Barnevernet har en viktig oppgave i å sikre at barn og unge får en trygg oppvekst, men samtidig må det tas hensyn til foreldrenes rettigheter. En ny barnevernslov som skal tre i kraft vil bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats.
Lovforslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse, og bygger videre på vedtatte lovendringer som er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets forslag. Lovendringer som er vedtatt ved Stortingets behandling av Prop.169 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven mv. (bedre rettssikkerhet for barn og foreldre), og som trådte i kraft i 2018, har gjort barnevernloven til en rettighetslov for barn og gitt tydeligere regler for barnets rett til medvirkning. Flere av de vedtatte lovendringene, jf. Prop.84 L (2019–2020) Endringer i barnevernloven (årlig tilstandsrapportering, samtaleprosess mv.) som trådte i kraft i 2020, er en oppfølging av Barnevernslovutvalgets anbefalinger.
Departementet har lagt stor vekt på menneskerettslige vurderinger. Stortinget har bedt regjeringen om å sikre at forslagene til ny barnevernlov er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til informasjon, til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har fra 2015 tatt til behandling 39 barnevernssaker mot Norge. I åtte av ti dommer som hittil er avsagt, konstaterer EMD krenkelse av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 om retten til familieliv. Kritikken fra EMD har i hovedsak vært rettet mot barnevernsmyndighetenes og domstolenes avgjørelsesgrunnlag og begrunnelser, herunder i tilknytning til myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening av barn og foreldre. I denne vurderingen har også fastsettelse av samvær vært sentralt.
I lys av EMDs avgjørelser og anmodningsvedtaket fra Stortinget har departementet foreslått flere presiseringer i loven og gir utfyllende omtaler av våre menneskerettslige forpliktelser. Blant annet vil lovforslaget styrke kravene til dokumentasjon og begrunnelse for barnevernets avgjørelser, samt sikre bedre medvirkning og rettssikkerhet for både barn og foreldre. Det legges også økt vekt på forebygging og tidlig innsats, slik at barnevernet kan gripe inn tidligere og på en mer effektiv måte for å ivareta barns rettigheter og behov.
Det er viktig å understreke at barnevernets oppgave er å ivareta barnets beste, og at det alltid vil være en avveining mellom barnets behov for beskyttelse og foreldrenes rettigheter. Med den nye barnevernsloven vil det bli lagt enda større vekt på å finne gode og helhetlige løsninger som tar hensyn til både barn og foreldre. Samtidig vil loven sikre en sterkere beskyttelse av barn mot omsorgssvikt og overgrep, og styrke deres rettigheter i møte med barnevernet.
Alt i alt vil den nye barnevernsloven bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette vil være til beste for både barn, foreldre og samfunnet som helhet.
