barnevernet – Ny Barnevernslov

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB)

23. februar 2024 av advokatwulff

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) ble etablert den 21. februar 1997 som et resultat av betydelig engasjement blant ungdommer som ønsket å omgjøre sine erfaringer fra barnevernet til konstruktive handlinger. Organisasjonen har som mål å gi barn og unge en stemme og anvende deres erfaringer til å forbedre og effektivisere barnevernet. Medlemskap i LFB krever at man selv har erfart tiltak fra barneverntjenesten eller har hatt tilknytning til denne.

Gjennom årene har LFB vært en ledende pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i dagens barnevernssystem. Organisasjonens innflytelse i samfunnet er fortsatt betydelig, og den blir hørt av de beslutningstakerne som former barnevernet. LFBs styrke ligger i den erfaringskunnskapen den bringer til bordet, og dens evne til å formidle dette på en måte som gjør en reell forskjell.

Organisasjonen forstår viktigheten av å lytte til barn og unges stemmer når det gjelder utviklingen av barnevernet. Arbeidet er tuftet på prinsippet om at de som har opplevd barnevernet på nært hold, har en unik innsikt som kan bidra til å forbedre systemet. Derfor legges det stor vekt på å inkludere disse perspektivene i pågående samtaler og arbeid med relevante aktører.

Et av LFBs fremste mål er å sikre at barn og unge som har erfart barnevernet, blir hørt og ivaretatt på en rettferdig og respektfull måte. Organisasjonen jobber kontinuerlig med å fremme ettervernsløsninger som gir disse en trygg overgang til voksenlivet, samt å øke graden av brukermedvirkning i alle ledd av barnevernsprosessen.

Som organisasjon er LFB også opptatt av å drive informasjons- og bevisstgjøringsarbeid rettet mot samfunnet generelt, for å skape større forståelse og aksept for barn og unges rettigheter innenfor barnevernet. LFB mener at kunnskap og åpenhet er avgjørende for å skape et mer inkluderende og effektivt barnevernssystem.

I tillegg til arbeidet med å påvirke politikk og praksis innenfor barnevernet, tilbyr LFB også en rekke støttetjenester og ressurser for barn, unge og familier som er berørt av barnevernet. Dette inkluderer veiledning, rådgivning og sosiale arrangementer som bidrar til å skape et støttende fellesskap for de som trenger det mest.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hva er omfanget av barnets rett til deltakelse?

3. januar 2024 av advokatwulff

barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, barns deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosesser, barnets perspektiv, barnets beste, barnets autonomi, barnevernsaker, medvirkningsprosess, samtaleprosess, barn og loven, barns involvering, barns stemme, barnevernsmyndigheter, barn og helsenemnda, barns psykiske helse, rett til informasjon, barnefamilier, barns trivsel, balanse, foreldrekonflikter, barns ønsker, barnevernstiltak, barnefaglig vurdering, barn og samfunnet, barnets utvikling, barnets rettighetsvern, barnets ve og vel.

I den foregående bloggposten diskuterte vi formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet og viktigheten av å finne balansen mellom å styrke barnets stemme samtidig som vi beskytter deres interesser og velvære. Nå er det på tide å se nærmere på virkeområdet til denne forskriften, og hvordan den påvirker saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda.

§ 2 i forskriften fastslår klart at forskriften gir utfyllende regler om barnets rett til medvirkning i saker etter barnevernsloven. Dette betyr at forskriften er spesifikt utviklet for å sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i de prosessene som omhandler deres velferd og rettigheter.

Men hva med virkeområdet? Hvem er forpliktet til å følge forskriften, og når gjelder den?

Forskriften gjelder for barneverns- og helsenemnda. Dette innebærer at de instansene som har ansvar for å behandle saker knyttet til barnevern, er bundet av forskriftens bestemmelser. Dette er en viktig steg i riktig retning for å sikre konsistens og standardisering i hvordan barns medvirkning blir håndtert.

Likevel er det en viktig merknad: bestemmelsene i kapittel 2 gjelder så langt de passer. Dette innebærer at forskriften ikke kan anvendes ukritisk i alle tilfeller. Det er nødvendig å vurdere hver sak individuelt og avgjøre i hvilken grad bestemmelsene i forskriften er relevante og hensiktsmessige for den spesifikke situasjonen.

Videre, når en sak behandles i samtaleprosess, kommer samtaleprosessforskriften inn i bildet. Dette betyr at det er spesifikke regler og bestemmelser om medvirkning som skal følges når en sak behandles i en samtaleprosess. Dette er viktig for å sikre en adekvat og hensiktsmessig tilnærming til medvirkning i denne konteksten.

Så, hva kan vi konkludere med når det gjelder omfanget av barnets rett til deltakelse i barneverns- og helsesaker? Forskriften gir klare retningslinjer og forpliktelser for barneverns- og helsenemnda, men det er viktig å huske på at hver sak er unik. Det kreves skjønn, omsorg og en nøye vurdering av hva som er i barnets beste interesse i den konkrete situasjonen.

Forskriften legger grunnlaget, men det er opp til de som jobber innenfor barnevernet og helsesektoren å sørge for at barnets medvirkning blir en realitet som styrker deres rettigheter og velvære. Det er en utfordrende oppgave, men en som er avgjørende for å sikre en rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i barnevernet.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hvor langt strekker seg barnets rett til deltakelse?

2. januar 2024 av advokatwulff

barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosess, barnets perspektiv, barnets beste, modenhet, barns interesser, barns ønsker, barnevernsaker, medvirkningsprosess, balanse, barnefaglig vurdering, barnevernstiltak, barns stemme, barneombudet, foreldrekonflikter, barnets involvering, barn og loven, barns deltakelsesrett, rett til informasjon, barns autonomi, barnevernsmyndigheter, barns psykiske helse, barns trivsel, barnevernstjenesten, barnefamilier.

Barnets medvirkning og innflytelse i barnevernet er en avgjørende faktor for å sikre deres rettigheter og velvære. Forskriften som er innført med det formålet å styrke barnets stemme i kontakt med barnevernet, bringer opp spørsmål om hvor langt denne medvirkningen faktisk kan gå.

Formålet med forskriften er klart og tydelig formulert: å styrke barnets medvirkning og innflytelse. Dette skal skje gjennom hele prosessen, fra første kontakt med barnevernet til eventuelle avgjørelser som blir tatt. På overflaten ser dette ut som et stort skritt mot å ivareta barnets rettigheter og sikre at deres perspektiv blir hørt og vurdert grundig.

Men hvor går grensen for barnets medvirkning? Er det mulig å overdrive dette og potensielt sette barnet i en posisjon der de må ta avgjørelser som de ikke er modne nok til å forstå? Det er viktig å balansere barnets rett til deltakelse med behovet for beskyttelse og veiledning.

Medvirkning i barnevernet skal styrke barnets rettssikkerhet, men det kan også føre til utfordringer. Hvordan sikrer vi at barnet ikke blir brukt som en brikke i en konflikt mellom voksne? Hvordan sørger vi for at barnets interesser alltid er i forkant av alt annet?

En viktig faktor å vurdere er barnets alder og modenhet. Det er klart at eldre barn i stand til å forstå konsekvensene av beslutninger i større grad bør inkluderes i prosessen. Men hva med de yngre barna? Hvordan skal vi involvere dem på en måte som er meningsfull for dem, samtidig som det ikke legger unødig press på dem?

Det er også viktig å ta hensyn til at barn kan ha ulike ønsker og behov. Noen barn kan være mer selvsikre og uttrykksfulle, mens andre kan være mer tilbakeholdne. Det er derfor nødvendig med en skreddersydd tilnærming som tar hensyn til hvert barns individuelle behov.

I tillegg må vi sørge for at barnets medvirkning ikke bare er symbolsk. Det er ikke nok å gi dem en stemme hvis den stemmen ikke blir hørt eller tatt på alvor. Barnevernet må legge til rette for en aktiv og meningsfull deltakelse der barnets perspektiv blir grundig vurdert og integrert i beslutningsprosessen.

Så, hvor langt strekker seg barnets rett til medvirkning i barnevernet? Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt, og det er ingen universell oppskrift. Det krever nøye avveining, skjønn, og en individuell tilnærming til hvert enkelt barn og sak.

Det viktigste er at vi aldri glemmer at formålet med forskriften er å beskytte barnets beste. Barnets medvirkning skal være et verktøy for å oppnå dette målet, og det bør alltid være vårt overordnede fokus når vi vurderer hvor langt barnets rett til deltakelse skal strekke seg i barnevernet.

Barnevernsloven kapittel 17: Statlig tilsyn – Styrking av rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet

14. desember 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barns rettigheter, barnevernet, barns beste, beskyttelse mot vold, omsorgssvikt, kommunens ansvar, barnevernstjenestens ansvar, forebygging av atferdsproblemer, samordning av tjenestetilbud, endringer i barnevernsloven, rettferdig barnevern, effektivt barnevern, barnevernshistorie, barnevernssystemet, juridisk rammeverk, barns trivsel, trygghet for barn, samfunnsmessige endringer, rettssikkerhet i barnevernet, omsorgsovertakelse, institusjonsplassering, barnevernsprinsipper, barnets velferd, barnevernsreform, beskyttelse mot overgrep, ansvar og oppgaver i barnevernet, barn og familier, barnevern i samfunnet, barnevern i praksis.

I kapittel 17 av barnevernsloven finner vi bestemmelser som regulerer det statlige tilsynet med både kommunalt og statlig barnevern. Dette tilsynet spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samtidig som det bidrar til å styrke tilliten i befolkningen til denne viktige sektoren.

En ny bestemmelse introduseres i dette kapitlet, som tydelig beskriver formålet med det statlige tilsynet (§ 17-1). Formålet formuleres på en måte som understreker to sentrale aspekter: styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samt styrking av tilliten fra befolkningen.

Rettssikkerheten til de involverte, enten det er barn, foreldre eller andre berørte parter, er av største viktighet. Det statlige tilsynet har som mål å sikre at de rettslige rammene og prosedyrene følges, og at alle involverte parters rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte. Dette er særlig viktig når det kommer til beslutninger som kan påvirke barnas liv og fremtid.

Samtidig er kvaliteten i barnevernet av essensiell betydning. Ved å gjennomføre systematiske tilsyn og evalueringer, kan man identifisere områder der det er behov for forbedringer, og dermed sikre at barn og familier mottar den hjelpen og støtten de trenger på en adekvat måte. Dette bidrar til å heve standarden for tjenestene som tilbys innen barnevernet.

Å styrke tilliten i befolkningen er også en vesentlig del av formålet med det statlige tilsynet. Når samfunnet har tillit til at barnevernet opererer på en rettferdig og profesjonell måte, blir det enklere å engasjere seg og samarbeide for å fremme det overordnede målet: å sikre barns trygghet, trivsel og velferd.

Hvordan regulerer forskrift om sentre for foreldre og barn virkeområdet?

8. desember 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Forskrift om sentre for foreldre og barn, Virkeområde, Hjemmebaserte tilbud, Barn og familier, Heldøgnstjenester, Barnevernet, Familierettigheter, Barnevernsinstitusjoner, Regelverk for sentre, Barns omsorg, Juridiske retningslinjer, Foreldrestøtte, Foreldreomsorg, Lovgivning om barnevern, Familieveiledning, Barnas beskyttelse, Sentrers tjenester, Barneoppfølging, Barnevernstjenester, Familiestøtteprogrammer, Lov om barnets beste, Juridisk rammeverk, Foreldre og samfunn, Rettigheter og plikter, Beskyttelse av barn, Barneverntiltak, Veiledning til familier, Norsk barnevern, Barnas velferd.

I den norske barnevernsloven er det fastsatt betydningsfulle bestemmelser som er utformet for å beskytte og støtte barn og familier i ulike livssituasjoner. Sentre for foreldre og barn, som er nært knyttet til disse bestemmelsene, er avgjørende aktører i å implementere og levere tjenester i tråd med barnevernsloven. For å sikre effektiv regulering av sentrenes virkeområde, inkludert deres heldøgnsaktiviteter, er det etablert en viktig forskrift. Men hvordan fungerer denne forskriften, og hva er dens virkeområde?

Sentrale elementer i virkeområdet

Forskriften om sentre for foreldre og barn, som er fastsatt i henhold til barnevernsloven § 10-21, gir regler og retningslinjer for sentrene som tilbyr støtte til familier. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne forskriften fokuserer spesifikt på den delen av sentrenes virksomhet som involverer heldøgnstjenester. Hva betyr dette i praksis?

Forskriften gjelder for alle sentre for foreldre og barn som gir heldøgnsstjenester. Dette innebærer at de spesifikke kravene og retningslinjene som er fastsatt i forskriften, må overholdes av sentrene når de opererer i en heldøgnskapasitet. Det er en viktig forutsetning for å sikre at barn og familier som oppholder seg i disse sentrene, mottar den nødvendige støtten og omsorgen de har krav på.

Begrensninger i virkeområdet

En annen viktig faktor å vurdere er at forskriften ikke gjelder for mottak av hjemmebaserte tilbud. Dette betyr at de spesifikke kravene og bestemmelsene som er fastsatt i forskriften, ikke nødvendigvis er relevante når sentrene tilbyr tjenester utenfor sine egne fasiliteter. Dette kan inkludere situasjoner der sentrene gir veiledning eller støtte til familier i deres hjemmemiljø.

NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

20. desember 20233. mai 2023 av advokatwulff

barnevernet, rettssikkerhet, barn, foreldre, NOU 2023: 7, barnevernsutvalget, beslutningsprosesser, rettigheter, beslutningstaking, barndom, ettervern, fosterhjem, institusjon, barnets beste, rettferdighet, myndighetsutøvelse, barnevernsprosessen, omsorg, mandat, samfunnsoppdrag, trygghet, kvalitet, sårbarhet, beslutninger, foreldrerettigheter

I et samfunn som verdsetter de mest sårbare medlemmene, er det vår plikt å sikre at barnets ve og vel er trygget, uavhengig av hvilken vei deres skjebne tar. Barnevernet, som en institusjon som er satt til å beskytte barnets rettigheter og velferd, står i sentrum av dette samfunnsoppdraget. I dette blogginnlegget skal vi utforske NOU 2023: 7, en dyptgående utredning som tar for seg rettssikkerheten for både barn og foreldre i barnevernet.

Bakgrunn:

Barnevernsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2021, med en klar og omfattende oppgave foran seg. Mandatet deres ble ytterligere definert den 9. desember 2021, og utvalget fikk i oppgave å evaluere og foreslå tiltak som kunne styrke rettssikkerheten i alle aspekter av barnevernets arbeid. Dette innebar en nøye vurdering av beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, og en grundig granskning av de ulike aktørene som opererer innenfor barnevernsfeltet.

Utvalgets Innsats:

Resultatet av dette omfattende arbeidet er NOU 2023: 7, en utredning som inneholder over 120 tiltak som er utformet for å forbedre både rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernets tjenester. Disse tiltakene strekker seg fra barnets første møte med barnevernet, gjennom ettervernsfasen og utover. Hovedmålet er å sikre at alle beslutninger som tas i barnevernet er velbegrunnede, etterprøvbare, og at de tjener barnets beste.

Nøkkeltiltakene inkluderer:

Styrking av barnets posisjon: Utredningen legger vekt på å gi barn en tydeligere stemme og mer innflytelse i barnevernsprosessen, slik at deres behov og ønsker blir tatt hensyn til på en mer effektiv måte.
Forbedring av beslutningsprosesser: Gjennom nøye gjennomgang av de ulike fasene i en barnevernssak, har utvalget identifisert måter å forbedre beslutningsprosessene for å sikre riktig myndighetsutøvelse.
Økt forutsigbarhet og kontinuitet: Tiltakene tar sikte på å gi barn og foreldre større forutsigbarhet når det gjelder fosterhjemsplasseringer og institusjonsopphold, samt å opprettholde kontinuitet i omsorgen for barnet.

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

5. mai 20235. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon