barnevernsbeslutninger – Ny Barnevernslov

Barne- og familiedepartementets myndighet til å oppnevne utvalg av fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer etter barnevernsloven § 14-2, andre ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Sentralenheten får også ansvaret for å utarbeide vilkår for oppnevning av fagkyndige og fastsette godtgjøring og dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, talspersoner og sakkyndige i samtaleprosess innenfor eget budsjett.

Barne- og familiedepartementets myndighet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd enn den nemnda i det stedlige virkeområde som kommunen tilhører, jf. barnevernsloven § 14-1 tredje ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves departementets delegering av myndighet til Sentralenheten, slik det fremgår av vedtak datert 2. februar 2012, nummer 1490.

Bakgrunn for delegasjonen

Barnevernsloven, som er hjørnesteinen i det norske barnevernssystemet, gir myndighetene et bredt spekter av verktøy og ansvarsområder for å beskytte barns rettigheter og velvære. Blant disse myndighetene er Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Den nylige delegasjonen av myndighet fra Barne- og familiedepartementet til Sentralenheten er et resultat av en nøye vurdering av hvordan man kan forbedre effektiviteten og koordineringen av barnevernsoppgaver på nasjonalt nivå. Det er et skritt mot å sikre at beslutningene som tas, er i samsvar med lovens intensjoner og tar hensyn til barnets beste.

Hva innebærer delegasjonen?

Delegeringen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda omfatter to sentrale områder:

Oppnevning av medlemmer: Tidligere var det Barne- og familiedepartementet som hadde myndighet til å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til ulike nemnder innenfor barnevernsfeltet. Denne myndigheten er nå delegert til Sentralenheten. Dette gir Sentralenheten større ansvar for å sørge for at kompetente personer blir involvert i nemndenes arbeid.
Avgjørelse av nemndlokasjon: Barnevernsloven gir mulighet for at saker som involverer flere kommuner kan avgjøres av en annen nemnd enn den som hører til i kommunen der saken oppstår. Denne myndigheten er også delegert til Sentralenheten. Dette gir en mer sentralisert tilnærming til beslutninger om hvor saker skal behandles, noe som kan bidra til mer effektiv saksbehandling og ressursfordeling.

Hva betyr dette for barnevernssystemet?

Delegasjonen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda er en del av en bredere innsats for å styrke barnevernssystemet i Norge. Det er ment å sikre at beslutningene som tas, er faglig funderte og i tråd med lovens krav. Det gir også muligheten til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre koordinering av barnevernsoppgaver på nas

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at “barnets beste” er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at “barnets beste” ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at “barnevernets tiltak skal være til barnets beste”, og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Delegert myndighet til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov