Noen ganger tar ungdom selv initiativet til å oppsøke NAV-kontoret, og dette kan skje uten at barnevernstjenesten er klar over det. Dette kan inntreffe både mens ungdommen mottar ettervernstiltak eller etter at slike tiltak er avsluttet. Når slike nye henvendelser kommer, er det av stor betydning at NAV-kontoret stiller ungdommen spørsmål om eventuell tidligere involvering med barnevernet.
Dersom ungdommen fortsatt er under ettervernstiltak, er det en plikt for både NAV-kontoret og barnevernstjenesten å samarbeide. Hvis ettervernstiltakene er avsluttet, eller hvis ungdommen ikke har deltatt i slike tiltak tidligere, bør NAV-kontoret gi informasjon om muligheten for angrerett i forhold til ettervernstiltak. Med ungdommens samtykke kan NAV-kontoret også kontakte barnevernstjenesten for å innhente informasjon, eller be om bistand for å finne passende tiltak for ungdommen.
Skal barnevernstjenesten eller NAV-kontoret bistå ungdommen med å etablere seg i egen bolig?
Når ungdom planlegger å flytte til egen bolig, kan dette være en del av ettervernstiltaket fra barnevernet eller en overføring til NAV-kontoret. Uansett om barnevernstiltakene avsluttes eller ikke, bør barnevernstjenesten hjelpe ungdommen i prosessen med å finne egen bolig.
Ansvarsfordelingen for å sikre passende bolig varierer i henhold til individuelle behov og den organiserte tjenestestrukturen i kommunen.
Hvis ungdommen trenger treningsleilighet, hybel eller lignende tiltak som barnevernet er ansvarlig for, er det barnevernstjenesten som skal sørge for dette. Dersom ungdommen behøver kommunal bolig eller hjelp til å finne bolig på det ordinære boligmarkedet, skal barnevernstjenesten hjelpe ungdommen med å komme i kontakt med riktig instans i kommunen. Dette kan inkludere kommunale boligkontorer, som i noen kommuner er en del av NAV-kontoret. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret og/eller boligkontoret i god tid før ungdommen fyller 18 år, for å starte planleggingen av boligetableringen, siden det kan være ventetid for kommunale boliger.
Spørsmål kan oppstå angående dekning av utgifter som depositum, nødvendig inventar, livsopphold og løpende husleie. For å klargjøre ansvarsfordelingen, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret inngå avtaler om samarbeid og ansvar når det gjelder boligetablering. Ansvarsfordelingen i en bestemt sak må imidlertid vurderes individuelt i tråd med ungdommens behov.
Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret har ansvar for veiledning og bør hjelpe ungdommen med å søke om økonomisk støtte som kan være relevant når man flytter til egen bolig. Ungdom kan ha rett til bostipend fra Lånekassen hvis det kan påvises at de ikke kan bo hos foreldrene, i henhold til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019-2020 § 17-2. Det kan også være aktuelt å søke om Husbankens støtteordninger, som bostøtte og startlån. Dette kan utforskes nærmere på husbanken.no.
Uansett hvem som dekker ulike utgifter, kan tiltak som inkluderer miljøarbeidere, støttekontakter og lignende opprettholdes som barnevernstiltak fram til ungdommen fyller 25 år, hvis barnevernstjenesten, i samråd med ungdommen, anser det som nødvendig.
Hva hvis ungdommen ønsker å etablere seg i kommunen hvor vedkommende har bodd på institusjon eller i fosterhjem?
Noen ungdommer som har tilbrakt tid på institusjon eller i fosterhjem, føler tilknytning til stedet og ønsker å etablere seg i den kommunen der institusjonen eller fosterhjemmet ligger. Dette kan være en annen kommune enn den som hadde omsorgsansvaret for ungdommen.
Utgangspunktet i loven er at det er den kommunen som hadde omsorgsansvaret, som også har ansvaret for ettervernstiltak. Dette utgjør et unntak fra prinsippet om at den kommunen hvor ungdommen oppholder seg, er ansvarlig for å tilby nødvendig hjelp og iverksette tiltak for ungdommen i henhold til barnevernsloven § 15-4.
Selv om ungdommen befinner seg langt unna den kommunen som har omsorgsansvaret, er dette ikke relevant for vurderingen av ettervernsbehovet. Kommunen med omsorgsansvaret skal fortsatt vurdere behovene til ungdommen på lik linje med ungdom som bor i samme kommune.
Hvis ungdommen for eksempel trenger jevnlig oppfølging for å klare seg i egen bolig, må barnevernstjenesten sørge for at ungdommen får dette tilbudet, selv om det ikke er praktisk mulig for barnevernstjenesten selv å gi denne oppfølgingen. For å sikre at ungdommen mottar nødvendige tjenester og for å eventuelt oppnå refusjoner, i henhold til sosialtjenesteloven § 3 tredje ledd, bør den kommunen som hadde omsorgsansvaret, ta kontakt med både NAV-kontoret i sin egen kommune og i ungdommens nye bostedskommune.
