For at sakkyndige skal kunne dele taushetsbelagte opplysninger, må det enten foreligge samtykke fra de berørte parter eller en annen lovhjemmel som tillater dette. Dette er viktig for å balansere hensynet til personvernet med behovet for å utføre en grundig og rettferdig vurdering i barnevernssaker.
Forklaring for fylkesnemnda og domstolen
I møtet med fylkesnemnda og domstolen har sakkyndige en spesiell status når det gjelder taushetsplikt. De kan fritt forklare seg for disse instansene uten å bryte taushetsplikten, i samsvar med forvaltningsloven § 13 b nr. 2 og helsepersonelloven § 27. Denne adgangen gir sakkyndige muligheten til å formidle viktige opplysninger for å bidra til en grundig vurdering av saken.
En viktig ting å merke seg er at sakkyndige også kan gi opplysninger om forhold de får kjennskap til under oppdraget, uavhengig av eventuell profesjonsbestemt taushetsplikt. Dette aspektet av taushetsplikten er spesielt rettet mot sakkyndige oppdrag der helsepersonell handler på vegne av en annen oppdragsgiver enn pasienten.
Håndtering av tidligere klientrelasjoner
Sakkyndige står noen ganger overfor utfordringer knyttet til tidligere klientrelasjoner, spesielt når opplysninger fra disse relasjonene kan være relevante for oppdraget som sakkyndig. I samsvar med tvisteloven § 22-5 skal sakkyndige normalt unngå å gi opplysninger som har kommet frem under tidligere klientforhold (profesjonsbestemt taushetsplikt). Imidlertid kan den sakkyndige pålegges å gi slike opplysninger i henhold til reglene i barnevernloven.
Det er viktig å merke seg at personer som tidligere har hatt en av partene som klient, ikke bør oppnevnes som sakkyndige. Dette prinsippet sikrer nøytralitet, unngår rolleforvirring og opprettholder habilitet. Alle slike forhold skal rapporteres til oppdragsgiver for å sikre åpenhet og riktig håndtering av situasjonen.
Adgang til å ta kontakt med komparenter for å få informasjon
Taushetsbelagte opplysninger i barnevernssaker inkluderer opplysninger om at barnevernstjenesten utfører undersøkelser i en familie. For å få tilgang til slike opplysninger må sakkyndige ha lovhjemmel eller samtykke fra de berørte parter. Dette betyr at sakkyndige ikke kan ta kontakt med private eller offentlige komparenter for å innhente informasjon uten tillatelse.
Denne prosessen er underlagt oppdragsgiverens ansvar, og det er oppdragsgiveren som bestemmer hvem sakkyndige kan kontakte for å innhente nødvendig informasjon. Samtykke må innhentes på en måte som sikrer at det gis frivillig og etter at personene har blitt informert om konsekvensene av samtykket.
Når det gjelder offentlige komparenter, som også har taushetsplikt, må de ha lovhjemmel eller samtykke for å gi informasjon til den sakkyndige. Dette sikrer at opplysninger bare deles når det er nødvendig og forsvarlig.
