barnevernloven – Side 2 – Ny Barnevernslov

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon §1: Institusjonens omsorgsansvar

1. februar 2024 av advokatwulff

Når det kommer til barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er det ingen tvil om at deres rettigheter og velferd må være i sentrum av all omsorg og behandling. Forskriftene som regulerer dette området, er utformet for å sikre at barn som befinner seg i barnevernsinstitusjoner, får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp i trygghet og trivsel.

Forsvarlig omsorg:

Institusjonen har et avgjørende ansvar når det gjelder å gi forsvarlig omsorg til barna som er plassert der. Dette innebærer en rekke viktige elementer som må være på plass for å oppfylle kravet om forsvarlig omsorg. Blant de sentrale punktene er:

Vern og beskyttelse: Barna skal være trygge og beskyttet i institusjonen. Dette innebærer beskyttelse mot fysisk, psykisk eller annen form for skade.
Tydelige rammer: Institusjonen skal sørge for klare retningslinjer og regler som gir barna en forutsigbar hverdag og trygghet.
Oppfølging av skole og opplæring: Barna har rett til utdanning og opplæring. Institusjonen må sørge for at dette tilbys på en måte som fremmer deres utvikling.
Stabil voksenkontakt: Barna trenger stabile voksne som de kan stole på og som kan gi dem den omsorgen de trenger.
Opplevelse av mestring: Det er viktig at barna opplever mestring og suksess i ulike aktiviteter for å bygge selvtillit og tro på seg selv.
Å bli sett og hørt: Hvert barn skal oppleve å bli sett og hørt av de voksne i institusjonen. Dette bidrar til å styrke deres selvfølelse og velvære.
Læring av respekt og toleranse: Institusjonen har også en oppgave med å lære barna grunnleggende verdier som respekt og toleranse for andre mennesker.

Individuell tilpasning:

Det som utgjør forsvarlig omsorg kan variere fra barn til barn, avhengig av deres alder, modenhet og formålet med oppholdet i institusjonen. Det er derfor ingen enkel oppskrift på hvordan omsorgen skal se ut, men heller et krav om at den tilpasses den enkelte barns behov.

Barnets beste som grunnleggende hensyn:

Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal prinsippet om barnets beste være det overordnede hensynet. Dette prinsippet legger vekt på å sikre barnets velferd, trygghet og utvikling i alle situasjoner. Det betyr også at barnet skal ha tilgang til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, samt retten til å gi uttrykk for sine meninger.

Hvordan påvirker barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn samværsordningen?

29. januar 2024 av advokatwulff

språklig bakgrunn, kulturell bakgrunn, religiøs bakgrunn, samværsordning, barnets identitet, tolk under samvær, kulturelle tradisjoner, religiøse aktiviteter, barnets ønsker, kommunikasjon med barn, samvær med foreldre, barnets trivsel, kulturell identitet, barnets utvikling, barnets morsmål, meningsfullt samvær, barnets hverdag, barnets kommunikasjon, religiøs identitet, tradisjoner i familien, tolkning av barnets reaksjoner, samværets betydning, barnets samvær med familie, respekt for barnets kultur, hensyn til barnets språk, samvær med hensyn til kultur, barnets religiøse bakgrunn, samvær og barnets identitet, barnets tilhørighet, barnets kommunikasjon med foreldre, barnets beste, barnevernstjeneste og kultur

Når Barnevernstjenesten skal vurdere og fastsette samværsordninger, er det avgjørende å ta hensyn til alle relevante faktorer som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. En viktig del av dette er å forstå og respektere barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn. Spørsmålet som melder seg er hvordan disse elementene kan og bør tas i betraktning når samvær med foreldre og andre blir vurdert.

Barnets morsmål og hverdagsspråk spiller en vesentlig rolle i barnets identitet og kommunikasjon med foreldrene. Det er viktig for Barnevernstjenesten å være oppmerksom på om barnet og foreldrene kommuniserer på samme språk, og om det er behov for tolk under samvær for å sikre effektiv kommunikasjon og forståelse.

I tillegg til språket kan kulturelle aspekter spille en betydelig rolle. Familie- og kulturspesifikke tradisjoner som feiringer, næring, håndverk, musikk og mat har ofte stor betydning for barnets tilhørighet og identitet. Å ta hensyn til slike tradisjoner kan bidra til å skape en meningsfull og positiv samværsopplevelse for barnet.

Religiøs bakgrunn er en annen viktig faktor som kan påvirke samværsordningen. Det er relevant å vurdere om barnet deltar i religiøse samlinger, opplæring eller andre aktiviteter i regi av et trossamfunn, og hvordan dette kan integreres i samværet med foreldrene.

Det mest grunnleggende elementet i å ta hensyn til barnets språklige, kulturelle og religiøse bakgrunn er å lytte til barnet selv. Barnets mening og ønsker om hvordan disse aspektene skal håndteres, bør veie tungt i vurderingen. Barnevernstjenesten må gi barnet muligheten til å uttrykke seg og delta i beslutningsprosessen så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Viktigheten av barnets relasjon til foreldrene i samværssaker

15. januar 2024 av advokatwulff

barnets beste, samværssaker, barnets relasjoner, barnevernstjenesten, samværsvurdering, barnets ønsker, foreldre-barn relasjon, beslutninger om samvær, barnets trivsel, samværstiltak, tilsyn under samvær, barnets stemme, barnets utvikling, samværssaker i barnevernet, familierett, rettigheter i barnevernssaker, barns medvirkning, samværsordninger, foreldreansvar, ressurser for barnet, barnets sikkerhet, barnets helse, barnevernets rolle, viktige personer i barnets liv, barnets velvære, samvær med søsken, besteforeldre, barnets nærmeste, barnefordeling, samværsspørsmål, barnets interesser, barnevernets vurdering

I barnevernssaker, spesielt når det kommer til samvær, er barnets beste alltid i fokus. Et av de viktigste aspektene som må vurderes grundig, er barnets relasjon til foreldrene. Dette kan ha avgjørende betydning for hvordan samværet bør organiseres, og om det i det hele tatt skal være samvær mellom barnet og foreldrene. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvorfor barnets relasjon til foreldrene er så viktig i saker som omhandler samvær.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å utføre grundige undersøkelser og vurderinger når det gjelder barnets forhold til foreldrene. Dette inkluderer å evaluere om barnets forhold til en eller begge foreldrene har en positiv eller negativ innvirkning på barnets utvikling og trivsel. Hvis det viser seg at relasjonen har en negativ påvirkning, må det vurderes om samvær kan forverre situasjonen for barnet eller om det er mulig å sette inn tiltak som kan hjelpe barnet.

Når barnets relasjon til foreldrene er vurdert, må barnevernstjenesten også ta stilling til om det er behov for tilsyn under samvær, eller om det er forhold i relasjonen som tilsier at samvær ikke bør tillates. Her er hensynet til barnets trivsel og sikkerhet avgjørende. Samvær bør bare tillates dersom det kan skje på en trygg måte, og det må tas hensyn til eventuelle bekymringer eller problemer som kan oppstå under samværet.

I tillegg til foreldrene, er det også viktig å vurdere barnets relasjoner til andre viktige personer i livet sitt, som søsken, besteforeldre, annen familie, venner, og andre som står barnet nært. Disse personene kan være ressurser for barnet, både på kort og lang sikt. Barnevernstjenesten må kartlegge disse relasjonene nøye og vurdere hvem som kan bidra positivt til barnets liv gjennom samvær.

En vesentlig del av vurderingen er å ta hensyn til barnets egne meninger og ønsker når det gjelder samvær med foreldrene og andre viktige personer i livet sitt. Barnets stemme skal bli hørt og respektert. Dette betyr at barnets oppfatninger om hvem de har trygge relasjoner med, og hvordan samværet bør være, bør bli nøye vurdert.

Hva med barnets helse i samværssaker?

8. januar 2024 av advokatwulff

barnets helse, samværssaker, barnevernstjenesten, psykisk helse, fysisk helse, funksjonsnedsettelser, tilrettelegging, omsorgsovertakelse, samværsordninger, helseutfordringer, helsetjenesten, barnets beste, grundig vurdering, samværet, barnets behov, helsekartlegging, samværsvurdering, helsefaktorer, helsevurdering, funksjonshemming, helseaspekter, barns helse, tilpasninger, helseforhold, funksjonshemmelser, helsehensyn, samværshensyn, barnevern, helseundersøkelse, samværsregler, barns trivsel

Barnets helse er en avgjørende faktor når det kommer til å fastsette samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets fysiske og psykiske helse for å sikre at samværet er til barnets beste. Men hvordan påvirker barnets helse egentlig samværsordningene? Og hva skal barnevernstjenesten gjøre for å tilrettelegge for barn med funksjonsnedsettelser?

I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på betydningen av barnets helse i samværssaker og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere dette viktige aspektet.

Barnets helse som faktor

Når barnevernstjenesten vurderer samværsordninger, må de først og fremst kartlegge og dokumentere barnets helse. Dette kan omfatte både psykiske og fysiske helseutfordringer. Hensikten med denne kartleggingen er å forstå om barnets helse kan ha innvirkning på samværet, og i så fall, hvordan det bør tilrettelegges.

Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider tett med helsetjenesten for å få en grundig vurdering av barnets helse. Dette samarbeidet bidrar til å sikre at barnets behov blir riktig forstått og ivaretatt.

Funksjonsnedsettelser og samvær

Noen barn kan ha fysiske, nevropsykologiske eller kognitive funksjonsnedsettelser som påvirker deres evne til å delta i samvær på vanlig måte. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det er behov for spesiell tilrettelegging av samværet. Dette kan inkludere tilpasninger som tar hensyn til barnets funksjonsnedsettelser og sikrer en trygg og positiv samværsopplevelse.

Vurderingen av funksjonsnedsettelser bør være grundig og inkludere råd og anbefalinger fra fagpersoner som har kompetanse på området. Målet er å finne løsninger som ivaretar barnets beste samtidig som det gir rom for samvær med foreldrene.

Barn og ungdom: Deres stemme i barnevernsklager

26. desember 2023 av advokatwulff

barnevernssaker, barns rettigheter, barnevernet klageprosess, Statsforvalteren, barneverntjenester, misnøye med barnevernet, ungdom og barnevern, rettsikkerhet for barn, barnevernsinstitusjon, barnevernloven, barne- og ungdomsombud, alarmtelefonen for barn og unge, juridiske rettigheter for barn, klage på barnevern, barns medvirkning, barnevernssystemet, fosterhjem, barnevernsbarn, familierettigheter, rettferdig behandling, beskyttelse av barn, barnevernssaker i Norge, barnevernspolitikk, barnevernserfaringer, barns deltakelse, barns stemme i barnevernssaker

I samfunnet vårt vektlegger vi sterkt barn og ungdoms rett til å uttrykke seg og bli hørt, spesielt i deres samspill med barnevernet. Alle barn og ungdom som er i kontakt med barnevernet, har en spesiell rett til å uttrykke misnøye og gi tilbakemeldinger om barneverntjenestene. Dette er en betydningsfull måte å bidra til forbedringer på, uavhengig av om de bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjoner. De har rett til å klage på alt de oppfatter som uriktig eller urettferdig.

Statsforvalterens rolle i barnevernssaker

Statsforvalteren har en avgjørende funksjon i å sikre at barnevernet opererer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. En av de mest kritiske oppgavene deres er å overvåke barnevernets praksis og sikre at barns rettigheter blir respektert. Derfor er barn og ungdom velkomne til å kontakte Statsforvalteren hvis de ønsker å klage på barnevernet.

Egen kanal for barn og ungdom

For barn og ungdom som ønsker å klage, har Statsforvalteren opprettet en egen kanal. Voksne som vil klage på barnevernet, oppfordres til å lese videre og følge andre retningslinjer.

Betydningen av barns erfaringer

Hver situasjon er unik, og derfor er det viktig å høre barn og ungdoms historier og erfaringer. Deres klager kan bidra til å forbedre barnevernet og gjøre det mer responsivt. De oppfordres sterkt til å dele sine opplevelser med Statsforvalteren.

Hastetilfeller? Kontakt Alarmtelefonen

Hvis situasjonen føles akutt og det er behov for umiddelbar hjelp, kan barn og ungdom kontakte Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Denne tjenesten er tilgjengelig for å støtte barn i tider når de trenger det mest.

Anmeldelsesprosessen i institusjoner forklart

22. desember 202321. desember 2023 av advokatwulff

I en institusjon der sensitive saker håndteres, er det av avgjørende betydning at prosessene for å vurdere anmeldelser er klare og effektive. Det første trinnet i denne prosessen er tjenestemannens ansvar for å melde fra om en hendelse. Dette må gjøres snarest mulig, og senest dagen etter hendelsen. Det er også tjenestemannens plikt å registrere hendelsen i institusjonens skademeldingssystem og å gi en detaljert beskrivelse av de faktiske forholdene.

Når tjenestemannen har meldt fra om hendelsen, trer hovedvernombudet inn i bildet. Dette ombudet har ansvar for å vurdere saken og eventuelt gi en uttalelse. Dette er et viktig skritt for å sikre at alle aspekter av saken er vurdert, inkludert eventuelle sikkerhetsrisikoer.

Parallelt med dette kan en jurist vurdere sakens juridiske aspekter. Dette er en viktig del av prosessen, da det kan være kompliserte juridiske spørsmål som må avklares. Juristens vurdering sendes til institusjonens leder eller dennes stedfortreder.

Institusjonens leder har det overordnede ansvaret for saken. Det er lederens oppgave å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før en avgjørelse tas. Dette inkluderer å innhente uttalelser fra alle involverte parter, inkludert beboeren som saken angår. Lederen må også vurdere om det er nødvendig å innhente en juridisk vurdering.

Når alle disse trinnene er gjennomført, tar lederen den endelige avgjørelsen om hvorvidt det skal gis opplysninger om et straffbart forhold eller anmeldelse til politiet. Denne avgjørelsen dokumenteres og sendes til regiondirektøren for endelig behandling.

Det er også viktig å merke seg at ansatte har taushetsplikt, og at denne taushetsplikten kan oppheves i visse tilfeller. Dette er en komplisert prosess som involverer Fylkesmannen og eventuelt retten.

Gjennom denne prosessen sikres det at alle relevante aspekter av saken er vurdert, og at avgjørelsen som tas er så godt informert som mulig. Dette er avgjørende for å opprettholde institusjonens integritet og for å sikre at rettferdige og effektive avgjørelser tas.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

18. desember 2023 av advokatwulff

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Barnevernsloven kapittel 17: Statlig tilsyn – Styrking av rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet

14. desember 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barns rettigheter, barnevernet, barns beste, beskyttelse mot vold, omsorgssvikt, kommunens ansvar, barnevernstjenestens ansvar, forebygging av atferdsproblemer, samordning av tjenestetilbud, endringer i barnevernsloven, rettferdig barnevern, effektivt barnevern, barnevernshistorie, barnevernssystemet, juridisk rammeverk, barns trivsel, trygghet for barn, samfunnsmessige endringer, rettssikkerhet i barnevernet, omsorgsovertakelse, institusjonsplassering, barnevernsprinsipper, barnets velferd, barnevernsreform, beskyttelse mot overgrep, ansvar og oppgaver i barnevernet, barn og familier, barnevern i samfunnet, barnevern i praksis.

I kapittel 17 av barnevernsloven finner vi bestemmelser som regulerer det statlige tilsynet med både kommunalt og statlig barnevern. Dette tilsynet spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samtidig som det bidrar til å styrke tilliten i befolkningen til denne viktige sektoren.

En ny bestemmelse introduseres i dette kapitlet, som tydelig beskriver formålet med det statlige tilsynet (§ 17-1). Formålet formuleres på en måte som understreker to sentrale aspekter: styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samt styrking av tilliten fra befolkningen.

Rettssikkerheten til de involverte, enten det er barn, foreldre eller andre berørte parter, er av største viktighet. Det statlige tilsynet har som mål å sikre at de rettslige rammene og prosedyrene følges, og at alle involverte parters rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte. Dette er særlig viktig når det kommer til beslutninger som kan påvirke barnas liv og fremtid.

Samtidig er kvaliteten i barnevernet av essensiell betydning. Ved å gjennomføre systematiske tilsyn og evalueringer, kan man identifisere områder der det er behov for forbedringer, og dermed sikre at barn og familier mottar den hjelpen og støtten de trenger på en adekvat måte. Dette bidrar til å heve standarden for tjenestene som tilbys innen barnevernet.

Å styrke tilliten i befolkningen er også en vesentlig del av formålet med det statlige tilsynet. Når samfunnet har tillit til at barnevernet opererer på en rettferdig og profesjonell måte, blir det enklere å engasjere seg og samarbeide for å fremme det overordnede målet: å sikre barns trygghet, trivsel og velferd.

Statlig barnevernsmyndighet: En oversikt over kapittel 16 i Barnevernsloven

7. desember 20237. desember 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven kapittel 16, Statlige barnevernsmyndigheters ansvar, Bufetats rolle og forpliktelser, Velferd og beskyttelse for barn og familier, Forutsigbarhet i Bufetats tjenester, Differensiert tiltaksapparat, Bistandsplikt i barnevernet, Samarbeid mellom Bufetat og kommunene, Saksbehandling i Bufetat, Effektiv kommunikasjon i barnevernet, Rammene for betalingsansvar, Barneverns- og helsenemnda, Økonomiske forhold i barnevernet, Smidig samhandling i barnevernet, Krav til Bufetat om praksisstudenter, Kompetansebygging i barnevernet, Erfaringsdeling i barnevernet, Neste generasjon fagfolk i barnevernet, Forberedelse på barnevernsfeltets utfordringer, Barnevernets lovfestede ansvar, Statens bidrag til barnevernet, Lovens betydning for barn og familier, Bufetats rolle i velferdsbeskyttelse, Lovens presiseringer om Bufetats tjenester, Tiltaksapparat i barnevernet, Forskriftshjemmel i barnevernet, Samarbeid mellom Bufetat og kommuner, Rettferdige prosedyrer i barnevernet, Smidig samhandling i barnevernet, Praksisstudenter i Bufetat, Kompetansebygging i barnevernet, Erfaringsoverføring i barnevernet, Forberedelse på barnevernsarbeid.

Barnevernsloven kapittel 16 bringer fokus til statlige barnevernsmyndigheters ansvar og oppgaver. Dette kapittelet legger rammeverket for Bufetats rolle og forpliktelser, og gir et viktig innblikk i hvordan staten bidrar til å sikre velferd og beskyttelse for barn og familier.

Den nye loven gir presiseringer som fremmer økt forutsigbarhet når det gjelder Bufetats tjenester og tiltak. Det er tydelig lovfestet at Bufetat skal ha et tilgjengelig og godt differensiert tiltaksapparat, noe som er avgjørende for å oppfylle bistandsplikten (§ 16-3). Dette styrker Bufetats evne til å møte en rekke ulike behov blant barn og familier.

En vesentlig ny bestemmelse gir departementet forskriftshjemmel til å utforme retningslinjer for saksbehandlingen i Bufetat, spesielt med vekt på samarbeidet mellom Bufetat og kommunene (§ 16-3). Dette viser viktigheten av effektiv kommunikasjon og samhandling mellom ulike nivåer av barnevernssystemet.

Loven klargjør rammene for Bufetats betalingsansvar når saker behandles i barneverns- og helsenemnda (§ 16-5). Dette gir nødvendig klarhet i økonomiske forhold og sikrer at rettferdige prosedyrer følges. Denne bestemmelsen legger til rette for en smidig samhandling mellom Bufetat og nemnda.

Det er også stilt krav til Bufetat om å ta imot praksisstudenter (§ 16-3). Dette er en positiv utvikling som fremmer kompetansebygging og overføring av erfaringer til neste generasjon fagfolk innen barnevernsfeltet. Det sikrer at kommende ansatte er godt forberedt på utfordringene som møter dem.

Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver i barnevernsloven

30. november 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven kapittel 15, kommunens ansvar i barnevern, barnevernstjenestens oppgaver, forebygging av omsorgssvikt, samarbeid i barnevern, individuell plan i barnevern, barnevernstjenestens akuttberedskap, private tjenesteytere i barnevern, kompetansekrav i barnevern, veiledning i barnevernstjenesten, praksisstudenter i barnevern, ansvar i forebyggende arbeid, barns beste i barnevern, barnevernsreformen, barn og familier i barnevern, kommunestyrets rolle i barnevern, samarbeidsplikt i barnevern, helhetlig forebyggende arbeid, samordning av tjenestetilbud, barnevernstjenestens rolle, barns rettigheter i barnevern, ansvar for enkeltsaker i barnevern, kompetanse i barnevernstjenesten, akuttberedskap i barnevern, private fosterhjem i barnevern, mastergrad i barnevern, overgangsordning i kompetansekrav, veiledning for ansatte i barnevern, praksisopplæring i barnevern.

Barnevernslovens kapittel 15 bringer sammen de essensielle retningslinjene for kommunenes og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver, samtidig som det inkluderer viktige organisatoriske bestemmelser. Dette kapittelet er en sentral del av loven, som legger grunnlaget for et effektivt og rettferdig barnevernssystem.

En vesentlig endring er tydeliggjøringen av at det er kommunens ansvar, ikke barnevernstjenestens, å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (§ 15-1). Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, i samsvar med 3-1 i barnevernloven av 1992. Kravet om at kommunestyret selv skal utarbeide en plan for forebyggende arbeid, understreker viktigheten av systematisk innsats på dette området.

Kommunestyret skal ta beslutninger om barnevernstjenestens rolle innenfor forebyggende arbeid, i tillegg til de oppgavene som allerede ligger i barnevernsloven. Den nye loven presiserer samarbeidsplikten og kommunens ansvar for å samordne tjenestetilbudet for hvert enkelt barn (§ 15-8). Dette inkluderer en tydelig plikt til samarbeid utover enkeltsaker, og en harmonisering av regler for individuell plan. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. august 2022, i samsvar med §§ 3-2 og 3-2a i barnevernloven av 1992.

Loven styrker også barnevernstjenestens ansvar etter loven (§ 15-3). En ny bestemmelse lovfester at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap. Dette er en viktig endring som sikrer rask respons og handling i akutte situasjoner som berører barns sikkerhet og velferd.

Den nye loven gir kommunene adgang til å benytte private tjenesteytere, men samtidig innføres et forbud mot bruk av private tjenesteytere for visse oppgaver (§ 15-7). Videre er det lovfestet at barnevernstjenesten ikke har tillatelse til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere (§ 15-7).

En betydelig styrking av det kommunale barnevernet er innføringen av krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning for personell som skal utføre visse kjerneoppgaver i barnevernstjenesten (§ 15-6). Denne bestemmelsen vil gjelde fra 2031, og en overgangsordning tillater oppfyllelse av kravet gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring. Det er også åpning for midlertidige dispensasjoner og varige unntak fra kravet om mastergrad.

For å forberede nyutdannede på de utfordrende oppgavene i barnevernstjenesten, lovfestes det krav om veiledning for ansatte i tjenesten, i tillegg til at kommunen skal ta imot praksisstudenter (§ 15-2). Dette tiltaket sikrer en jevn og kvalifisert arbeidsstyrke som kan håndtere ulike situasjoner og utfordringer på en kompetent måte.

Håndtering av straffbare forhold i omsorgssentre

27. november 2023 av advokatwulff

barnevern, taushetsplikt, anmeldelse, politiet, risikovurdering, forebyggende tiltak, beboers situasjon, gjentakelsesfare, faglig forsvarlig, individuell vurdering, arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet, alvorlig skade, helse, barnevernloven, straffbart forhold, omsorgssentre, etiske dilemmaer, rapporteringsplikt, plasseringstid, plasseringsgrunnlag, voldsutøvelse, trusler, psykisk helse, fysisk skade, alternative tiltak, forklaringsplikt, rettssak, fornærmede, konkrete vurderinger

I barneverninstitusjoner og omsorgssentre står man ofte overfor komplekse og sensitive situasjoner som kan involvere straffbare forhold. I slike tilfeller er det avgjørende å ha klare retningslinjer for når det er nødvendig og etisk forsvarlig å bryte taushetsplikten og rapportere til politiet.

I henhold til barnevernloven § 6-7 er det to hovedkriterier for å vurdere om opplysninger om straffbare forhold skal gis til politiet. Det første kriteriet er om det er nødvendig for å fremme institusjonens eller omsorgssenterets oppgaver. Det andre kriteriet, som vi skal fokusere på her, er om det er nødvendig for å “forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse”.

For å ta en informert beslutning, må man foreta en grundig risikovurdering. Dette inkluderer å vurdere beboerens alder, plasseringsgrunnlag og plasseringstid, samt eventuelle særlige forhold som kan ha betydning for anmeldelsen. Det er også viktig å vurdere om det foreligger en fare for gjentakelse av straffbare forhold, og om situasjonen tidligere er blitt håndtert på en adekvat og faglig forsvarlig måte.

I tillegg til disse momentene, må man også vurdere handlingens grovhet. Er trusselen om vold så alvorlig at den i seg selv utgjør en fare for liv eller alvorlig skade for noens helse? Er trusselen så reell at det er nødvendig med politianmeldelse for å hindre at den settes ut i livet?

Det er også viktig å vurdere om det finnes alternative tiltak til å gi opplysninger eller anmeldelse til politiet. Kan situasjonen håndteres internt i institusjonen på en måte som ivaretar alle parters sikkerhet og helse?

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å ta hensyn til forhold knyttet til fornærmede, spesielt hvis det er snakk om en annen beboer i institusjonen. Dette kan for eksempel være relevant hvis det er forklaringsplikt ved en eventuell rettssak.

Det er viktig å merke seg at alle disse vurderingene må være konkrete og individuelle. Det er ingen “one-size-fits-all”-løsning, og det krever en høy grad av faglig skjønn. Det er også viktig å dokumentere vurderingsprosessen nøye, da dette kan være avgjørende i eventuelle senere juridiske prosesser.

Behandling av saker i barneverns- og helsenemnda: Nye retningslinjer og endringer i barnevernsloven

23. november 2023 av advokatwulff

barnevernsloven kapittel 14, barnevernshelsenemnda, rettssikkerhet i barnevern, barnevernsbehandling, sakshåndtering barnevern, barnevern advokat, effektiv sakshåndtering, barnevern akuttvedtak, barns rettigheter i barnevern, barnevernsavgjørelser, barnevern og høyesterett, barnevern lovendringer, barnevernsnemnda, behandling av barnevernssaker, barnevern og familiebånd, barns medvirkning i barnevern, rettigheter for private parter i barnevern, barnevern og juridisk representasjon, barnevern og rettferdighet, foreldres rettigheter i barnevern, barnevern og barnets stemme, barnevern og akuttvedtak klage, behandling av klager i barnevern, barnevern og sakshåndtering, barns beste i barnevern, barnevern og barns involvering, barnevern og nemndas uavhengighet, barnevern og upartiskhet, endringer i barnevernslovgivning, barnevern og rettighetsforskrift

En hjørnestein i barneverns- og helsenemndas funksjon er dens uavhengighet og upartiskhet. Dette prinsippet er nå tydelig lovfestet i § 14-1. Dette sikrer at nemndas avgjørelser er grunnlagt på objektive og rettferdige vurderinger.

En balanse mellom rask behandling av saker og forsvarlig saksbehandling er essensiell. Den oppdaterte lovgivningen, spesifisert i § 14-6, setter klare krav til at sakene skal håndteres så effektivt som mulig uten å gå på kompromiss med kvaliteten på saksbehandlingen.

En ny forskriftshjemmel, § 14-7, introduserer muligheten for departementet å utvelge en gruppe advokater som kan oppnevnes for private parter. Dette bidrar til å sikre at rettssikkerheten opprettholdes ved å tilby kvalifisert juridisk representasjon.

Den nye loven stiller klare føringer for barnevernstjenesten når det gjelder å legge frem en begjæring som gir tilstrekkelig grunnlag for forsvarlig saksbehandling. Dette inkluderer en grundig redegjørelse for kravene fra både EMD og Høyesterett. Samtidig legges det vekt på nødvendigheten av å inkludere vurderingen av familiebånd i nemndas vedtak, som spesifisert i §§ 14-9 og 14-20.

En ny bestemmelse, § 14-23, åpner for mer grundig behandling av klager over akuttvedtak ved å tillate behandling gjennom ordinær nemnd i spesielle tilfeller. Dette trinnvise tilnærmingen sikrer at avgjørelsene er veloverveide og informerte.

Lovendringene understreker barns rett til å forklare seg direkte til nemnda, slik som presisert i § 14-13. Dette gir barnet en stemme i prosessen og fremmer en mer inkluderende og rettferdig beslutningstaking.

Endringene gir en større adgang til å behandle saker som involverer foreldrenes felles barn sammen. Denne utviklingen, beskrevet i § 14-11, kan bidra til en mer helhetlig og koordinert tilnærming til saker som berører familier i ulike kontekster.

Når kan barnevernet dele informasjon?

20. november 2023 av advokatwulff

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

Foreldrenes ressurser og utfordringer: En vurdering av betydningen for samværsordningen

17. november 2023 av advokatwulff

foreldre ressurser og utfordringer, samværsvurdering, barnevernstjenesten, barnets beste, omsorgsovertakelse, samværsordning, foreldrenes situasjon, samværskartlegging, hjelp og veiledning, barnevernssaker, samvær med barn, foreldreinvolvering, barnets rettigheter, samværsprosessen, barnets trygghet, ressursvurdering, utfordringsvurdering, barnevernsundersøkelse, samværsplanlegging, foreldresynspunkter, samarbeid i barnevern, vurdering av samvær, barnets trivsel, samværsforhold, samværsproblemer, foreldreansvar, barnets omsorgspersoner, samværsrutiner, barnevernstiltak, samværsresultater.

Når det kommer til samværsordninger i barnevernssaker, er det avgjørende å vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer nøye. Dette er en kompleks og sensitiv prosess som krever grundig kartlegging og dokumentasjon. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av foreldrenes ressurser og utfordringer for samværsordningen og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere denne vurderingen.

Kartlegging av foreldrenes ressurser og utfordringer

Barnevernstjenesten har ansvaret for å undersøke og vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan påvirke samværsordningen. Dette krever grundig innsamling av informasjon fra ulike kilder. Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider med relevante instanser og personer for å få et helhetlig bilde av foreldrenes situasjon.

Noen av de sentrale temaene som må kartlegges inkluderer:

Foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær: Barnevernstjenesten må identifisere de positive elementene og ressursene som foreldrene kan bidra med i samværet med barnet.
Årsaken til omsorgsovertakelsen: Det er viktig å forstå hvorfor omsorgsovertakelsen skjedde og vurdere om de samme utfordringene fortsatt er relevante for samværet.
Tiltak før omsorgsovertakelse: Hvis det har vært forsøkt tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, må resultatene av disse tiltakene vurderes.
Foreldrenes forståelse av samvær: Barnevernstjenesten må også undersøke hvordan foreldrene oppfatter begrepet samvær og hva de anser som gode samværsforhold for barnet.
Behov for hjelp og veiledning: Til slutt må barnevernstjenesten vurdere foreldrenes behov for hjelp og veiledning for å sikre at samværsordningen blir så trygg og positiv som mulig.

Innhenting av informasjon

For å få et fullstendig bilde av foreldrenes ressurser og utfordringer, er det viktig å innhente informasjon fra ulike kilder. Dette kan inkludere helsepersonell, skolepersonell, psykologer, og andre som har hatt kontakt med familien. Barnevernstjenesten bør også oppfordre foreldrene til å komme med forslag til personer som kan gi informasjon om deres situasjon.

Videre vurdering og dokumentasjon

Etter at all relevant informasjon er samlet inn, må barnevernstjenesten nøye vurdere hvordan foreldrenes ressurser og utfordringer påvirker samværsordningen. Dette innebærer å veie opp styrkene mot utfordringene og vurdere om det er behov for spesifikke tiltak for å sikre et trygt og positivt samvær.

All vurdering og dokumentasjon skal være grundig og objektiv, og det er viktig å sikre at beslutningene som tas er til barnets beste.

Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

16. november 2023 av advokatwulff

taushetsplikt, opplysningsplikt, adgang til å gi opplysninger, barnevernsloven kapittel 13, regler om taushetsplikt, opplysningsdeling i barnevernet, offentlige myndigheter og opplysninger, taushetspliktregelverk, barnevernsmyndigheter, personopplysninger, behandling av opplysninger, personvern i barnevernet, rettssikkerhet i barnevernssaker, deling av opplysninger, taushetsplikthåndtering, taushetsplikt og samarbeid, opplysningsplikt i barnevernssaker, barnevernstjenestens ansvar, barnevernslovgivning, rettigheter og plikter i barnevernet, taushetsplikt og personvern, taushetsplikt og offentlige instanser, opplysningsutveksling i barnevernet, taushetspliktretningslinjer, informasjonsdeling mellom instanser, taushetsplikt i praksis, personvernregler i barnevernet, taushetsplikt og barnets beste, barnevernets rolle i opplysningsdeling, taushetsplikthåndtering i barnevernet, barnevernet og personvernlovgivning

I det trettende kapittelet av barnevernsloven finner vi en betydningsfull samling av regler som omhandler taushetsplikt. Målet med denne samlingen er å tilrettelegge for enklere forståelse av regelverket og dermed gjøre det mer brukervennlig i praksis.

Her blir barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheters mulighet til å dele opplysninger med andre offentlige instanser fremhevet og klarlagt. Denne muligheten er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine viktige oppgaver i hver enkelt sak, og det er derfor viktig at retningslinjene for dette er klare.

En ny bestemmelse tar for seg behandling av personopplysninger, noe som er essensielt i vår moderne digitaliserte tid. Denne bestemmelsen (§ 13-6) bidrar til å sikre at personvernet ivaretas og at informasjonen som deles er i tråd med gjeldende personvernlover.

Kort sagt, dette kapittelet utgjør en viktig del av barnevernsloven, da det legger føringer for hvordan taushetsplikt og deling av opplysninger skal håndteres. Gjennom en bedre struktur og klargjøring av retningslinjer, blir det enklere å forstå og følge disse viktige reglene. Dette bidrar til å styrke barns og familiers rettssikkerhet i barnevernssaker, samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet for barnevernstjenesten til å samarbeide med andre myndigheter til det beste for barnets beste.