Klage over administrative vedtak fattet etter barnevernloven § 4-3 følger klare prosedyrer fastsatt i loven. Slike vedtak, som vanligvis blir truffet av barnevernstjenesten, kan bringes inn for barneverns- og helsenemnda, som behandler klagen i henhold til barnevernsloven § 14-23.
Når en klage mottas, vil den som regel bli behandlet av nemndslederen alene. I spesielle tilfeller kan saken imidlertid bli behandlet av en ordinær nemnd, jf. barnevernsloven § 14-3. Under behandlingen vil det bli avholdt et kort møte, der partene får anledning til å presentere sitt syn og legge frem supplerende bevis, i den grad nemndslederen tillater det. Dette sikrer at alle relevante opplysninger kommer frem før nemnda fatter sitt vedtak.
Et vedtak i klagesaken skal treffes innen én uke etter at barneverns- og helsenemnda har mottatt saken. Dersom saken behandles av en ordinær nemnd, forlenges fristen til to uker. Denne korte behandlingstiden reflekterer viktigheten av at saker som gjelder barns velferd blir behandlet raskt og effektivt.
Barnevernstjenesten har en aktiv rolle i klageprosessen. De kan bistå med å utforme selve klagen, og klagen må klart referere til vedtaket som påklages, samt beskrive hvilke endringer som ønskes. I tillegg til å yte hjelp med klageutformingen, har barnevernstjenesten en rekke andre veiledningsplikter overfor partene. De er blant annet forpliktet til å informere om at saken er omfattet av ordningen med fri rettshjelp uten behovsprøving, jf. barnevernsloven kapittel 14 og rettshjelpsloven § 17, 3. ledd nr. 2. Denne retten gjelder fra det tidspunkt barnevernstjenesten har besluttet å fremme saken for nemnda.
Videre har barnevernstjenesten plikt til å veilede partene i henhold til forvaltningsloven § 11. Dette inkluderer å informere partene om deres rett til innsyn i sakens dokumenter, i den grad dette er hjemlet i forvaltningsloven §§ 18 og 19.
Det er også viktig å merke seg at barn som har fylt 15 år og som forstår hva saken gjelder, har rett til å opptre som part i saken og gjøre partsrettigheter gjeldende, jf. barnevernsloven § 12-3. Dette sikrer at barns interesser blir hørt og ivaretatt i saker som angår deres egen velferd.
