I Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 5, tas det opp hvordan barnevernet har en plikt til å høre barnet og tilrettelegge for at barnet kan uttrykke seg fritt i saker som angår dem. Dette er et viktig aspekt av barnets rettigheter i barnevernssaker, men hvordan blir dette gjennomført i praksis, og er tilretteleggingen tilstrekkelig?
Barnevernets ansvar er tydelig definert: de skal involvere barnet aktivt i saken og skape en atmosfære der barnet føler seg komfortabelt med å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. Dette er avgjørende for å sikre at barnets perspektiv blir hørt og at de føler seg respektert og trygge i prosessen.
Høringen av barnet før beslutninger og vedtak gjøres på en måte som er i samsvar med faglige anbefalinger for samtaler med barn. Barnevernet skal legge til rette for at barnet kan uttrykke seg fritt og uten påvirkning fra andre. Dette inkluderer å bygge tillit mellom barnet og barnevernet, slik at barnet føler seg trygg på å dele sine tanker og bekymringer.
I tillegg skal barnevernet sørge for at barnet får en oppsummering av samtalene i etterkant, slik at de kan stille spørsmål, korrigere misforståelser, uttrykke endret oppfatning og legge til informasjon. Dette er viktig for å sikre at barnet føler seg hørt og forstått gjennom hele prosessen.
Men hva med informasjonen som barnet gir? Barnevernet skal informere barnet om hva opplysningene kan brukes til, og hvem som kan få innsyn i dem. Dette skal helst skje før barnet gir sin uttalelse. Barnet har ikke rett til å nekte barnevernet å dele informasjonen, men barnevernet må vurdere om vilkårene for å unnta innsyn etter barnevernsloven § 12-6 er oppfylt.
Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Dette betyr at barnevernet må ta hensyn til barnets utviklingsnivå og evne til å forstå konsekvensene av sine uttalelser.
Så, mens Forskrift om barns medvirkning i barnevernet fastsetter klare retningslinjer for hvordan barnevernet skal høre barnet og tilrettelegge for deres deltakelse, er det fortsatt viktig å evaluere om tilretteleggingen faktisk er tilstrekkelig. Barnets stemme er avgjørende for en rettferdig og omsorgsfull saksbehandling i barnevernssaker, og det er opp til barnevernet å sørge for at denne stemmen blir hørt på en måte som respekterer barnets rettigheter og behov.
