I en tid hvor barns rettigheter og deltagelse i avgjørende saker blir stadig mer vektlagt, er implementeringen av barnets rett til medvirkning i barneverns- og helsenemnda av essensiell betydning. Hvordan sikrer vi at denne rettigheten blir respektert og gjennomført på en adekvat måte? Dette blogginnlegget utforsker forskriftens § 11, som fokuserer på barnevernstjenestens avgjørende rolle i denne prosessen.
Når en sak blir henvist til barneverns- og helsenemnda, blir barnevernstjenesten nøkkelen til å sørge for at barnets rett til medvirkning blir realisert. Det første skrittet er å gi barnet nødvendig informasjon om deres rett til medvirkning i nemndas behandling av saken. Dette innebærer å forklare for barnet hva denne rettigheten innebærer og muligheten for å ha med seg en tillitsperson i samtalene.
Kommunen har også et viktig ansvar i denne prosessen. I begjæringen til nemnda må kommunen klart og tydelig redegjøre for om barnet ønsker å bli hørt, og i så fall, hvordan dette ønsket skal imøtekommes. Dersom barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson under høringen, må dette også bli tydelig angitt i begjæringen. Tilsvarende må begjæringen inkludere informasjon om barnet ikke ønsker eller kan bli hørt, samt eventuelle begrunnelser fra barnet selv.
En ekstra vurdering kommer når saken involverer et barn under 15 år som ønsker partsrettigheter. Barnevernstjenesten har ansvaret for å veilede barnet om hva partsrettigheter innebærer og vurdere om dette bør innvilges, basert på en grundig vurdering av barnets alder og modenhet.
I tillegg til å informere barnet om deres rettigheter og muligheter, har barnevernstjenesten også ansvar for å sikre at barnet blir oppdatert om utfallet av saken i nemnda. Dette er av avgjørende betydning for å opprettholde en transparent og rettferdig prosess.
Slik som forskriften § 11 foreskriver, er barnevernstjenesten hjørnesteinen i gjennomføringen av barnets rett til medvirkning i barneverns- og helsenemnda. Deres rolle er å veilede, informere og tilrettelegge for barnets deltakelse på en måte som respekterer barnets beste interesser og rettigheter. Dette er en sentral del av å sikre en rettferdig og omsorgsfull prosess som tar hensyn til barnets perspektiv og behov.
