Å fastsette samværsordninger i barnevernssaker er en kompleks prosess som involverer mange faktorer, og en av de mest betydningsfulle er barnets medvirkning. Barnets rett til å bli hørt og delta i beslutningsprosessen er en fundamental rettighet som er nedfelt både nasjonalt og internasjonalt. I dette blogginnlegget skal vi utforske betydningen av barnets medvirkning når samvær fastsettes.
For at barnet skal kunne medvirke på en meningsfull måte, er det avgjørende at det får tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Barnevernstjenesten har ansvaret for å gi barnet klare og forståelige opplysninger om hva samvær innebærer, hva rettighetene deres er, og hvordan deres mening vil bli tatt i betraktning. Dette er spesielt viktig når barnet må ta stilling til spørsmål om samværsordningen.
Barnets rett til medvirkning er uavhengig av alder, men må tilpasses barnets alder og modenhet. Dette betyr at en eldre ungdom kanskje kan gi mer detaljerte synspunkter og preferanser, mens et yngre barn trenger enklere og mer tilrettelagt kommunikasjon. Uansett alder må barnets mening vurderes og veies opp mot barnets totale livssituasjon.
En annen viktig aspekt av barnets medvirkning er dialogen med foreldrene. Barnevernstjenesten må aktivt involvere foreldrene og invitere til en åpen og ærlig samtale om samværsordningen. Dette inkluderer å lytte til foreldrenes perspektiv og bekymringer, samtidig som barnets behov og rettigheter blir ivaretatt.
I noen tilfeller kan det være nødvendig med særlig tilrettelegging for at barnet skal kunne uttrykke sin mening. Dette gjelder spesielt for barn som ikke har norsk som morsmål, sped- og småbarn, eller barn med lærevansker eller andre funksjonsnedsettelser. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere behovet for tolk eller spesialkompetanse for å sikre at barnets mening blir forstått og hørt.
Når samværsordningen vurderes, er det avgjørende at barnevernstjenesten dokumenterer hvordan barnet har medvirket. Dette inkluderer barnets ønsker og synspunkter på konkrete spørsmål i samværsordningen. Videre må det dokumenteres hvordan barnets mening har blitt vektlagt, sammen med hvordan barnets beste er vurdert. Dette skaper en tydelig og objektiv prosess.
Ved vurdering av hva som kan være en god samværsordning, skal barnets mening være utgangspunktet. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet. Selv om barnets ønsker ikke alltid kan oppfylles, er det viktig at barnevernstjenesten forklarer og dokumenterer hvorfor det er til barnets beste å følge eller avvike fra barnets mening.
Beslutningen om samvær er ikke en endelig avslutning, men en løpende prosess. Barnevernstjenesten har ansvar for å gi barnet løpende mulighet til å uttrykke sin mening om samværsordningen. Dette sikrer at barnets rettigheter blir ivaretatt over tid.
