorganisering, familiens perspektiv, familiestøtte, koordinatoroppgaver, barnets velvære, støtte i familieråd, deltakerinvitasjoner, ordstyrer rolle, sekretær rolle, møteledelse, barnets representasjon, familiens beslutninger, støtte etter møtet, koordinatoransvar, barnets beste, familiens samarbeid, koordineringseffektivitet, familieengasjement, koordinator betydning, møtestruktur, offentlige hjelpere, barnets deltakelse

I prosessen med å organisere og lede et familieråd, spiller koordinatoren en sentral rolle som familiens hjelper. Det er koordinatorens oppgave å sikre en jevn og produktiv gjennomføring av familierådet, samtidig som de opererer uavhengig av barnevernet og opprettholder en nøytral posisjon.

En av hovedoppgavene til koordinatoren er å samarbeide med barnet og foresatte for å bestemme hvem som bør delta i familierådet. Dette inkluderer å sende ut invitasjoner, samtale med deltakerne og sørge for at alle er grundig forberedt på møtet. Koordinatoren har også ansvar for å identifisere personer til rollene som ordstyrer, sekretær og barnets støtteperson under selve familierådsmøtet.

Barnets støtteperson er en essensiell del av familierådsprosessen. Avhengig av barnets alder, har barnet muligheten til å nominere en person fra sin familie eller nære nettverk som støtteperson. Støttepersonens rolle er å veilede og hjelpe barnet med å uttrykke sine meninger, sørge for at barnet får en stemme under møtet, og sikre at barnets komfort og velvære ivaretas gjennom hele prosessen. Støttepersonen spiller også en viktig rolle i oppfølgingen etter møtet, om nødvendig.

Gjennom en dedikert koordinator og den betrodde støttepersonen, får familierådet en stabil struktur som fremmer barnets deltakelse og sikrer en balansert dynamikk. Dette legger til rette for et effektivt og givende familieråd, der barnets perspektiv og velvære står i sentrum.

Barnevernstjenestens beføyelser angående barnets flytting etter omsorgsovertakelse

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, barnevernstjenesten, flytting av barn, nødvendig flytting, barnets beste, barnevernsvedtak, kontinuitet for barn, stabilitet etter omsorgsovertakelse, beslutning om flytting, nødvendighet og endrede forhold, barnevernets ansvar, barnets velvære, forebygging av flytting, vurdering av barns behov, oppfølging av fosterfamilier, medbestemmelse for fosterforeldre, klageadgang i barnevernssaker, beslutningsprosesser i barnevernet, omsorgsansvar, beskyttelse av barn, barnevernstiltak, lovgivning om barnevern, barnevernssystemet, barnets rettigheter, juridiske aspekter ved omsorgsovertakelse, barnets trygghet, barn i fosterhjem, barnevern og klagesaker, adgang til å flytte barn, barns deltakelse i barnevernsprosessen. Advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med barnevernssaker i nordland

I sentrum av barnevernsloven, nærmere bestemt § 5-5, ligger en bestemmelse som belyser barnevernstjenestens adgang til å beslutte å flytte et barn. Denne beføyelsen er imidlertid betinget av nødvendighet på grunn av endrede forhold eller det barnets eget beste.

Bakgrunn og Kontinuitet

Det er en grunnleggende forståelse som ligger bak barnevernstjenestens handlinger i denne sammenhengen at kontinuitet og stabilitet er avgjørende for et barns velvære. Flytting er en omveltning som kan være følelsesmessig belastende for barnet. Derfor er det strenge retningslinjer som regulerer adgangen til å flytte et barn etter at omsorgsovertakelse er vedtatt.

Forebyggende tilnærming

Barnevernstjenesten har en forpliktelse til å arbeide aktivt for å unngå situasjoner der barnet må flytte etter omsorgsovertakelse. Dette krever nøye vurdering av barnets behov før plasseringen og en tett oppfølging av fosterfamilien etter plasseringen. Forebygging er nøkkelen, og planlegging er avgjørende.

Medbestemmelse og klageadgang

I denne prosessen gis fosterforeldre også en stemme. De har rett til å uttale seg i saker om flytting i henhold til § 9-8, første ledd. Dette gir dem muligheten til å dele sine perspektiver og bekymringer angående flyttingen. I tillegg kan vedtak om flytting påklages til barneverns- og helsenemnda av de involverte partene. Fosterforeldre, etter en individuell vurdering, kan også gis klagerett i henhold til § 9-8, andre ledd.


Barnevernsloven § 5-5. Barnevernstjenestens adgang til å flytte barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenesten kan vedta at barnet skal flytte bare dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller dersom det er til barnets beste. Barnevernstjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til barneverns- og helsenemnda

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon