barnevernsaker

Barnets rett til å velge tillitsperson

av
Hva er barnets rolle i valg av tillitsperson?, Hvem kan være barnets tillitsperson i barnevernet?, Hvilke kriterier må en tillitsperson oppfylle?, Hvorfor er tillitspersonens alder viktig?, Hva gjør barnevernstjenesten hvis de anser en tillitsperson som uegnet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernet?, Hvordan skal tillitspersonen støtte barnet i saksbehandlingen?, Hvilken informasjon skal tillitspersonen få fra barnevernstjenesten?, Hva er tillitspersonens ansvar i rettslige prosesser?, Hvilken rolle spiller tillitspersonen i barnets medvirkning i barnevernet?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å ivareta barnets interesser?, Hva er tillitspersonens oppgave når barnet skal uttrykke sine meninger?, Hvordan skal tillitspersonen forholde seg til barnets ønsker og meninger?, Hva er forskjellen mellom tillitspersonens rolle og barnevernstjenestens rolle?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å bygge tillit mellom barnet og barnevernet?, Hva er hensikten med å velge en tillitsperson for barnet i barnevernet?, Hvordan sikrer barnevernet at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvorfor kan ikke barnets foreldre være tillitsperson?, Hvilken informasjon må tillitspersonen få før de går inn i saken?, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets opplevelse av saken?, Hva gjør barnevernet hvis barnet ikke ønsker å ha en tillitsperson?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet under prosessen?, Hva er tillitspersonens rolle i å gi barnet en stemme?, Hvordan bidrar tillitspersonen til å sikre barnets rettigheter?, Hvilke kvalifikasjoner må en tillitsperson ha?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ikke påvirker barnets meninger?, Hva er tillitspersonens oppgaver og ansvar i møte med barnevernet?, Hva skjer hvis barnet ønsker en tillitsperson som barnevernet anser som uegnet?, Hvorfor er tillitspersonens nøytralitet viktig?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets rettssikkerhet?, Hvordan kan barnevernet dokumentere barnets valg av tillitsperson?, Hva er barnets rettigheter i valg av tillitsperson i barnevernet?, Hva er tillitspersonens oppgave hvis barnet har spørsmål om saken?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til at barnet føler seg trygg i møte med barnevernet?, Hvorfor er tillitspersonens rolle viktig for barnets medvirkning?, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at barnet forstår betydningen av en tillitsperson?, Hvilke spørsmål kan tillitspersonen hjelpe barnet med å stille i møte med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets rettigheter i saksbehandlingen?, Hva gjør tillitspersonen hvis de oppdager uoverensstemmelser mellom barnets ønsker og barnevernets beslutninger?, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er informert om barnets rettigheter og behov?, Hva er tillitspersonens rolle i å sikre barnets deltakelse i saksbehandlingen?, Hvilken støtte kan tillitspersonen tilby barnet hvis det føler seg overveldet av sakens kompleksitet?, Hvilken veiledning kan barnevernet gi til tillitspersonen for å sikre en god prosess?, Hvordan kan barnevernet bidra til å bygge tillit mellom tillitspersonen og barnevernet?, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet har vanskeligheter med å uttrykke seg?

I barnevernets arbeid med å ivareta barns rettigheter og behov, spiller valget av tillitsperson en vesentlig rolle. Ifølge forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barnet rett til å velge sin egen tillitsperson, med visse unntak.

§ 8 i forskriften fastslår at barnet selv har rett til å velge tillitsperson, med mindre barnevernstjenesten har saklige grunner til å anse den valgte personen som uegnet. Det er også en forutsetning at tillitspersonen er over 18 år, og barnets foreldre kan ikke fungere som tillitsperson.

Dersom barnevernstjenesten mener at en foreslått tillitsperson ikke er egnet, må dette dokumenteres grundig i henhold til forskriftens bestemmelser.

Når tillitspersonen er valgt, påligger det barnevernstjenesten å informere vedkommende om sine oppgaver og funksjon. Tillitspersonen skal være en trygghet og støtte for barnet gjennom hele prosessen. Ved å være barnets stemme, kan tillitspersonen bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av egen situasjon blir tydelig og ivaretatt.

Det er viktig å understreke at tillitspersonen ikke skal uttrykke egne meninger eller vurderinger. Deres rolle er å være en nøytral støttespiller for barnet, uten noen formell innflytelse på saksbehandlingen eller rettslige prosesser. Det betyr også at tillitspersonen ikke har krav på økonomisk kompensasjon for sitt engasjement.

Samlet sett utgjør valget av tillitsperson en viktig del av barnevernets arbeid med å sikre barnets rettigheter og behov, og denne ordningen bidrar til å styrke barnets stemme og involvering i saker som angår dem.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

av
Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hva er omfanget av barnets rett til deltakelse?

av
barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, barns deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosesser, barnets perspektiv, barnets beste, barnets autonomi, barnevernsaker, medvirkningsprosess, samtaleprosess, barn og loven, barns involvering, barns stemme, barnevernsmyndigheter, barn og helsenemnda, barns psykiske helse, rett til informasjon, barnefamilier, barns trivsel, balanse, foreldrekonflikter, barns ønsker, barnevernstiltak, barnefaglig vurdering, barn og samfunnet, barnets utvikling, barnets rettighetsvern, barnets ve og vel.

I den foregående bloggposten diskuterte vi formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet og viktigheten av å finne balansen mellom å styrke barnets stemme samtidig som vi beskytter deres interesser og velvære. Nå er det på tide å se nærmere på virkeområdet til denne forskriften, og hvordan den påvirker saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda.

§ 2 i forskriften fastslår klart at forskriften gir utfyllende regler om barnets rett til medvirkning i saker etter barnevernsloven. Dette betyr at forskriften er spesifikt utviklet for å sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i de prosessene som omhandler deres velferd og rettigheter.

Men hva med virkeområdet? Hvem er forpliktet til å følge forskriften, og når gjelder den?

Forskriften gjelder for barneverns- og helsenemnda. Dette innebærer at de instansene som har ansvar for å behandle saker knyttet til barnevern, er bundet av forskriftens bestemmelser. Dette er en viktig steg i riktig retning for å sikre konsistens og standardisering i hvordan barns medvirkning blir håndtert.

Likevel er det en viktig merknad: bestemmelsene i kapittel 2 gjelder så langt de passer. Dette innebærer at forskriften ikke kan anvendes ukritisk i alle tilfeller. Det er nødvendig å vurdere hver sak individuelt og avgjøre i hvilken grad bestemmelsene i forskriften er relevante og hensiktsmessige for den spesifikke situasjonen.

Videre, når en sak behandles i samtaleprosess, kommer samtaleprosessforskriften inn i bildet. Dette betyr at det er spesifikke regler og bestemmelser om medvirkning som skal følges når en sak behandles i en samtaleprosess. Dette er viktig for å sikre en adekvat og hensiktsmessig tilnærming til medvirkning i denne konteksten.

Så, hva kan vi konkludere med når det gjelder omfanget av barnets rett til deltakelse i barneverns- og helsesaker? Forskriften gir klare retningslinjer og forpliktelser for barneverns- og helsenemnda, men det er viktig å huske på at hver sak er unik. Det kreves skjønn, omsorg og en nøye vurdering av hva som er i barnets beste interesse i den konkrete situasjonen.

Forskriften legger grunnlaget, men det er opp til de som jobber innenfor barnevernet og helsesektoren å sørge for at barnets medvirkning blir en realitet som styrker deres rettigheter og velvære. Det er en utfordrende oppgave, men en som er avgjørende for å sikre en rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i barnevernet.

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet: Hvor langt strekker seg barnets rett til deltakelse?

av
barns medvirkning, barnevernet, barns rettigheter, deltakelse, barnevernsprosess, rettssikkerhet, beslutningsprosess, barnets perspektiv, barnets beste, modenhet, barns interesser, barns ønsker, barnevernsaker, medvirkningsprosess, balanse, barnefaglig vurdering, barnevernstiltak, barns stemme, barneombudet, foreldrekonflikter, barnets involvering, barn og loven, barns deltakelsesrett, rett til informasjon, barns autonomi, barnevernsmyndigheter, barns psykiske helse, barns trivsel, barnevernstjenesten, barnefamilier.

Barnets medvirkning og innflytelse i barnevernet er en avgjørende faktor for å sikre deres rettigheter og velvære. Forskriften som er innført med det formålet å styrke barnets stemme i kontakt med barnevernet, bringer opp spørsmål om hvor langt denne medvirkningen faktisk kan gå.

Formålet med forskriften er klart og tydelig formulert: å styrke barnets medvirkning og innflytelse. Dette skal skje gjennom hele prosessen, fra første kontakt med barnevernet til eventuelle avgjørelser som blir tatt. På overflaten ser dette ut som et stort skritt mot å ivareta barnets rettigheter og sikre at deres perspektiv blir hørt og vurdert grundig.

Men hvor går grensen for barnets medvirkning? Er det mulig å overdrive dette og potensielt sette barnet i en posisjon der de må ta avgjørelser som de ikke er modne nok til å forstå? Det er viktig å balansere barnets rett til deltakelse med behovet for beskyttelse og veiledning.

Medvirkning i barnevernet skal styrke barnets rettssikkerhet, men det kan også føre til utfordringer. Hvordan sikrer vi at barnet ikke blir brukt som en brikke i en konflikt mellom voksne? Hvordan sørger vi for at barnets interesser alltid er i forkant av alt annet?

En viktig faktor å vurdere er barnets alder og modenhet. Det er klart at eldre barn i stand til å forstå konsekvensene av beslutninger i større grad bør inkluderes i prosessen. Men hva med de yngre barna? Hvordan skal vi involvere dem på en måte som er meningsfull for dem, samtidig som det ikke legger unødig press på dem?

Det er også viktig å ta hensyn til at barn kan ha ulike ønsker og behov. Noen barn kan være mer selvsikre og uttrykksfulle, mens andre kan være mer tilbakeholdne. Det er derfor nødvendig med en skreddersydd tilnærming som tar hensyn til hvert barns individuelle behov.

I tillegg må vi sørge for at barnets medvirkning ikke bare er symbolsk. Det er ikke nok å gi dem en stemme hvis den stemmen ikke blir hørt eller tatt på alvor. Barnevernet må legge til rette for en aktiv og meningsfull deltakelse der barnets perspektiv blir grundig vurdert og integrert i beslutningsprosessen.

Så, hvor langt strekker seg barnets rett til medvirkning i barnevernet? Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt, og det er ingen universell oppskrift. Det krever nøye avveining, skjønn, og en individuell tilnærming til hvert enkelt barn og sak.

Det viktigste er at vi aldri glemmer at formålet med forskriften er å beskytte barnets beste. Barnets medvirkning skal være et verktøy for å oppnå dette målet, og det bør alltid være vårt overordnede fokus når vi vurderer hvor langt barnets rett til deltakelse skal strekke seg i barnevernet.

Hva er Samtaleprosess i Barnevern og helsenemnden?

av
Samtaleprosess, barnevernloven, fylkesnemndene, frivillig behandling, konfliktløsning, rettslig rådgivning, barns rettigheter, juridisk representasjon, sakkyndig rolle, barnevernsaker, barns beste, fylkesnemndsprosedyrer, regler for samtaleprosess, rettssikkerhet, barnefordeling, barneadvokat, barnevernsadvokat, advokattjenester, barnevernssak, rettshjelp, fylkesnemndsmøter, juridisk veiledning, barns medvirkning, beskyttelse av barn, barneomsorg, barnevernspolitikk, advokatbistand, konflikthåndtering, familierett, barnets beste prinsipp.

Samtaleprosess, som et alternativ til tradisjonell saksbehandling, utgjør en frivillig tilnærming til behandling av saker i barnevern og helsenemnd. Hovedmålet med denne metoden er å nøye kartlegge de faktiske forholdene og eventuelle konfliktemner som oppstår i saker, samtidig som den søker å forbedre kommunikasjonen mellom involverte parter. Samtaleprosessen har som siktemål å legge til rette for midlertidige løsninger og, i noen tilfeller, en fullstendig eller delvis løsning av saken.

Regelverket som styrer Samtaleprosess

Samtaleprosessens regelverk er beskrevet i barnevernsloven, nærmere bestemt § 14-14. Dette gir fylkesnemndene rettslig forankring og retningslinjer for å kunne bruke samtaleprosess som en behandlingsmetode for saker innenfor sitt mandat.

Den sakkyndiges rolle i Samtaleprosess

Barnevern og helsenemnd har myndighet til å utnevne en sakkyndig for å bistå i gjennomføringen av samtaleprosessen. Den sakkyndige har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Vedkommende er til for å støtte nemndlederen under samtalemøtene og kan også få i oppgave å observere og gi veiledning til partene når midlertidige ordninger blir prøvd ut. Denne sakkyndige tilfører nemnda viktig barnefaglig kompetanse og bidrar dermed til å sikre en helhetlig forståelse av saken.

Sakkyndig samtale med barn og involverte parter

I tillegg til deltakelse i selve samtalemøtet, kan den sakkyndige også bli bedt om å ha samtaler med barnet og de involverte partene i forkant av møtet. Dette bidrar til å sikre at alle relevante aspekter blir grundig vurdert, og at barnets perspektiv blir inkludert i beslutningsprosessen.

Deltakerne i Samtaleprosessen

Samtalemøtet i Samtaleprosessen inkluderer flere parter. Dette omfatter nemndlederen, den sakkyndige, de involverte partene (inkludert barn med partsrettigheter) og deres juridiske representanter.

Hva skjer hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke klarer å oppnå enighet i løpet av samtaleprosessen, vil saken følge de vanlige saksbehandlingsreglene som er etablert for barnevern og helsenemnd. I slike tilfeller kan den sakkyndige bli bedt om å utarbeide et notat som redegjør for det arbeidet som er gjort utenfor møtet. Det er viktig å merke seg at dette notatet ikke utgjør en vanlig sakkyndig rapport og er derfor ikke gjenstand for vurdering av Barnesakkyndig kommisjon.

Samtaleprosess er en verdifull tilnærming for å håndtere saker i Barnevern og helsenemnden som krever en mer dialogorientert tilnærming. Den gir muligheten for grundig undersøkelse og vurdering av saker, samtidig som den søker å oppnå enighet og beskytte barns interesser på best mulig måte. Regelverket og den sakkyndiges rolle er avgjørende elementer som sikrer en rettferdig og effektiv prosess.

Samtaleprosess i Nemnda mot Dialogprosess: Hva er Forskjellen?

av
samtaleprosess, dialogprosess, nemnda, barnevern, konfliktløsning, juridisk prosess, løsningsorientert tilnærming, forskjellen mellom samtaleprosess og dialogprosess, barneverntjenesten, lovverk i barnevernet, familie støtte, barnets beste, samarbeid i barnevernet, barnevernsaker, rettssikkerhet i barnevernet, samtalemetoder, dialog i konfliktløsning, effektive barnevernsmetoder, formelle og uformelle prosesser i barnevernet, involvering i barnevernsaker, åpen dialog, juridisk rådgivning, forståelse i barnevernet, kommunikasjon i barnevernet, advokaters rolle i barnevernet, prosessveiledning i barnevernet, emosjonell støtte i barnevernet, juridisk konfliktløsning, barnevernets arbeidsmetoder, veiledning for familier i barnevernet

Det er mange måter å løse problemer og konflikter på i barnevernet. To av disse metodene er samtaleprosess i nemnda og dialogprosess. Selv om de begge har som mål å løse konflikter og å hjelpe familier, er det viktige forskjeller mellom de to. La oss dykke inn i det og forstå hva som egentlig skiller disse to prosessene.

Samtaleprosess i Nemnda

Samtaleprosess i nemnda er en formell og juridisk tilnærming til konfliktløsning i barnevernet. Nemnda er en uavhengig instans som tar beslutninger i barnevernssaker, og som har en juridisk autoritet. Under en samtaleprosess, vil nemnda kalle inn de involverte partene for å høre deres syn på saken.

Det er viktig å merke seg at samtaleprosess i nemnda har et sterkt juridisk fundament. Dette betyr at utfallet av prosessen vil bli bestemt i stor grad av lover, forskrifter og juridiske prinsipper. Selve prosessen er også mer formell, og det er ofte mer fokus på juridiske spørsmål og bevis enn på dialog og forståelse mellom partene.

Dialogprosess

På den andre siden er dialogprosess en mer åpen og inkluderende metode for å løse konflikter. Den er basert på dialog og samarbeid mellom de involverte partene, og den er mer løsningsorientert i sin natur. Hovedmålet med dialogprosess er å skape en trygg og støttende atmosfære der alle parter kan uttrykke sine følelser, bekymringer og forventninger, og deretter arbeide sammen for å finne en løsning.

Dialogprosess verdsetter systematisk arbeid med kommunikasjon mellom barneverntjenesten, familien og barnet. Advokatene har en sentral rolle med å støtte familien og barnet i prosessen. Dette fokuset på løsningsorientert tilnærming gjennom dialog blir tydelig i alle faser av arbeidet.

Hva er Forskjellen?

Så, hva er forskjellen mellom samtaleprosess i nemnda og dialogprosess? Hovedforskjellen ligger i deres tilnærming til konfliktløsning og deres grunnleggende filosofi.

Samtaleprosess i nemnda er en mer formell og juridisk basert prosess. Den er mer opptatt av å overholde lovene og forskriftene, og fokuserer mer på juridiske spørsmål. Den gir en formell plattform for diskusjon, men mangler ofte den intimiteten og åpenheten som er nødvendig for dyp og meningsfylt dialog.

På den andre siden, dialogprosess fokuserer mer på dialog og samarbeid. Den gir en åpen og støttende atmosfære der alle parter kan uttrykke seg fritt, og deretter arbeider sammen for å finne en løsning. Denne

prosessen setter menneskene og deres behov og bekymringer i sentrum, og ikke bare lovene og forskriftene.

Det er viktig å merke seg at begge disse metodene har sine fordeler og ulemper, og at den beste metoden vil avhenge av situasjonen og behovene til de involverte partene.

Ved å forstå forskjellen mellom samtaleprosess i nemnda og dialogprosess, kan vi bedre forstå hvordan vi kan hjelpe familier og barn i barnevernet på den mest effektive og støttende måten.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon