Den nye barnevernsloven §3-2: Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Den nye barnevernsloven §3-2: Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Barnevernet har som oppgave å ivareta barnets beste og sikre at deres behov for omsorg og trygghet blir møtt. I tråd med dette har den nye barnevernsloven, § 3-2, introdusert muligheten for barnevernstjenesten til å tilby fosterhjem eller barnevernsinstitusjon som frivillige hjelpetiltak. Dette innebærer at dersom barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte og visse vilkår er oppfylt, kan barnevernet tilby plassering i fosterhjem eller institusjon.

Barnets behov først:

Denne nye bestemmelsen understreker barnevernstjenestens forpliktelse til å prioritere barnets behov og trivsel. Når andre tiltak ikke er tilstrekkelige, kan fosterhjem eller barnevernsinstitusjon bli vurdert som et frivillig hjelpetiltak. Dette kan være tilfellet når barnet har spesielle omsorgsbehov eller opplever utfordringer som ikke kan løses i sitt opprinnelige miljø. Ved å tilby en alternativ omsorgssetting, søker barnevernet å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen, tryggheten og stabiliteten det trenger for sin utvikling.

Viktige hensyn ved valg av plasseringssted:

Når barnevernstjenesten vurderer hvilket plasseringssted som er mest egnet, må det tas hensyn til flere faktorer. Ifølge loven skal barnets meninger, identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø vektlegges. Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal også tas i betraktning. Dette sikrer at barnet får muligheten til å opprettholde sin kulturelle og sosiale identitet, samtidig som det får den omsorgen det trenger.

I tillegg til disse faktorene, er kontinuitet i barnets oppdragelse og opprettholdelse av tilknytning til foreldre, søsken og andre viktige personer også av stor betydning. Å opprettholde kontakten med disse personene kan bidra til å skape stabilitet i barnets liv og sikre en sunn utvikling. Barnevernet må derfor nøye vurdere disse forholdene når de tar beslutninger om plassering.

Frivillighet og omsorgsovertakelse:

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen om fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak ikke er ensbetydende med en omsorgsovertakelse. Dersom det er grunn til å tro at foreldrene ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg over lengre tid, må barnevernet vurdere om det skal reises sak om omsorgsovertakelse i samsvar med § 5-1 i barnevernsloven. Selv om fosterhjem eller barnevernsinstitusjon kan være frivillige hjelpetiltak, er det avgjørende å sikre barnets ve og vel først og fremst.

Oppfølging av situasjonen:

Etter at plasseringen i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon er etablert, er det viktig å opprettholde en grundig oppfølging av barnet og dets omsorgssituasjon. Barnevernstjenesten har ansvar for å følge med på barnets trivsel, utvikling og tilpasning til den nye omsorgssettingen. De bør samarbeide med fosterforeldre eller ansatte ved institusjonen for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

Barnevernstjenesten må også opprettholde kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer i barnets liv, med mindre det er klare grunner til å begrense eller avbryte denne kontakten. Gjennom regelmessige besøk og dialog kan barnet opprettholde tilknytningen til sin biologiske familie, og det kan være en viktig faktor for barnets ve og vel.

Barnevernstjenestens rolle:

I prosessen med å tilby fosterhjem eller barnevernsinstitusjon som frivillige hjelpetiltak, spiller barnevernstjenesten en sentral rolle. Deres oppgave er å vurdere barnets situasjon grundig, inkludert å ta hensyn til barnets behov, meninger og identitet. Barnevernet må også sikre at valget av plasseringssted tar hensyn til barnets kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn.

Barnevernstjenesten skal være en støtte for barnet og dets omsorgssituasjon gjennom hele prosessen. De må veilede og samarbeide med fosterforeldre eller ansatte ved institusjonen for å sikre at barnet får den nødvendige omsorgen og støtten det trenger.


§ 3-2. Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak

Barnevernstjenesten kan tilby fosterhjem eller institusjon som hjelpetiltak når vilkårene i § 3-1 første ledd er til stede og barnets behov ikke kan ivaretas på annen måte. Barnevernstjenesten kan også tilby opphold i omsorgssenter, jf. kapittel 11. Dersom det må antas at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, må barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal reises sak om omsorgsovertakelse, jf. § 5-1. Bestemmelsen i § 5-3 tredje ledd gjelder så langt den passer

Ny barnevernlov – en milepæl for barns og foreldres rettssikkerhet

Ny barnevernslov – en milepæl for barns og foreldres rettssikkerhet

Barnevernet har en viktig oppgave i å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst, men samtidig må det tas hensyn til foreldrenes rettigheter. En ny barnevernslov som skal tre i kraft vil bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats.

Lovforslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, og bygger videre på vedtatte lovendringer som er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets forslag. Lovendringer som er vedtatt ved Stortingets behandling av Prop.169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), og som trådte i kraft i 2018, har gjort barnevernloven til en rettighetslov for barn og gitt tydeligere regler for barnets rett til medvirkning. Flere av de vedtatte lovendringene, jf. Prop.84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (årlig tilstandsrapportering, samtaleprosess mv.) som trådte i kraft i 2020, er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets anbefalinger.

Departementet har lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Stortinget har bedt regjeringen om å sikre at forslagene til ny barnevernlov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har fra 2015 tatt til behandling 39 barnevernssaker mot Norge. I åtte av ti dommer som hittil er avsagt, konstaterer EMD krenkelse av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. Kritikken fra EMD har i hovedsak vært rettet mot barnevernsmyndighetenes og domstolenes avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser, herunder i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. I denne vurderingen har også fastsettelse av samvær vært sentralt.

I lys av EMDs avgjørelser og anmodningsvedtaket fra Stortinget har departementet foreslått flere presiseringer i loven og gir utfyllende omtaler av våre menneskerettslige forpliktelser. Blant annet vil lovforslaget styrke kravene til dokumentasjon og begrunnelse for barnevernets avgjørelser, samt sikre bedre medvirkning og rettssikkerhet for både barn og foreldre. Det legges også økt vekt på forebygging og tidlig innsats, slik at barnevernet kan gripe inn tidligere og på en mer effektiv måte for å ivareta barns rettigheter og behov.

Det er viktig å understreke at barnevernets oppgave er å ivareta barnets beste, og at det alltid vil være en avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Med den nye barnevernsloven vil det bli lagt enda større vekt på å finne gode og helhetlige løsninger som tar hensyn til både barn og foreldre. Samtidig vil loven sikre en sterkere beskyttelse av barn mot omsorgssvikt og overgrep, og styrke deres rettigheter i møte med barnevernet.

Alt i alt vil den nye barnevernsloven bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette vil være til beste for både barn, foreldre og samfunnet som helhet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon